Statsråden hadde presentert økte rammer for helseforetakene i sin sykehustale dagen før. Sikkert ikke dumt dagen før hun skulle møte lederne i Legeforeningen. I tillegg var ministeren opptatt av legers psykiske trygghet på jobben og #legermåleve. Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet må ses i en sammenheng.
Hovedfokus for hennes tale, var likevel «En bærekraftig helsetjeneste for fremtiden». For å nå dette, må en se helheten i helsetjenesten, og finne en hensiktsmessig oppgavedeling mellom ulike yrkesgrupper og behandlingsnivå. Ministeren ga uttrykk for betydelig optimisme rundt bruk av KI (kunstig intelligens) i framtidens helsevesen, og trakk fram eksempelet fra Bærum sykehus hvor KI hadde ført til klart reduserte ventetider til radiologisk avdeling.
Regionutvalg Vest-leder Jan Robert Johannessen stod tålmodig i kø for å stille ministeren spørsmål om satsing på e-helseløsninger, men snøkaoset gjorde at hun måtte kutte spørsmålsrunden, og Jan Robert måtte ta en walk-and-talk med henne på vei til bilen.
Under presidentens time var Anka Rime inne på Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Når denne blir endelig presentert, er fortsatt usikkert. Sentralstyrets tre satsingsområder for denne styreperioden ble gjennomgått.
Etter lunsj holdt helseøkonom Erland Skogli fra Menon Economics et veldig interessant foredrag om investeringsbehov i spesialisthelsetjenesten. Skremmende, men spennende. Det er et betydelig vedlikeholds- og investeringsetterslep, som fører til økende beleggsprosent med flere gangpasienter, økende ventetider og flere utsatte operasjoner. FHI og Menon har også gjort beregninger som nå viser at utviklingen med stadig reduksjon av sykdomsbyrde (DALY) har snudd, nå med økende sykdomstrykk i befolkningen. Løsningen på disse utfordringene, vil være betydelig økt investering, som kan føre effektivitetsgevinster. Gjør en det ikke, kan en fort spare seg til fant (jfr. nye SUS hvor det rapporteres om manglende behandlingsrom, manglende kontorfasiliteter til legene og pasientrom hvor en f.eks. ikke får plass til ECHO-maskin).
Ståle Clementsen, leder av Overlegeforeningen, kommenterte foredraget, og viste til at (dersom det ikke kommer endringer i sykehusfinansieringen), vil Stavanger Universitetssjukehus ha årlige kapitalkostnader for nye SUS på ca 625 millioner kroner årlig fra 2025. Det er penger det også…
Leder av Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen, påpekte at mangler i veiledning og supervisjon av LIS er en kilde til lavere produktivitet. Dette burde vel være en lavthengende frukt?
Neste bolk dreide seg om helseberedskap, hvor både Cecilie Daae, direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, holdt innlegg. Hovedbudskapet var at en må tenke landets beredskap i en helhet - hvor vi sivile helsefolk utgjør en viktig del.
På slutten av dagen, da store deler av forsamlingen begynte å duppe med øynene, var det «Et godt legeliv» som stod på programmet. Rambøll presenterte foreløpige resultater fra deres medlemsundersøkelse om legers arbeidshverdag. Resultatene er ikke klar for publisering enda, så de blir ikke nærmere redegjort for her. Det som kan være verdt å nevne likevel, er at det var svarprosent på 38% (godt under hva Rogaland Legeforening oppnådde på sin undersøkelse). I alle tilfelle blir det spennende å se hvordan disse resultatene framstår sammenlignet med de vi fant. Rogalands egne Marie Skontorp var en av paneldebattantene.