Sykehuskantinen, SUS

Sykehuskantinen ved SUS sorterer under Helse Stavanger HF -> Divisjon for driftsservice -> Kjøkkenavdeling -> Kantine, på organiasjonskartet. Dette til orientering.
Kantinen, SUS, foto: Heidi Nordtveit
Kantinen SUS, foto Heidi Nordtveit

Kantinen er nok lettere å finne fysisk, der den ligger i enden av det som må være blant Nord-Europas lengste ganger, like før veiskillet mellom øst- og vestbygget i U. etasje.

Hint om at man nærmer seg rett plass kommer gjerne først fra n. olfactorius (den vi oftest glemmer å teste for) i det både eksotiske og tradisjonelle dufter smyger seg inn den nasale ruten og setter i gang spyttproduksjon og magerumling. Ofte flokker det seg blide mennesker med forventningsfulle blikk her ved kantineinngangen hvor spritdispenseren henger på veggen, og dagens rett er nedtegnet med kritt på tavle.

De første stegene inn i kantinen er gjerne litt avventende, og det kastes blikk mot henholdsvis salatdisken og mot disken der dagens rett serveres. Står man for lenge slik og avventer er ikke betjeningen fremmed for å komme med noen velmente anbefalinger, det være seg om dagens bakst eller en ny type brus.

De som har bestemt seg, danner så to køer, en ved hver av diskene. Køene må sies å være preget av både høflighet og en felles forståelse av hva som er målet. Hyggelige kommentarer som «javel, sulten du òg» eller kanskje bare et anerkjennende «javel» kan forekomme idet man tripper forsiktig fremover, men det er også lov til å forflytte seg (og forsyne seg) i stillhet. Et årvåkent kantinepersonell smetter sømløst mellom de køende, for å fylle på det som er i ferd med å gå tomt. Dette gjøres på en slik måte at det knapt merkes av kundene, og det etterlater et inntrykk av at her ved SUS sin kantine er fatene/kurvene/krukkene uutømmelige.

På vei mot kortterminalen kan man på bestemte tidspunkt passere kantinens egen barista som med trente hender kan produsere de edleste dråper kaffe, en fin variasjon fra kaffen som serveres ved de fleste sykehusavdelinger.

Man passerer så en seksjon med søte og salte snacks og på motsatt side en liten øy med frukt. I denne fasen er det utsikt til et av sykehusets atrier og det er da en fin anledning til å gjøre seg opp en mening om været på utsiden og bekledning på hjemreisen.

Nå nærmer det seg betaling. Her kan det skje at noen beveger seg i en kontraproduktiv retning og plutselig går med bestemte skritt tilbake til seksjonen for bakst. Med et smil tar vedkommende kanskje tak i en scones og vandrer tilbake til køen igjen. Dette fører ikke til sure miner fra de som fortsatt venter på å betale. Å vente er en overdrivelse, forresten, i hvert fall i en sykehussammenheng. Her trengs ingen ventelister og man står maks ett minutt i kø.

Ved kortterminalen møter man et hyggelig personale og får et «hei» før maten veies. Da kan det bygge seg opp en spenning mellom kunden og betjening, og jeg har selv bevitnet forsiktig jubel hos begge når summen har landet på hele tall som 50,00 eller 100,00 kr. «Der traff du godt» eller «akkurat 100 i dag!» kan høres når slikt inntreffer. Deretter får man gjerne et «ha det bra», eller «fortsatt fin dag!» eller min personlige favoritt «ja… men du, då må du ha ein fortsatt fiiine dag». Alt vitner om at man ikke lar effektivisering kneble kvalitet i denne delen av helsevesenet, enda.

Når man løfter boksen fra vekten er det lurt med et godt grep. Undertegnede har forsøkt et løsere grep. Dette medførte en eksplosjon med et nokså stort nedslagsfelt i det de pestoinnsausede tomatene traff bakken, og fetaostene formelig tok sats opp igjen fra det flislagte gulvet, og til manges forbauselse landet helt borte ved salatdisken igjen, som en slags søken tilbake til røttene. Før fortvilelsen ble fullkommen var det igjen hyggelig betjening på plass, denne gang med kost og feiebrett: «sånt skjer, bare finn deg ein nye!».

Oppsummert må man si at maten er god, betjeningen om mulig enda bedre, og det er lite kø og annet administrativt plunder. Et besøk her er et hyggelig avbrekk i en ellers travel hverdag. Scon(e)sene har dessuten fått høyeste terningkast av lunsjansvarlig LIS ved Barneavdelingen – en sunnmøring med spisskompetanse på bakst. Slike kvalitetsstempel fremkommer ikke på et organisasjonskart, men serveres gjerne muntlig ved et av bordene like bak kassen, når maten er inntatt, og det er tid for de gode samtaler.

Et besøk anbefales altså. Dette til orientering.