Sommeren har vært preget av uro i allmennlegetjenesten. Vår reformivrige helseminister valgte å ikke forholde seg til verken protokoll eller uskrevne regler, og gikk ut i media med sterke føringer før årets normaltarifforhandlinger. Sykmeldingspakken, hvor fastleger premieres økonomisk for å ikke sykmelde pasienter, utfordrer både legers faglige skjønn, medisinske integritet og yrkesetikk. Skal staten bestikke oss for å oppnå sine politiske mål? Rådet for legeetikk kritiserer da også denne nye sykmeldingspakken. Når dette kommer med et bakteppe hvor videreutvikling av pasienttilpasset basistilskudd ville føre til at en kollega gikk 300.000 ned i årlig inntekt over natta, mens en annen gikk opp 500.000, er det ikke rart at sinnene har vært i kok. For å bremse utvikling av pasienttilpasset basistilskudd måtte Legeforeningen ved president Anka og AF-leder HC Myklestul svelge kameler, og sette sin signatur på en avtale som innebar sykmeldingspakken, og vipps var de syndebukkene i dette svarteperspillet satt i regi fra helseministeren.
Helse Vest er nå i så stor økonomisk krise at lønn og andre løpende utgifter må betales fra kassakreditt, og styret spiller et høyt spill når de nå anker saken hvor de ble dømt til å betale Bravida 600 millioner kroner. Hva som skjer hvis en taper ankesaken, er det ingen som vet.
Det er tøffe tider. Som vi hadde hatt behov for den rolige og kloke kong Harald.