Hun er 35 år, født og oppvokst i Stavanger, og er for tiden hjemme i permisjon med sitt tredje barn. Når hun tiltrer som fylkeslege og avdelingsdirektør 1. juni, tar hun med seg en faglig bredde som spenner fra klinikk til forvaltning og et tydelig engasjement for helsetjenestens rammer og retning.
– Jeg studerte medisin ved Universitetet i Bergen, og har siden jobbet både i Legeforeningens fagavdeling, ved Mottaksklinikken på SUS og i allmennmedisin. I 2021 startet jeg som assisterende fylkeslege hos Statsforvalteren.
Utenfor arbeidet er det småbarnslivet som dominerer hverdagen.
– Det meste av tiden går til barna, men jeg liker også å være ute i naturen, gå på ski, jobbe i hagen og lese.
Veien inn i samfunnsmedisin kom tidlig.
– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og skjønte allerede under studiet at helsetjenester på systemnivå interesserte meg mer enn anatomi og histologi. Da jeg på sjette året ble introdusert for samfunnsmedisin, gikk det et lys opp for meg.
Hun møtte også skepsis til å gå direkte inn i faget uten en lengre klinisk spesialisering, men valgte å følge egen retning.
– Jeg var heldig og hadde en veileder i turnustjenesten som oppmuntret meg til å gå videre i denne retningen og introduserte meg for Statsforvalteren. Erfaringene som assisterende fylkeslege har vært svært lærerike, og da stillingen som fylkeslege og avdelingsdirektør ble utlyst, opplevdes det som et naturlig steg videre.
Hva mener du er det viktigste leger i Rogaland bør vite om fylkeslegens arbeid?
- De fleste leger forbinder nok fylkeslegens arbeid med tilsyn, og det er forståelig siden tilsyn utgjør en stor del av arbeidet vårt. Jeg mener derfor at det er viktig å fortelle at formålet med tilsyn er kvalitet, pasientsikkerhet og tillit til helsetjenestene og helsepersonell. I tillegg til at tilsyn skal bidra til læring og forbedring.
Hun peker på at helsetjenesten i årene fremover vil stå i et tydelig spenn mellom behov og ressurser.
– Den aldrende befolkningen vil øke, samtidig som tilgangen på helsepersonell og ressurser er presset. Det gjør gode prioriteringer enda viktigere.
Særlig er det overgangene i systemet hun fremhever som sårbare.
– Overgangene mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene er utsatte. Samtidig ser vi mer komplekse pasientforløp og flere pasienter med sammensatte behov.
Fra den nye fylkeslegens ståsted er det likevel ett prinsipp som ligger fast.
– En god og trygg helsetjeneste kjennetegnes først og fremst av at helsehjelpen som gis er forsvarlig, slik lovverket forutsetter. I Norge er helse- og omsorgstjenestene underlagt et tydelig lovverk nettopp for å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdige tjenester.
I den nye rollen vil de lovpålagte oppgavene fortsatt ha førsteprioritet.
– Den nye meldeordningen for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, som trer i kraft 1. juli, innebærer nye oppgaver for oss. Vi arbeider nå med å rigge oss godt for dette ansvaret.
Samtidig peker hun på beredskap som et område som vil kreve vedvarende oppmerksomhet.
– Erfaringene fra de siste årene har vist hvor avgjørende det er med robuste tjenester som er godt forberedt på både kjente og uforutsette hendelser.
Midt i kompleksiteten er det likevel de nære faktorene som gir Haugland motivasjon i arbeidshverdagen.
– Det å få jobbe sammen med gode og engasjerte kollegaer, og å vite at arbeidet vårt har betydning for helse-, sosial- og barnevernstjenestene i fylket, gir stor arbeidsglede.