Litt teknisk språk, men av stor betydning. Nav har nå rettet seg etter uttalelsen og opphevet vedtaket om sanksjon fra 13. januar 2023. Men sanksjonen på 1 års tap til å praktisere for trygdens regning er for lengst avsluttet. Jeg var heldig og fikk god hjelp av kolleger, og er tilbake til vanlig virke. Konsekvensene kunne vært store. Uten hjelp kunne dette resultert i tap av hjemmel, arbeid og inntekt.
Bakgrunn & erfaring
Saken startet i 2022. Nav kontroll øst ville kontrollere min sykmeldingspraksis. Det ble anført at jeg hadde nektet å gi opplysninger til Nav, noe jeg ikke kunne gjenkjenne. Jeg hadde imidlertid benyttet lovfestet klagerett ved 4 anledninger siste 4 år, der NAV lokalt ba om uredigerte journalutskrifter for bestemte tidsperioder.
Til sammen 29 journaler ble gjennomgått av Nav kontroll sin rådgivende lege, som er avtalespesialist i revmatologi. Den rådgivende lege undersøkte ikke innholdet i «tipset», men søkte etter å finne andre svakheter i journalføring og praksis.
Nav kontroll fattet den 13. januar 2023 vedtak om at jeg hadde benyttet meg urettmessig av klageretten, der jeg burde ha forstått at jeg ikke kunne klage. Nav styrte hele prosessen, og la til elementer fra den rådgivende lege for å styrke legitimeringen for en sanksjon. Sanksjonen ble satt til 12 måneder, der jeg ikke fikk lov å utføre arbeid ovenfor Nav, dvs. skrive sykmeldinger og legeerklæringer. Noen leger ville tenke at dette var en befrielse, men som fastlege er det vanskelig å kunne drive praksis uten disse rettigheter. Av hensyn til «effektivitet», ble sanksjonen iverksatt allerede etter 4 uker, faktisk før utløp av klagefristen.
Erfaringen jeg sitter igjen med, er at legen langt på vei er rettsløs ovenfor staten, denne gang ved NAV kontroll. Endelig avgjørelse kommer for sent. Ingen andre yrkesgrupper står ovenfor en slik trussel om umiddelbart tap av arbeid, og store kostnader for å forsvare sin rett til eget arbeid – mot staten.
Premisset for forvaltningen til å ilegge sanksjoner
Forvaltningen har i økende grad anledning til å ilegge sanksjoner utenom det ordinære rettssystem. Dette begrunnes i et ønske om tidsmessig effektivitet, og ønske om begrenset ressursbruk. En rekke forutsetninger legges til grunn for å sikre rettssikkerhet for individet ved en slik løsning. De fleste er angitt forvaltningsloven. Sentrale prinsipper er tilstrekkelig opplysning av sak, mulighet for kontradiksjon, begrunnelse av vedtak, og reel klagemulighet ved 2 uavhengige instanser. En går ut fra at forvaltningen ikke har noen egeninteresse, og er i stand til å treffe uavhengige gode beslutninger.
Stor tillit er gitt til forvaltningen, og både Nav kontroll og HELFO kontroll har store fullmakter. En er prisgitt at den enkelte saksbehandler opptrer nøytralt og objektivt, og at de ikke har noen egen agenda.
Om Sivilombudets oppgave
Sivilombudet er ikke en ordinær klageinstans der alle kan få prøvet sin sak. Sivilombudet er et kontrollorgan opprettet av Stortinget for å hindre at enkeltpersoner utsettes for urett fra den offentlige forvaltningen. Sivilombudet velger selv hvilke saker det vil gå videre på. Der må være noe prinsipielt i saken, allmenn interesse, eller stor personlig konsekvens. Uttalelser er ikke bindendende for forvaltningen, men forvaltningen følger som regel de anvisninger som blir gitt. Verktøyet er «uttalelser» etter en grundig saksgjennomgang. Av til sammen 4998 saker som ble klaget inn til sivilombudet i 2024, endte 130 i en uttalelse. Sivilombudet vurderer ikke saken i seg selv, dvs. det faglige, men om saksgang har gått rett for seg. Alle klagemuligheter må være benyttet før klage til sivilombudet. Det betyr at en eventuell uttalelsene kommer sent – lenge etter konsekvensen av vedtaket.
Sivilombudets uttalelse relaterer seg spesifikt til min sak, men har også betydning for andre eventuelt fremtidige saker. Alle uttalelsene har et saksnummer, og følger en struktur som gjør senere oppslag mulig. Uttalelsene blir et rettsgrunnlag på linje med andre dommer. Sivilombudet rapporterer til Stortinget ved sin årsmelding.
Etterspill
Det er grunn til å tro at det foreligger en systematisk svakhet over tid ved Nav kontroll. Nav har ikke villet granske om tilsvarende feil er gjort i tidligere saker. De mener at en internkontroll fra 15. november 2024, dvs. før sivilombudets uttalelse, dekker de forhold sivilombudet kritiserer i sin uttalelse fra den 26.6.2025. Denne internkontrollen bygger i stor grad på de Nav-ansattes egenvurdering – dvs. om de selv vurderer at de gjør en god jobb.
Der er fortsatt en vei å gå. Både Nav kontroll og HELFO kontroll går svært bestemt til verks, og ønsker å statuere eksempler. Kontrollmyndigheten styrer hele prosessen fra sak opprettes til endelig vedtak foreligger. Sivilombudet kan forsøkes, og det er gratis å klage. Endelig svar kommer imidlertid sent, og sivilombudet har ikke kapasitet til å ta alle saker.
I min valgperiode i Rogaland legeforening er dette et av mine fokusområder – Legers rettssikkerhet ovenfor tilsynsmyndigheter, kontrolletater og avtaleparter. Jeg følger således opp videre ovenfor Nav kontroll, også etter at egen sak er avsluttet ved uttalelsen fra sivilombudet.
De interesserte kan lese hele uttalelsen på: https://www.sivilombudet.no/uttalelser/52757/