Ingen vaksine virker i kjøleskapet

Vaksinevogna suser forbi. Eller kanskje på sparkesykkel. Du står midt i noe, sier «jeg tar den senere» – og så blir det aldri senere. Der ligger antakelig en god del av de manglende prosentene.
Dall-E, KI, av Håkon Magne Vegrim

Målet er at 75 prosent av helsepersonell med pasientkontakt skal være vaksinert mot sesonginfluensa. Helsedirektoratet anslo i 2023 at vi lå på 55 prosent i sykehusene og 31 prosent på legekontorene. Det siste tallet ser verre ut enn det er: Sykehusene har smittevernavdeling, bedriftshelsetjeneste og noen som har vaksinasjonskampanje i stillingsbeskrivelsen. Et legekontor med fire leger og fem medarbeidere har ingen av delene. 

 

Det er egentlig en god nyhet, for organisering kan vi gjøre noe med. Forskningen på feltet er tydelig på én ting: Tilgjengelighet trumfer. En stor tysk gjennomgang fant at ett dedikert og tilgjengelig vaksinasjonsteam satte to tredeler av alle doser, og at oppsøkende vaksinering på post kostet langt mer per dose enn en godt bemannet stand i vestibylen. En studie fra Frankrike viser også at dersom lederen tar vaksinen, følger oftere andre etter. 

 

På sykehuset er de mest effektive grepene å bemanne én synlig stand godt i tidsrom som treffer vaktskiftene, å ta folk der de allerede står og å la tilbudet stå hele vinteren. Nattevakter, vikarer og nyansatte faller ofte utenfor en kampanje som varer to uker i oktober, og er sårbare både for å ikke få tid til å ta vaksinen samtidig som samme gruppe er utsatt for å bli syke grunnet høy turnover på pasientkontakt som kommer inn med øyeblikkelig hjelp problemstillinger.

 

På legekontoret har man på mange måter tilgang på «alt»: Vaksinen står i kjøleskapet, og kompetansen sitter gjerne i naborommet. Hvorfor dekningen likevel er lavere i primærhelsetjenesten enn på sykehus, vet vi ikke for sikkert, da det ikke er lett å finne systematiske gjennomganger om dette i Norge. Ut fra det jeg kjenner til, skal det være generell høy dekning av influensavaksinasjon på legekontor i Rogaland. Fra USA kjenner vi igjen et lignende mønster, mens Storbritannia rapporterer det motsatte, med høyere dekning på legekontorene enn i sykehusene. Det britiske tallet er imidlertid beheftet med sannsynlig skjevhet hvor man kan se for seg at de av legekontorene med høy dekning har en økt motivasjon for å rapporterte inn sine tall som da introduserer informasjonsbias.

 

De færreste av oss rår over kampanjelogistikken. Men tre ting kan man enkelt råde over: Ta vaksinen når vogna er der eller du går forbi vaksinasjonsstasjonen. Om du er leder, sørg for at ansatte får avsatt tid til å ta vaksinen i arbeidstiden. Bruk tid på å informere om bakgrunn for hvorfor man anbefaler helsepersonell å vaksinere seg.

 

FAKTABOKS – fem grep før sesongen

1. Én godt bemannet stand. I kantine eller vestibyle, åpen ved vaktskifte. Ikke bare i kontortiden eller kun i lunsjen, og mer enn et fåtalls dager.
2. Vaksiner der folk allerede står: morgenmøte, previsitt, personalmøte.
3. Lederne først, om mulig.
5. Hold tilbudet åpent hele vinteren for nattevakter, vikarer og nyansatte. Ikke flytt tilbudet utenfor sykehuset. 

 

Kilder: Helsedirektoratet 2024;

Cochrane Database Syst Rev 2025;2:CD005187; Schumacher S et al, Infection 2023;51:1417–29; Sartor C, et al. Infect Control Hosp Epidemiol 2004;25:918–22; Reses HE, et al. MMWR Morb Mortal Wkly Rep 2023;72(45):1237–43 – NHSN; UL Health Security Agency “Seasonal influenza vaccine uptake in frontline healthcare workers in England: winter season 2025 to 2026”