Kantina ligger over gymsalen i psykiatriens F-bygg. En kan nå den via resepsjonen, eller via en diskret inngang ved garasjene. Kantina er åpen på hverdager fra klokken 10 til 13.
Inngangspartiet er pyntet med postere om ECT-behandling ved bipolar lidelse, reklame for bedriftsidretten og oppslag om rabattavtaler for ansatte. Dette gir et hjemmekoselig inntrykk. Selve innredningen står ikke helt i stil. Møblementet sier mer institusjon enn spisested, selv om stor takhøyde og gulv-til-tak-vinduer gir et mer eksklusivt preg. I enden av spisesalen (for det er vel strengt det det er), er det en stor scene. Scenen er med andre ord satt for stor matkunst.
På kantina på psykiatrisk klinikk har de valgt å prioritere ressursene til gode råvarer og personal på kjøkkenet, det er derfor ingen servitører som viser deg til bordet eller tar bestilling. Her er det bare å finne et bord som er ledig, for deretter å oppsøke selve matområdet. Konseptet er et slags eklektisk tasting-meny-smörgåsbord-buffet hvor en velger hva slags mat en vil ha, for deretter å få denne veid og prissatt. På den faste menyen, er det en rikholdig salatbar. I tillegg har en hver dag minst en dagens spesial - som regel varmretter. I dag bestod denne av kremet fiskesuppe. Som om det ikke var nok, har en også a la carte ferdigsmurte rundstykker/horn, et utvalg av type rislunsj, yoghurt etc., noen Fjordland-retter og en stor dessertmeny.
Kantina har ikke noe vinkart per se, da de ikke serverer alkohol (sannsynligvis en klok avgjørelse, da de fleste som spiser her er på jobb, eller er innlagt). De kan imidlertid by et rikt utvalg av ulike typer brus, melk, energidrikker, mineralvann og kaffe.
Denne dagen fristet mest klassikeren halvt horn med ost og skinke – på en seng av knitrepapir. Pepsi Max var et naturlig tilvalg. Til dessert ble det klassikeren berlinerbolle med vaniljekrem og en Japp (denne skandinaviske versjonen av sjokoladen Mars).
Maten serveres (les: hentes) i pappboks med lokk, mens desserten kom innpakket i hygienisk, men ikke så bærekraftig, plast - og nytes best på en papptallerken. Det finnes ekte stålbestikk til bespisning i kantina, mens treversjon er tilgjengelig for de som foretrekker å spise på avdelingen. Her har nok kantina noe å gå på - både hva gjelder det estetiske, og rent teknisk. Få spisehjelpemidler slår ekte tallerkener.
Bestillingen ble raskt og kyndig slått inn i systemet, av en smilende og kompetent kantinemedarbeider. Bra!
Prisen for gildet ble 95 kroner, noe som må sies å være veldig god valuta for pengene i disse dyrtidene.
Totalinntrykket av kantina, er at dette er bra. Smaken er uvanlig god for et sykehusspisested, og effektiv servering og betaling trekker opp. Samtidig er det litt å hente på det estetiske. «Vi spiser også med øynene», blir det sagt. Terningen triller derfor ned på en femmer denne gang. Jeg ser imidlertid at kantina på psyk absolutt har potensiale til å snuse på en sekser. Hva sier dere, kantina? Jeg kommer gjerne tilbake for ny anmeldelse - «Terningen er kastet».
Referanser:
1) https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/xgaWzp/medaljer-til-lokale-kokker-i-kokke-ol