Denne utgaven av regionutvalget har 6 representanter fra Rogaland, blant annet lederen. Jan Robert ble gjenvalgt som leder ved akklamasjon. Det var ingen motkandidater i denne omgang.
Som et ledd i Legeforeningens bærekraftprosjekt har også rammene til regionutvalget blitt betydelig strammere. Både tidligere regnskap og framtidig budsjett ble gjennomgått. Dersom regionutvalget skal klare å gjennomføre de oppgavene det legges opp til, møtene skal være fysiske (som ofte er best egnet når det er flere deltakere som ikke kjenner hverandre godt fra før) og en håper på fullt oppmøte, vil budsjettet bli rimelig stramt. Dette vil bli et tema på den årlige ledersamlingen til Legeforeningen.
Runden
På runden gikk de ulike lokalforeningene og yrkesforeningene gjennom saker som er aktuelle i deres område. Fastlegekrisen virker ikke å være løst på Vestlandet. Vestlandslegen var igjen tema. Optimismen er stor rundt denne ordningen i gamle Sogn og Fjordane fylke, og blant akademia i Bergen. Det er større skepsis i Rogaland. NMF-representanten i regionutvalget fortalte at medisinstudentene i Bergen i liten grad hadde fått informasjon om Vestlandslegen, og at hele konseptet virket noe diffust.
YLF fortalte om utfordringer rundt rekruttering og det å beholde leger. Et problem kan være leger som av ulike grunner har behov for tilrettelegging av arbeidsoppgaver, eller ønske/behov for redusert stilling. En opplever i liten grad at det er et godt rigget system for dette. Samtidig opplever en at sykehusleger kontaktes av både private aktører og andre helseforetak og tilbys tilrettelagte stillinger, «Nordsjøturnus» og generelt gull og grønne seddelbunker for å jobbe for dem.
Foretakstillitsvalgt fortalte om økonomisk usikkerhet rundt bygging av nye Stavanger Universitetssjukehus (et tema vi har hørt mye om). I Helse Bergen er det ønske om å bygge om store deler av Haukelandsområdet – noe som også krever betydelige økonomiske rammer. Et annet problem en jobber med (som for så vidt ikke gjelder vår region spesielt), er at ved stadig mer gren- og kvistspesialisering, mangler en mer generalistkompetanse på sykehusene.
Det er ca 140 avtalespesialister i Helse Vest-området, og ca 1200 nasjonalt. PSL lokalt er opptatt av dette med fryste hjemler, og av dette med felles henvisningsmottak. Dette testes jo per nå ut innen fagfeltet psykiatri. LIS1-utdanning innen avtalepraksis er noe en har jobbet med, men så langt har en ikke kommet i gang med dette.
Rogaland Legeforening er som tidligere opptatt av legers helse- og egenomsorg, NAV og HELFOs sanksjonering overfor enkeltleger, (under)finansering av spesialist – og primærhelsetjenesten i Rogaland, og Norges laveste antall avtalespesialister per innbygger (sammen med Finnmark).
NMF i Bergen har særlig to kjernesaker; Flere LIS1-stillinger og ønske om å fjerne karakterer på medisinstudiet.
Hordaland Legeforening har også fokus på egenomsorg og «Leger må leve»-kampanjen, og de forteller om et godt besøkt og engasjerende medlemsmøte rundt disse temaene.
Frysing av avtalehjemler
Leder av PSL Yngvild Hannestad og ass. fagdirektør i Helse Vest Ola Jøsendal var invitert for å diskutere saken om fryste hjemler i avtalespesialistordningen. Legeforeningen og Helse Vest er uenig om helseforetaket har mulighet for å fryse avtalehjemler – jfr rammeavtalen. Bakgrunnen for at en valgte å bestemme dette, var angivelig vanskeligheter med å rekruttere psykiatere - særlig i Helse Stavanger-området. Det kom fram flere eksempler på uønska konsekvenser av dette tiltaket. En kan få inntrykk av at avgjørelsen i Helse Stavanger-området ble tatt på relativt sparsomt grunnlag. Jeg utfordrer med dette administrasjonen i Helse Vest og Helse Stavanger til å komme med tilsvar til dette i Syd-Vesten.
Rehabiliteringstilbud i regionen – spesifikt Rogaland
Det har vært en anbudsprosess hvor leverandøren Rehabilitering Vest ble avvist av helseforetaket. Dette har vært ekstremt komplisert, ifølge Jøsendal. Men hva gjelder denne saken, mener Helse Vest at leverandøren ikke oppfylte de kravene som var stilt i anbudet. Dette gikk på at de manglet den formelle medisinske kompetansen som helseforetaket krevde.
Regionutvalget er bekymret for den generelle kapasiteten til slike tilbud i Rogaland. Som flere fastleger godt vet, krever ofte NAV at pasienter skal henvises til rehabilitering for at de skal kunne behandle pasienters søknad om uførestønad eller andre langvarige ytelser. Det foreligger ikke noen formalisert dialog mellom NAV og helseforetaket om hvilke krav NAV stiller til gjennomført behandling.
Helseforetaket har en strategi på sikt om å bygge opp egne rehabiliteringstilbud.
Egenandeler for pasienter som er innskrevet på sykehus
Folketrygdlovens §5-1 tilsier at pasienter som er i helseinstitusjon/sykehus og kontakter fastlege/avtalespesialist ikke kan utløse refusjon hos disse. Ola Jøsendal forteller at dette er en ikke-sak. «Alle vi som har vært sykehjemsleger vet hvordan dette fungerer. Hvis en pasient er innlagt i sykehjem og oppsøker annen lege, går hele regningen til institusjonen». Dette gjelder nok absolutt i disse tilfellene, men det spørs om det fungerer like bra ift sykehus. Eksempler på slike tilfeller, kan være pasienter langvarig innlagt DPS som oppsøker fastlege, pasienter innlagt for kreftbehandling som kontakter fastlege for sykmelding, eller når fastleger innkalles til tverrfaglige møter før pasienter utskrives f.eks. fra psykiatrien. Fagdirektøren tenker at det enkleste her vil være å endre lovverket.
HELFO stilte til møtet ved deres erfarne rådgiver Torill Nydal, som er ansvarlig for opplæring i HELFO. Nydal informerte om at det finnes et unntak for regelen, som tilsier at en kan delta på møter ifm inn- og utskrivelse, og fakturere HELFO for dette. Men, ved de andre tilfellene er det slik at helseforetaket skal faktureres for både egenandelen og refusjonsdelen.
HELFO ser at det er behov for å få ut informasjon om dette til sykehusene. Nydal tenker det er lite realistisk å få endret regelverket i overskuelig framtid. Dette fordi en slik regelendring hadde krevd at hele folketrygdloven og spesialisthelsetjenesteloven måtte endres.
Samme gjelder også for pasienter som er i sykehjem eller KAD (også ved vekselsopphold eller korttidsopphold). Da skal fastlegen/avtalespesialisten i så fall belaste kommunen for alt av egenandeler og refusjon, også evt. takst 1f.
Alle var enige om at regelverket er uhensiktsmessig, og at dette genererer mye unødig arbeid og administrasjon for både fastleger og helseinstitusjoner.
Veien videre
Utvalget avsluttet møtet med å definere saker til neste møte, på Sola Strand Hotell i april 2024. Det ser ut til at det skal bli bra engasjement i dette utvalget resten av perioden.