Bergen var derfor et veldig passende vertskap for jubileumskonferanse for Nasjonalt klageorgan (nei, vi snakker ikke om sportsklubben Brann) for helsetjenesten – også kjent som Helseklage.
Verken leger eller Legeforeningen var godt representert blant deltakerne, men Rogaland Legeforening og Syd-vesten var selvsagt til stede. En aktuell artikkel fra Dagens Medisin (treffende nok fra tidligere styremedlem i Hordaland Legeforening), setter klart lys på at Helseklage har en del å jobbe med i egne rekker1. Møtet var ikke søkt godkjent som tellende poeng til videre- og etterutdanning for noen spesialiteter, og sånn sett ga det ikke rett til støtte gjennom utdanningsfond. Et lurt tricks for å unngå kritiske legerøster? Møtet var imidlertid godt besøkt av mange fra byråkratiet med svart belte i konferanse.
Klageorganet er fysisk lokalisert i Bergen, og teller 10 år i år. De har per nå ca. 4000 klagesaker årlig, et antall som er økende. De er klageorgan for 29 offentlige instanser, og sekretariat for 3 nemnder. De har ca. 170 ansatte, hvorav hele 80% er jurister2. Hvor mange leger som jobber for Helseklage, er ikke lett å finne utav. Lange saksbehandlingstider har utfordret tilliten til organets arbeid, ble det innrømmet. Fagfeltet er komplisert – i krysningen mellom medisin og jus. Litt spesielt da, at programmet bestod av flere jurister, økonomer, filosofer, professorer og analytikere, men ingen klinikere…
Programmet hadde fokus på historikken rundt opprettelsen av Helseklage, og arbeidet der. Leder av helsepersonellnemnda Berit Sangolt dro oss gjennom hvem de er, hvordan de jobber. «Vi står i et spenn mellom rettssikkerheten til helsepersonellet, og pasientsikkerhet og tilliten til helsevesenet». De behandler i hovedsak autorisasjonssaker og tilsynssaker. Det ble beskrevet at det rett som det var oppstod dissens, hvor helsepersonell og jurister stod mot hverandre. En kan da spørre seg hvem som skal være den viktigste premissleverandøren for vurdering av klagesaker – det juridiske miljøet, eller det medisinske?
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) presenterte resultatene fra deres innbyggerundersøkelse, som viser at befolkningens tillit til den offentlige forvaltningen er fallende, og at innbyggere som uttrykker mistillit til forvaltningen er doblet fra 2021. 3 av 10 innbyggere uttrykker bekymring for om det offentliges bruk av kunstig intelligens (KI) vil kunne gi rettferdig saksbehandling for dem. 5 av 10 uttrykker også at de tror en offentlig saksbehandler heller vil straffe enn å hjelpe en innbygger, dersom innbyggeren uforvarende krysser av feil på et skjema (her hadde det vært interessant om de også presenterte tall på hva næringsdrivende leger tenker om hva HELFO ville gjort ved uforvarende feil).
Tilliten til sykehusene og fastlegeordningen, er stor i DFØs undersøkelse, og størst blant de som har brukt tjenestene det siste året – noe som er hyggelig for oss å høre. I tillegg mener respondentene at helsesektoren er det viktigste punktet å prioritere i årene framover (med forsvar og beredskap på andre plass).
Pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik (Vestland fylke, og nasjonalt koordinerende ombud) har ikke alltid vært like positiv i sin omtale av våre tjenester. De har hatt ca. 180.000 saker de siste 10 årene. Dagens innlegg hadde fokus på vansker for pasienter med å orientere seg i helse- og omsorgssystemet. For å sikre tillit til en tjeneste, er stikkord personlige erfaringer, kompetanse, forutsigbarhet, åpenhet og rettferdighet. Flere eksempler på saksbehandling uten klar og etterrettelig argumentasjon i vedtaket, blir trukket fram som et gjentagende problem, visstnok spesielt fra kommuner. Som mangeårig tillitsvalgt i en relativt stor kommune i Rogaland, høres ikke dette helt ukjent ut.
Alexander W. Cappelen, professor i etikk og økonomi ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), holdt et spenstig og nærmest kåseriaktig foredrag om hvordan tillit påvirker samfunnsøkonomien.
Mannskoret Laudes (est. 2007) fra medisinstudiet ved UiB stod for det for kulturelle (og ifølge møteleder det medisinske) alibiet, midt i en travel eksamensperiode. De avsluttet med klassikeren «Sit on my face», udødeliggjort av Monty Python.
Professor i rettsvitenskap ved UiB Christian Franklin redegjorde for EØS-lovgivning og rettspraksis påvirkning av blant annet autoriseringssaker og NAV-saker.
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted trodde det kun var deltakere fra Helseklage tilstede, og bommet sånn sett litt på avsatsen av sitt foredrag. Hans tema var domstolskontroll med helseforvaltningen. Ca. 20% av NPE-sakene havner i pasientskadenemnda, mens 1% ender i retten. Sejersted tok seg også tid til å harselere med Halvard Aag-saken, hvor Legeforeningen vant mot staten3, 4 – lite sympatisk. I personlig samtale med meg etter foredraget, innrømte han at dette ikke var så lurt gjort, men hans påstander fikk likevel stå uimotsagt fra talerstolen. Etter et slikt foredrag, var det godt å vite at flyet hjem til Stavanger var like rundt hjørnet. Reiste jeg hjem med økt tillit til Helseklage og til Regjeringsavokatens kontor? Knappest…
Referanser:
1) https://www.dagensmedisin.no/debatt-fastleger-helfo/helfo-misbruker-tilliten/744357
2) https://www.helseklage.no/nyheter/nasjonalt-klageorgan-for-helsetjenesten-er-bergens-stoerste-samlede-fagmiljoe-for-jurister/
3) https://www.nrk.no/vestland/fastlege-fra-alver-vann-i-retten---no-ankar-staten-1.17754616
4) https://www.dagensmedisin.no/fastleger-helfo-helseklage/fastlege-vant-over-staten-men-ma-vente-pa-avklaring-minst-to-ars-yrkesforbud/743932