Et Vestlandsprosjekt i medisin
Vestlandslegen er Universitetet i Bergens (UiB) svar på myndighetenes ønske om flere leger i Norge. Modellen er regional – studentene går de tre første årene i Bergen og de tre siste i Stavanger, Førde og etter hvert Haugesund – slik at ressurser og kompetanse på hele Vestlandet kan tas i bruk. Planen ble lansert som et bidrag til å øke utdanningskapasiteten i Norge. Fra høsten 2020 fikk UiB 20 nye studieplasser som pilot for Vestlandslegen.
Prosjektet vokser raskt. Høsten 2025 har Stavanger‑campus 37 heltidsstudenter, og høsten 2026 kommer ytterligere 20 nye. Målet er totalt rundt 80 studenter når første 40‑kull ankommer høsten 2027. Siden undervisningen fra og med 6. studieår skal inneholde minst ti uker i primærhelsetjenesten, trenger Vestlandslegen mange nye praksisveiledere i årene som kommer. For 6. året vil det være behov for 16 praksisplasser i 2026, 14 i 2027, 20 i 2028 og 40 i 2029.
Liten start – store planer
Den første rene Vestlandslegeklassen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) består av bare sju studenter. De kommer fra hele landet og startet fjerde studieår i 2023. Da jeg møtte Isaac, Ivy, Linn Embla, Vetle, Tuva og Nora før de skulle ut i allmennpraksis, var det tydelig at dette kullet allerede ser på seg selv som pionerer. «Jeg ble med på Vestlandslegen fordi jeg ville være med å forme medisinstudiet. Det var kult å være først og få litt innflytelse på hvordan studiet skal se ut fremover,» fortalte en av studentene. En annen innrømte at valget var mer spontant: «Da muligheten til å dra til Stavanger dukket opp, hoppet jeg på fordi de var så ivrige etter å undervise. Dessuten får vi mer klinisk praksis her enn i Bergen.»
Når vi snakket om hvorfor de valgte medisin, var svarene mer tradisjonelle. Alle nevner ønsket om å hjelpe andre og en fascinasjon for menneskekroppen. Enkelte har vokst opp med foreldre som jobber i helsetjenesten og følte seg derfor hjemme på sykehus, mens andre ikke fant noe mer spennende fag enn medisin. Summen er et engasjert mini‑kull med både idealisme og nysgjerrighet.
Erfaringer fra de tidligere semestrene
Studentene har i løpet av fjerde og femte studieår vært gjennom et imponerende spekter av sykehuspraksiser: indremedisin, kirurgi, gynekologi, pediatri, psykiatri og kortere besøk på øye‑ og øre‑nese‑hals‑poliklinikker. De har også hatt en halvdags praksis på fastlegekontor. «Det har vært hardt arbeid, men vi har blitt tatt godt imot. Legene her føler et større eierskap til oss fordi vi tilhører regionen,» sier en student. De blir ofte stoppet i kantina av ansatte som vil høre hvordan det går med «Vestlandslegene», og flere forteller at de føler seg gjenkjent på sykehuset.
Til tross for et godt sosialt miljø overrasket sykehuspraksisen dem. «Jeg visste ikke at avdelingene var så spesialiserte – man ringer tilsyn for den minste ting fordi det er utenfor eget fagfelt,» sier en. En annen beskriver hvor mye tid som går med til dokumentasjon og byråkrati. Men alt dette har gjort dem mer komfortable i rollen som leger: de har øvd på pasientkontakt, anamnese og journalskriving, og de har lært å sortere hva som er viktig og hva som kan vente. Én student oppsummerer det slik: «Vi har fått et bredt klinisk blikk. Du lærer å skille mellom hva du skal ta en kontroll på i morgen og hva som må vurderes nå.» Flere forteller at de har fått øynene opp for pasientenes livssituasjon: «Jeg ble overrasket over hvor mye folk står i. Som lege kommer du inn i det mest kaotiske øyeblikket i folks liv, og du må møte dem der de er.»
Forventninger til seks uker i allmennpraksis
Til høsten venter seks uker i fastlegepraksis. Studentene gleder seg – og gruer seg.
Uforutsigbarhet: Flere fremhever at de ser fram til at de «ikke vet hva som kommer gjennom døra». Etter to år på sykehusavdelinger med henviste pasienter er det spennende å møte folk før filtrene har sortert dem. De er også nysgjerrige på legevaktarbeid og prehospital medisin.
Selvstendighet: Mange gleder seg til å jobbe mer selvstendig. «Vi må ta egne avgjørelser og lære å skille mellom farlig og ufarlig. Det blir en realitetsorientering,» sier Vetle.
