Bakgrunn
Styret i Rogaland Legeforening var på studietur i Amsterdam i februar 2026 (se forøvrig artikkel i Syd-Vesten nr 2, 2026), hvor vi blant annet lærte mer om dette temaet. Debatten rundt eutanasi har også vært oppe både i media, og ikke minst på landsstyremøtet til Legeforeningen i Fredrikstad i 2025. Ordskiftet har vært preget av klare standpunkt og til dels skyttergravretorikk. Kunne vi få til en fruktbar debatt rundt et så betent tema?
Flere politikere og politiske parti har tatt til orde for at Norge bør legalisere legeassistert selvmord for pasienter med terminal sykdom, og et flertall i befolkningen er også for dette1. Blant leger er det store flertall motstandere av en slik legalisering, selv om tall fra en artikkel i Tidsskriftet 2025 tyder på at det er noen flere tilhengere av legalisering nå – sammenlignet med 10 år tidligere2.
Flere land det er naturlig å sammenligne seg med, har allerede legalisert aktiv dødshjelp – riktignok med flere viktige forskjeller hva gjelder indikasjon, gjennomføring og lovverk forøvrig. Eksempler på slike land, er Nederland, Belgia, Luxembourg, Sveits, Østerrike, Spania, Portugal, Canada, New Zealand, Australia, Colombia og noen stater i USA. I andre land, som Estland, Italia, England og Wales foregår det lovarbeid på vei til en legalisering.
Medlemsmøtet
Medlemsmøtet ble ledet av undertegnede, som først redegjorde kort for bakgrunnen for møtet, studieturen til Amsterdam, hva vi lærte om aktiv dødshjelp der, og kjøreplan for kvelden. Det ble oppfordret til en kollegial tone i den påfølgende debatten.
Sykehjemslege Fenny Flint, opprinnelig fra Nederland og med sin utdanning fra Leiden (byen, ikke faktor V’en), er spesialist i allmennmedisin og har erfaring som fastlege i både Nederland og Hå kommune. Fenny redegjorde nærmere for lovgivning og praksis rundt aktiv dødshjelp i Nederland – og trakk også linjer til andre land med legalisering. Hun pekte på ulike moment fra den norske debatten. I Nederland utgjorde eutanasi 5,8% av dødsfallene i 2024, og prosentandelen er økende. De aller fleste tilfellene utføres av fastleger, og i pasientens hjem. Som fastlege i Nederland hadde Flint selv utført dette, og vi fikk høre om noen kasuistikker fra hennes egen praksis.
Etter foredragene var det nødvendig med litt frisk luft, mingling og enkel bevertning. En noe kaotisk servering fra hotellet til tross, de aller fleste fant noen å snakke med, noe varmt eller kaldt å drikke, og noe å spise. Ingen går sultne hjem fra et arrangement i regi Rogaland Legeforening.
Debatten
Deltakerne samlet seg til debatt etter pausen. Vi hadde invitert et panel bestående av sykehjemslege og vararepresentant i styret i Rogaland Legeforening Tatyana Fossen, pensjonert allmennlege og kommuneoverlege Ruth Midtgarden som representerte Rogaland Kristelige Lege- og Tannlegeforening, Stephan Sudkamp som jobber i palliativt team på SUS og i Stavanger kommune, og nevnte Fenny Flint. Debatten ble ledet av meg.
Paneldeltakerne fikk først presentere seg, og presentere sine synspunkt. De var valgt for å kunne få fram ulike sider av denne debatten.
Fossen presenterte seg som tilhenger av legalisering, og pekte særlig på pasientens autonomi, rett til selvbestemmelse, og at for alvorlig syke pasienter vil det å kunne planlegge tidspunkt for sin død kunne være viktig og fint for dem og deres pårørende. Midtgarden pekte på menneskets iboende egenverdi – uavhengig av etnisitet, kjønn, seksuell legning, religion eller sykdom, og at dette er uforenlig med aktiv dødshjelp. Sudkamp trakk fram at lindrende behandling er en utrolig viktig del av livsavslutningen til flere pasienter. Bunner et ønske om eutanasi for mange i en frykt for smerter og uverdighet i livets sluttfase? Flint fikk på en god måte fram ambivalensen som leger i blant annet Nederland kjenner på i slike tilfeller. Det er tydelig at alle de overnevnte tankene kan eksistere i samme lege på samme tidspunkt.
Gjennom møtet ble det løftet fram flere viktig spørsmål, og ikke minst flere dypt personlige og emosjonelle vitnesbyrd fra både panel og salen. Selv om legene hadde ulike standpunkt, ble det hele tiden holdt en saklig og fin tone – noe som bidro til en særdeles oppløftende og interessant debatt.
Flere aktuelle tema ble diskutert. Eksempler på dette, var blant annet lindrende sedering vs. aktiv dødshjelp. Er det risiko for en «slippery slope» og stadig økende indikasjoner for eutanasi ved lovgivning? Hvordan vil samfunnets forventninger kunne gi en normalisering og gjøre at alvorlige syke pasienter føler en forventning om å avslutte livet? Kan en åpne for legalisering og samtidig ha så strengt lovverk at det kun er terminale eller preterminale pasienter som får aktiv dødshjelp? Hvordan sikrer en informert samtykke ved eutanasi – ikke minst for pasienter med demens eller ellers kognitivt påvirket av alvorlig sykdom? Studier tyder på at tap av ADL-funksjoner og det å være avhengig av andre, oppleves som såpass uverdig for mange pasienter at de kan ønske eutanasi – er det da deres egentlige ønske, eller dreier det seg om et ønske å skåne sine pårørende? Har vi god nok lindrende behandling i Norge, og er dette godt nok kjent både av fagfolk, politikere og befolkningen? Vil legalisering av eutanasi forhindre noen selvmord hos somatisk (og psykisk) syke pasienter – og vil dette i så fall være enklere å leve videre med for deres pårørende?
Det er ikke å forvente at en skal sitte igjen med noen sikre svar etter en slik debatt, men forhåpentligvis kunne alle gå hjem litt klokere – og med en litt større forståelse for hvorfor dette stadig er et komplisert tema. At dette ble en opplysende debatt, er takket være det eminente panelet og ikke minst de gode bidragene fra møtedeltakerne.
Referanser:
1) https://www.nettavisen.no/nyheter/ny-undersokelse-over-halvparten-mener-aktiv-dodshjelp-bor-bli-lovlig-i-norge/s/5-95-2119484
2) https://tidsskriftet.no/2025/05/originalartikkel/holdninger-til-dodshjelp-blant-leger-i-norge