Når han ikke står på operasjonsstuen, finner man ham gjerne midt i et godt kollegialt initiativ. I år var han en av dem som tok initiativ til å markere Verdens legedag på Haugesund sjukehus med kake, pins og kollegialt fellesskap i sentrum.
– Jeg valgte medisinstudiet fordi jeg synes det er et utrolig spennende fagfelt som aldri står stille. Det er konstant i utvikling, og man blir aldri utlært. Samtidig er det så sosialt; man møter mennesker fra alle samfunnslag, hver dag er ulik, og man får jobbe tett med både pasienter og kolleger, forteller han.
Han legger til at det viktigste fortsatt er det grunnleggende:
– Å hjelpe folk når de er mest sårbare. Riktig diagnose, behandling eller bare et lyttende øre kan endre alt – og det gjør jobben verdt det.
I en travel hverdag henter han motivasjonen fra både kolleger og pasienter.
– Jeg minner meg selv på hvilken rolle vi leger har: Vi ivaretar pasienten, ikke bare fysisk, men også mentalt og emosjonelt. Og så er det teamet – på sykehuset står vi sammen. En god kollega, en felles latter i pauserommet, eller at vi løfter hverandre når det er kaotisk; det gjør at vi orker mer. Til syvende og sist er det pasientens takknemlighet, selv i små øyeblikk, som gir energien tilbake.
På spørsmål om hvorfor Verdens legedag er verdt å markere, er han tydelig:
– Dagen setter søkelys på legers rolle i helsevesenet og samfunnet. For kollegiet gir den anerkjennelse i en travel hverdag, der vi ofte nedprioriterer synlighet selv – og vi kan lære av andre faggrupper som markerer seg bedre. For pasientene signaliserer det trygghet: de ser at sykehuset verdsetter leger som strekker seg langt. For samfunnet som helhet viser dagen hvor sentrale leger er, og forhåpentligvis inspirerer den flere til å velge yrket.
Som tillitsvalgt for LIS ved anestesiavdelingen er han særlig opptatt av rekruttering og arbeidsmiljø.
– Det som engasjerer meg mest, er at vi mister gode leger fra sykehuset – og hvordan vi kan snu trenden. Legeflukt er reell, og søknadene renner ikke inn til spesialisthelsetjenesten. Derfor brenner jeg for å styrke trivsel og faglig utvikling: bedre vaktordninger, tilgang på kurs og supervisjon, og en kultur der folk faktisk gleder seg til å komme på jobb.
Han håper årets markering av Verdens legedag kan være starten på noe større:
– Jeg håper å bidra til reell rekruttering – både ved å få flere søkere og ved å beholde dem vi har. Markeringen var en start, et signal om at vi verdsetter legene våre. Målet er enkelt: flere stabile, motiverte LIS – og færre som pakker kofferten.