Nervøsitet: Nervøsiteten knytter seg til bredden i allmennpraksis. «Vi er vant til å ha ett fagfelt om gangen; nå er det alt på en gang. Jeg gruer meg til å sitte der og ikke huske noen ting. Og til å måtte slå opp ting foran pasienten uten å virke usikker,» sier Tuva. En annen spøker: «Jeg gleder meg til å presentere meg: ‘Hei, jeg er medisinstudent.’ Og pasienten svarer: ‘Skal ikke jeg treffe legen?’»
Selv om de skal lære, ønsker de å bidra. En av studentene foreslår humoristisk at de kan legge inn spiral for å avlaste legene, men raskt går de over til seriøse bidrag: de tar med seg engasjement, stiller spørsmål som gjør at legene reflekterer over egen praksis, og gir legene mulighet til å trene fremtidige kolleger.
Hvorfor praksis hos fastleger er viktig
Vestlandslegen legger opp til seks uker utplassering i allmennpraksis i tillegg til kommunale tjenester som sykehjem, helsestasjon, legevakt og NAV. Dette er i tråd med nasjonale forskrifter om at medisinstudentene skal ha minst ti uker i primærhelsetjenesten. Men hvorfor er dette så viktig?
Studentene selv gir gode svar. De mener at praksis i primærhelsetjenesten minner dem om at de fleste mennesker er friske. På sykehus ser man bare de syke; ute i kommunene møter man også gravide uten hyperemesis og barn uten sjeldne syndromer. Som en av studentene sier: «Noen må lære oss at de fleste ting går over av seg selv. Vent og se er ofte riktig.» De tror også at praksis hos fastleger kan inspirere flere til å velge allmennmedisin som karriere og at pasienter får bedre leger fordi de har vært ute «på den andre siden».
Hva kreves av et legekontor som tar imot student?
Å ta imot en medisinstudent er enklere – og morsommere – enn mange tror. Studenten er i praksis som student, ikke som kollega, så pasientsikkerheten ivaretas av veilederen. Det betyr at journaler og resepter signeres av legen, men studenten får selvsagt prøve seg. De fleste legekontor gir studenten tilgang til journalsystemet med veilederens innlogging; journalnotater innledes med «Stud. med. …».
Planleggingen er i hovedsak en grov skisse for seks uker: avtal noen dager på sykehjemmet, helsestasjonen, legevakt eller jordmor, la studenten bli med på kontorets vanlige oppgaver og sørg for at hun har et sted å bo. Midtveis er det lurt å sette seg ned og evaluere sammen – hva fungerer, hva ønsker studenten mer av? Etterpå underskriver du et godkjenningsskjema, sender inn en kort evaluering og så er jobben gjort.
UiB tilbyr fleksible avtaler med legekontorer; enten en fast avtale eller fakturering per praksisperiode. Veiledere honoreres for 30 undervisningsdager og får kurspoeng som teller i spesialistutdanningen. Kursavgift for praksisveilederkurs refunderes, og du får tilgang til universitetets ressurser og et eget «akademisk praksis»-skilt til venterommet. Der er også mulighet for såkalt «par-praksis» med to studenter på et legekontor.
Det viktigste er likevel hva du får tilbake: studentene forteller at de tar med seg nysgjerrighet, livsglede og en bråte med spørsmål som får deg til å se dine rutiner med nye øyne. Flere veiledere sier de opplever faglig påfyll, trivsel og en følelse av å gi noe videre. Og dersom du trenger en pause, lover studentene at de gjerne tar på seg en spiralinnsetting eller to – med et smil.
Oppfordring til leger og kommuner
Vestlandslegen er avhengig av at leger og kommuner på Vestlandet åpner dørene. Behovet for praksisplasser vil øke raskt: fra dagens sju studenter til 20 allerede neste år og 40 innen få år. Programmet har et uttalt mål om et solid allmennmedisinsk fotavtrykk i Stavangerregionen, og derfor trengs et «sterkt samarbeid med både fastlegene og kommunene».
Så til dere som lurer: ja, det vil koste tid og organisering å ta imot en student. Men dere får også en nysgjerrig fremtidig kollega i seks uker, en mulighet til å dele erfaringer og utvikle faget, og ikke minst en rekrutteringsarena for fremtidige fastleger. Studentene lover å bidra med arbeidsglede, faglige spørsmål og de forsikrer at de er «ganske morsomme».
Vestlandslegen søker flere praksisveiledere fra 2025 og utover. Ta gjerne kontakt med Svein Kjosavik (mail: svein.reidar.kjosavik@sus.no eller tlf. 90414252) hvis du og ditt legekontor vil vite mer og bli med på den nye modellen for legeutdanning.