I Arkivenes Hus, vegg i vegg med sykehuset på Ullandhaug, leier Universitetet i Bergen deler av fjerde etasje til bruk for medisinstudentene. Her finnes undervisningsrom, grupperom, lesesal, oppholdsrom og kontorer for undervisere i nyoppussede lokaler. Samtidig brukes undervisningsrom inne på selve SUS, særlig til klinikknær undervisning tett på pasientbehandling.
Planen er at Vestlandslegen i Stavanger skal vokse kraftig de neste årene – fra dagens kull på under 20 til på sikt opptil 70 studenter per kull. Da vil hele fjerde etasje i Arkivenes Hus tas i bruk.
– Grunnlaget for god innsats
Fagansvarlig for Vestlandslegen i Stavanger, Audun Osland Vik-Mo, mener de fysiske rammene er langt mer enn praktiske detaljer.
– Framifrå arbeidslokaler er grunnlaget for god innsats, og det fortener både studentar og tilsette. Det er også viktig at vi bygger eit campus med ei ånd som fremmer kunnskap og læringsmiljø, både på tvers mellom kull, mellom fagfolk og på tvers av desse gruppene, sier han.
Målet er ikke bare flere rom, men et miljø som styrker samspill mellom studenter, undervisere og klinikere. Det kan det se ut som man har fått til i Arkivenes Hus.
Et eget sted – og rett ved klinikken
Studentene trekker særlig fram kombinasjonen av et eget studentområde og umiddelbar nærhet til sykehuset.
– Vestlandslegen forholder seg hovedsakelig til UiB-etasjen i Arkivenes Hus. Det funker veldig bra fordi medisinstudentene får et sted som tilhører studentene. Der kan man senke skuldrene litt, sier Ravi fra kull 22.
Han beskriver en tydelig forskjell fra undervisning inne på selve sykehuset.
– Noen undervisningsrom ligger inne på sengeposter og avdelinger. Der kan man oppleve at man kommer litt i veien for folk som er på jobb. Samtidig er det veldig positivt at det er så kort vei fra teoribenken til klinikken. Det gjør det enkelt å treffe pasienter, finne utstyr og vise hvordan ting faktisk fungerer i praksis.
Edward fra samme kull trekker også fram Arkivenes Hus.
– Lokalene der er moderne, har fin utsikt og god plass. Atmosfæren gir en bedre opplevelse av læring, og det er tett koblet til sykehuset, sier han.
Tryggere studenter i møte med virkeligheten
Den klinikknære modellen, der teori og praksis ofte legges til samme dag, ser ut til å påvirke hvordan studentene utvikler seg.
– Både eg og andre erfarne undervisarar og klinikarar ser at studentar har større forståing for at det ikkje finst eitt fasitsvar – men fleire gode løysingar. Målet er ofte å finne den beste løysninga for den aktuelle pasienten, sier Audun.
Han opplever at studentene blir tryggere i møte med usikkerhet.
– Tilbakemeldingar frå klinikarar er at det er tryggare studentar som tør å stå i at ein ikkje alltid veit kva ein skal gjere – men forstår at dei må lytte først.
Ravi kjenner seg igjen i dette.
– Studiedagen er ofte lagt opp med teori først og klinikk etterpå. Da ser man hvordan teorien brukes på ekte pasienter. Jeg tror man blir mye tryggere i rollen som lege jo mer klinikk man blir eksponert for, sier han.
Maren, også fra kull 22, mener den tette klinikkontakten gir ekstra utbytte.
– Jeg føler vi blir bedre klinikere når vi får se mer av teorien i praksis. Vi får tettere oppfølging og mer personlige tilbakemeldinger, sier hun.
Lite kull – tett oppfølging
Små studentkull trekkes fram som en klar styrke.
– Kullet vårt er på 11 studenter. Det gjør det enkelt å stille spørsmål, og foreleserne har mer tid til hver enkelt, sier Ravi.
Både han og de andre beskriver et nært studiemiljø.
– Vi blir godt kjent i en liten gruppe, sier Edward.
– Veldig kjekt studiemiljø. Det føles nesten som en klasse på videregående – på en god måte, sier Ravi.
Personlig betydning – og framtidig rekruttering
For flere studenter handler dette også om mer enn bare undervisning.
– Jeg er fra Sandnes, så modellen gir meg mulighet til å være nær familie og venner, sier Edward.
– For meg betyr det å kunne bo med samboer i Stavanger og bli kjent med sykehuset hvor jeg ønsker å jobbe i framtiden, sier Maren.
Vik-Mo håper dette også får betydning for regionen.
– Vi vonar jo at mange studentar utdanna her blir verande – og ikkje minst snakkar varmt om Rogaland. 20, 40 – og ganske 70 – nye leger kvart år vil potensielt gi mange gode leger.
Ønsker større oppholdsarealer
Selv om tilbakemeldingene er overveiende positive, finnes det forbedringspunkter. Flere studenter etterlyser større oppholds- og lunsjområder inne på selve sykehuset i praksisperioder.
Samtidig er utviklingen langt fra ferdig. Med planlagt utvidelse av både studenttall og arealer, er ambisjonen klar: Stavanger skal ytterligere befeste sin posisjon som et fullverdig medisinsk campus for de siste tre årene av medisinstudiet.
Og ifølge fagansvarlig er det én ting som allerede gjør satsingen verdt det:
– Eg kjenner meg stolt kvar gong eg ser studentar snakke fag, teikne på tavla og jobbe med faget. Då ser ein at det fungerer.