En økonomisk «veldig vanskelig situasjon» er nå et faktum, og både styret og direktøren er bekymret. Kraftige økonomiske tiltak må iverksettes1, 2. Ansettelsesstopp og nedbemanning har vært tema3. De ansattes lønn er tross alt den største kostnaden til alle sykehus. En ser også på reduksjon av kveldspoliklinikker (var det ikke nettopp det vi skulle satse på i forbindelse med Ventelisteløftet?), aktivitetsnivå generelt og overtid. Funksjonene i Egersund foreslås overført til Stavanger, til stor protest fra lokalbefolkningen4.
Ingen bedrifter (er egentlig et sykehus en bedrift) kan over tid opprettholde en drift som går i økonomisk underskudd. Får en ikke inn nok penger, må en gjøre noe. Samtidig, et sykehus er en uhyre komplisert organisasjon – med høykompetent personell, ekstremt krevende logistikk og samarbeid mellom ulike aktører og hvor tidsbruk er ekstremt kritisk. Minutter kan være forskjell på liv og død. Kompetansen de ansatte sitter på, er ettertraktet. Å erstatte ansatte som forsvinner, kan være vanskelig og kostbart. Ting en kutter ut nå, kan være umulig å få tilbake på et seinere tidspunkt.
Med risiko for å repetere meg selv; vi står i en veldig spent sikkerhetssituasjon internasjonalt. Beredskap har nærmest blitt et moteord. Gir det da mening å sultefore akuttsykehusene? Er ikke helsetjenesten selve bærebjelken i vår totalberedskap?
Referanser:
1) https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/2pB14B/sus-direktoeren-ingen-fast-ansatte-skal-miste-jobben
2) nrk.no/rogaland/underskotet-aukar-pa-sus_-avvik-pa-138-millionar-kroner-sa-langt-i-ar-1.17849039
3) https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/aJJ72L/sus-krisen-styret-foreslaar-nedbemanning
4) https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/vrlPgl/fakkeltog-mot-nedleggelsen-av-poliklinikkene-i-egersund