Ny § 4–3 i arbeidsmiljøloven

Psykososialt arbeidsmiljø blir tydeligere regulert – hva betyr det for leger?
Jarand Hindenes

Fra 1. januar 2026 får arbeidsmiljøloven § 4-3 en ny og tydeligere ordlyd vedrørende psykososialt arbeidsmiljø. Endringen innebærer ingen nye plikter eller rettigheter, men presiserer arbeidsgivers ansvar for å sikre at også de psykososiale faktorene i arbeidsmiljøet er fullt forsvarlige.

For leger – både i sykehus og i allmennpraksis – er dette en endring med praktisk betydning da den gjør det lettere å synliggjøre psykososiale utfordringer i det daglige.

 

Hva sier den nye lovteksten?

Det nye første leddet i § 4-3 slår fast at:

«Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.»

I det nye andre leddet presiseres at psykososiale faktorer blant annet omfatter:

uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet.
emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker.
arbeidsmengde og tidspress som gir ubalanse mellom krav og tid.
støtte og hjelp i arbeidet.
De tidligere punktene om respekt, integritet, trakassering og vold videreføres uendret.

 

Hvorfor er dette viktig i helsetjenesten?

Helsearbeidsplasser preges ofte av høyt tempo, følelsesmessig krevende situasjoner og uforutsigbare rammer. Det er nettopp slike forhold som nå blir eksplisitt nevnt i loven som psykososiale risikofaktorer. Dermed blir det tydelig at forhold som vedvarende tidspress, manglende støtte fra ledelse eller kolleger, og uklare prioriteringer mellom fag, drift og økonomi ikke bare handler om trivsel, men om lovpålagt arbeidsmiljøarbeid.

 

Arbeidsgivers perspektiv

For sykehusledelse, fastlegekontor og kommuner betyr endringen at:

Kartlegging og risikovurdering må omfatte psykososiale forhold – ikke bare mobbing og konflikter, men også arbeidsmengde, rolleavklaringer og støtteordninger.
Ledelseskompetanse på psykososiale tema må styrkes. Dette gjelder særlig der arbeidspress og emosjonelle krav er store.
Dokumentasjon blir viktigere: virksomheten bør kunne vise hvordan den følger opp risikofaktorer og evaluerer tiltak over tid.
Dette er i tråd med Arbeidstilsynets holdning om at psykososialt arbeidsmiljø skal håndteres systematisk, på lik linje med fysiske HMS-forhold.

 

Arbeidstakers perspektiv

For leger gir lovendringen et tydeligere vern og et språk for å ta opp utfordringer.
Når arbeidsmengde, tidspress og emosjonell belastning nevnes direkte i lovteksten, senkes terskelen for å påpeke forhold som ikke er forsvarlige. Leger har likevel også et medvirkningsansvar – å delta i kartlegginger, melde fra om uheldige forhold og bidra til løsninger lokalt. Men loven klargjør at hovedansvaret for et forsvarlig arbeidsmiljø fortsatt ligger hos arbeidsgiver.

 

Sykehus og fastlegekontor – ulike utfordringer, felles ansvar

I sykehusene må ledelsen se helheten i organiseringen og organisere vaktsystemer, bemanning, støtteordninger og kommunikasjon på en måte som ivaretar et forsvarlig arbeidsmiljø for alle. Risikoen ligger ofte i de strukturelle forholdene. 

For fastlegekontor og små praksiser handler det mer om bevissthet og synliggjøring. Driften er enklere og det vil kunne være tilstrekkelig å vise at man har reflektert over belastning, støtte og rolleavklaringer som en del av internkontrollen og risikovurderingen av arbeidsmiljøet.

Endringen i § 4-3 er først og fremst en påminnelse om at et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ikke bare handler om lys, støy og ergonomi – men om menneskelige faktorer som tid, ansvar, emosjonell belastning og støtte i hverdagen. For helsepersonell, som daglig balanserer mellom faglige krav og menneskelig omsorg, er dette en viktig anerkjennelse av at psykososialt arbeidsmiljø er en reell og målbar del av HMS-arbeidet.

 

Referanser

Arbeidsmiljøloven § 4-3, endret ved lov 20. juni 2025 nr. 37 (i kraft 1.1.2026). https://lovdata.no/nav/lov/2005-06-17-62/kap4 (eksisterende lov)
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2025-06-20-37 (ny lov)
Prop. 94 L (2024–2025): Endringer i arbeidsmiljøloven (psykososialt arbeidsmiljø). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-94-l-20242025/id3094732/ 
NHO (2025): Endringer i arbeidsmiljøloven om psykososialt arbeidsmiljø.
https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/2025/endringer-i-arbeidsmiljoloven-om-psykososialt-arbeidsmiljo/ 
Arbeidstilsynet (2025): Veiledning om psykososialt arbeidsmiljø og organisatorisk risikovurdering.
https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/psykososialt-arbeidsmiljo/