Over 70 engasjerte leger var påmeldt møtet. Vi var heldige å få besøk av leder av NAV Rogaland Arbeidsrådgivning Trond Nessa, sjeflege Marit Hermansen og fagansvarlig i NAV kontroll øst Helle Møller. Møtet var noe forkortet i tid, for at østlendingene skulle rekke et fly tilbake til Oslo.
Svett start
En miskommunikasjon hos hotellet medførte at det var rigget til møte i et lite og trangt lokale, innerst i en gang. Knapt 50 stoler var satt opp, og allerede da framstod rommet overmøblert. Hektisk aktivitet hos møteleder og personalet på hotellet, førte til at vi kunne flytte til det nydelige møterommet «Ellens utsikt» i stedet. Alt det tekniske fungerte, og en svett møteleder kunne ønske velkommen til det rekordstore publikummet.
Det faglige programmet
Første del av møtet bestod av innledninger ved de inviterte gjestene, som fortalte generelt om regelverk de forholder seg til, hvordan NAV kontroll får tips, og hvordan de følger opp disse og eventuelt sanksjonerer overfor leger.
Helle Møller fortalte at med ca. 30.000 yrkesaktive leger i Norge, har de ca. 100 kontrollsaker per år (hvorav 80-90 kommer som følge av tips). Tipsene kommer stort sett fra lokale NAV-kontor, men kan også komme fra rådgivende overleger, HELFO, statsforvalteren eller politi. I tillegg gjøres såkalte «risikobaserte» tilsyn/kontroller.
Ting som kontrolleres, kan typisk være bruk av L-takster, tidsbruk når NAV etterspør opplysninger eller erklæringer og «behandlers praksis når de skriver til NAV».
NAV gikk videre gjennom hvilke virkemidler som kunne brukes etter kontroll, og det framgikk at veiledning og dialog faktisk er aktuelle ting å forsøke. Folketrygdlovens §25-7 hjemler tap av retten til å praktisere for trygdens regning. I 2023 fikk 10 leger tap av denne retten, mens 7 fikk tildelt advarsel.
Trond Nessa, fra NAV Rogaland, hadde fokus på lokale forhold, og trakk fram at det generelt er godt samarbeid i vårt fylke. Samarbeidet med Rogaland Legeforening ble særlig nevnt. I Nessas avdeling er det 5 rådgivende leger, og en psykolog. NAV Rogaland har tilbud om undervisning og veiledning, til alt fra medisinstudenter og LIS1, til veiledningsgrupper og smågrupper. I tillegg har de siste året gjennomført kommunevise samarbeidsmøter, hvor lokalt NAV-kontor, kommuneoverlegen og tillitsvalgt har vært invitert.
Marit Hermansen fortalte om direktoratet og NAVs generelle organisering. Det jobber ca. 125 leger i NAV i dag. Hun innrømmet at verktøyene for kommunikasjon/informasjonsinnhenting er dårlige, og trakk fram rapporten som en arbeidsgruppe med blant annet leger fra NFA og AF hadde deltatt i. I denne kom det flere råd og anbefalinger om nye måter å kommunisere mellom (fast-)leger og NAV. Vi får bare håpe at dette arbeidet ikke stopper opp.
Debatt med høy temperatur
En trenger sjelden å legge seg på tom mage etter et møte i Rogaland Legeforening, og det var det reneste smörgåsbord som ble satt fram til innledere og møtedeltakere. Etter en kort bespisning og mingling, var det duket for paneldebatt og spørsmål fra salen.
Med stødig hånd, myndig røst, glimt i øyet og upåklagelig timing (ikke mine ord, dette var hentet fra evalueringsskjema) ledet undertegnede debatten.
Etter en litt rolig og avmålt start, gikk det ikke lenge før hendene spratt opp som paddehatter. Det var mange kolleger som både hadde spørsmål og tilbakemeldinger til NAV. Det er tydelig at de siste årenes hendelser gjør at kollegiet har en viss paranoid beredskap overfor NAV. Det ble uttrykket stor bekymring for om en måtte belage seg på å skrive tilpassede journalnotat «for å ikke bryte noen regler», og å drive med defensiv medisin.
NAV, særlig ved den tidligere NFA-leder og Legeforeningspresident Marit Hermansen, svarte så godt de kunne. Temperaturen på debatten ble til tider høy, men aldri ufin.
Så mange spørsmål og kommentarer var det, at vi ikke kom oss gjennom hele talerlisten, før Hermansen og Møller måtte skynde seg til gaten.
Både deltakere og innledere var enige om at det hadde vært et fint møte, og dette underbygger vel det aller viktigste: Det er mye viktigere at vi snakker sammen og finner felles møtesteder, enn at kommunikasjonen er preget av mistenksomhet og frykt for represalier.