I idylliske omgivelser på Utstein kloster startet dagen med orgelkonsert inne i selve kapellet med musikk fra Pachelbel og Bach på menyen.
Foredragsholder var Bjørn Hofmann. Han er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han har en doktorgrad i medisinsk filosofi og er utdannet både innen naturvitenskap og humaniora. Han forsker innenfor temaene medisinsk filosofi, vitenskapsteori, teknologivurdering, helsetjenesteforskning og etikk.
Hofmann drar oss gjennom en rekke spennende tankerekker. Hvor Paradokser innenfor helse står sentralt. Utfordringene vi står ovenfor i helsevesenet er mange og det finnes ikke en enkel løsning på problemet
Vi har allerede i dag et stort kapasitetsproblem og det vil ikke bli mindre med årene. Vi går mot en eldrebølge, befolkningen forventer stadig mer behandling, og vi vil helst unngå å vente i kø. Helsevesenet står på randen av hva de klarer.
Det pekes på utstrakt bruk av helsetjenester med «lav-verdi» som ikke har dokumentert effekt. Paradoksalt nok ser man sjelden det blir klaget på at vi gjør for mye. Selv om overaktivitet hverken gagner helsevesenet eller pasienten. F.eks. er det et utstrakt overforbruk av billeddiagnostikk som ikke er anbefalt og hvor en da finner tilstander som ikke er av betydning, men som ofte fører til ytterligere diagnostiske undersøkelser og/eller behandling man strengt tatt ikke trenger. Sånn sett gjør man mer skade enn nytte og overbelaster systemet uten grunn. Heldigvis har det kommet et økt fokus på dette og kampanjer som «gjør kloke valg» har hatt god effekt på å få ned unødvendige bruk av helsetjenester, men vi har fortsatt en vei å gå her.
Et annet spennende tema som ble drøftet var ordvalget som vi bruker i Norge. I Norge kalles det helsevesen. Tidligere snakket man om «vondter» og sykdom som man opplevde her og nå, mens det nå er et større fokus på forebyggende tiltak og på eventuell sykdom som kan komme frem i tid. Vi skal ikke lenger bare ta oss av de som faktisk er syke. Det er ikke lenger greit å «bare» være frisk. Man har høyere krav til hva som er god helse og hvilket ansvar helsevesenet har for å ivareta dette.
Ord har kraft. I Norge kaller snakker vi om «helsevesenet» som er et begrep som favner stort. I Sverige kalles det «sjukvärd». Kanskje vi heller skulle sett til Sverige og kalt det Norske helsevesenet for «sykevesenet»? På den måten innskrenker vi allerede der forventingene til hvilke oppgaver helsevesenet skal romme.
Harde prioriteringer må til for å ikke havne i samme situasjon som England. Vi må gjøre drastiske kutt om vi skal bevare det velferdsbaserte helsetjenesten vi har i dag og et godt offentlig helsevesen. Kanskje kan vi bruke denne «krisen» vi står ovenfor til å få gjort noen drastiske endringer og kutte ned på unødvendig bruk av helsetjenester?
Det hele har vært en spennende dag med flott forelesning og gode diskusjoner. Utstein refleksjonsforum anbefales virkelig og det blir spennende å se hva neste års tema blir.