Om man så ut mot det bårute havet, var det åpenbart at det var ruskete å legge ut på. Inne i Ellens Utsikt var det derimot vindstille (men litt kaldt), spent stemning og rikelig med enkel bevertning. Kveldens tema var kunstig intelligens (AI/KI) i helsetjenesten, og selveste Ishita Barua var innflydd hovedattraksjon.
Ishita Barua er lege og KI-forsker med en doktorgrad i kunstig intelligens i medisin. Hun har forsket ved Harvard Medical School og mottok H.M. Kongens gullmedalje i 2024 for sin KI-forskning. I tillegg til å ha stor faglig kunnskap, har Ishita en formidlingsevne som få andre.
Gjennom 2 x 45 minutter holdt Ishita et særdeles spennende, inspirerende og også litt skremmende foredrag om KIs plass i dagens og morgendagens helsevesen. Foredragsholderen har skrevet boka «AI er legenes nye superkrefter» (anbefales!). Hun trakk fram at Nobelprisen i kjemi i 2024 gikk til forskere som gjennom utvikling og bruk av AI-programmet AlphaFold fant «biologiens hellige gral». AlphaFold kan forutsi 3d-strukturen til proteiner til millioner av proteiner med høy nøyaktig, noe som blant annet kan gi betydelig raskere og billigere legemiddelutvikling.
Robotkirurgi – hvor også selve kirurgien utføres av AI-drevne roboter, er et felt som sikkert kommer til å vokse framover. Teknologi og AI kan hjelpe blinde å få synet tilbake, så lenge synssenteret i hjernen er intakt. Programmer kan hjelpe forskere med å velge best mulig metode for å presentere data. En har sett store fordeler ved bruk av KI til å organisere operasjonsprogram.
Samtidig var Ishita tydelig på at det finnes skjær i sjøen. Det kan for eksempel oppstå uklare juridiske forhold når radiologiske undersøkelser vurderes av både radiologer og KI. Hva skjer med de kognitive prosessene til leger som bruker transkripsjonsverktøy til å genere journalnotat? Kognitiv gjeld er et uttrykk som beskriver en reduksjon i evnen til kritisk og uavhengig tenkning, kreativitet og hukommelse, som kan oppstå gradvis ved langvarig bruk av KI-verktøy. Hvordan trenes KI opp? Hva skjer hvis autoritære krefter får tilgang til helsedata gjennom KI-verktøy? Når KI-verktøy i enda større grad kan brukes til å forutse sykdomsbyrde hos enkeltindivid – hvilke konsekvenser vil dette ha for mulighetene for å tegne forsikringer? Kan vi risikere et sorteringssamfunn?
Etter pause med bevertning, fikk vi spørsmål fra salen og debatt med et særdeles kompetent panel. Panelet bestod, foruten Ishita Barua, av Knut Harboe (ortoped og Klinisk IKT leder Helse Vest RHF), Jan Robert Johannessen (fastlege i Stavanger og leder NFA faggruppe for EPJ og elektronisk samhandling) og Damoun Nassehi (fastlege i Sokndal og førsteamanuensis ved UiB (IGS/fagområde for allmennmedisin) med forskningsfelt KI i allmennmedisin).
Panelet, som samlet sitter på betydelig kunnskap om KI, pekte på spennende muligheter for bruken av denne teknologien videre. Samtidig var de tydelig bekymret og reservert for flere aspekter – for eksempel frykt for misbruk av helsedata, risiko for feil på grunn av såkalte hallusinasjoner med mer.
Det som virker som en klar konklusjon etter denne spennende kvelden, er at dyktige klinikere må være premissleverandører når KI implementeres i helsevesenet. Vi må definere hvilke oppgaver vi skal bruke KI til å løse, heller enn å ta i bruk KI for så å se hva en eventuelt kan bruke det til. En ting er imidlertid sikker – KI har kommet for å bli, og vi har kun sett starten av det som kan bli et paradigmeskifte i medisinen.