I dette intervjuet forklarer han hva Vestlandslegen faktisk er, hvorfor Haugesund er valgt som campus, og hvordan modellen er tenkt å gi både fagmiljøet og regionen et varig løft – fra studieløp og studenthverdag til veiledning, kvalitet og rekruttering.
Hva er egentlig "Vestlandslegen", og hva er målsettingen med prosjektet i Haugesund? Hvordan kan prosjektet bidra til rekruttering til Helse Fonna og til distriktene på Vestlandet?
OECD rapportene har tidligere kommentert på at Norge ikke utdanner nok leger til helsetjenestene. En kommisjon ledet av Prof. Hilde Grimstad, professor utredet dette nærmere og la frem en rapport i september 2019. På utredningstidspunktet studerte 47% av norske medisinstudenter i utlandet. Man har satt som mål å utdanne 80% av de legene vi trenger selv, tilsvarende en økning fra 636 studieplasser i 2019 med 440 til 1076. Man bestemte seg for å ikke ha flere medisinske fakultet enn de fire vi har, men studiemodeller der studentene er ved campuser utenfor universitetsbyene i større deler av studietiden. For Vestlandet valgte UiB Vestlandslege modellen med de tre første studieårene i Bergen, og deretter tre år fordelt på fire campuser; Førde, Bergen, Haugesund og Stavanger. Campusene kan, basert på pasientgrunnlag og antall leger, bidra i ulik grad til Vestlandslege-utdanningen. Helse Fonna har per nå fått tildelt 20 studieplasser. Erfaringen fra andre steder, både nasjonalt (Bodø) og Tyskland (Oldenburg) viser til en tydelig rekrutterende effekt av slike studiemodeller.
Studenter som flytter i løpet av studietiden til et utdanningssykehus vil få en faglig og sosial tilknytning til plassen, og mange av dem vil fortsette der som leger i spesialisering, og bli verdifulle spesialister i primær- og sekundærhelsetjenesten i regionen. I Vestlandslege-modellen har man fokusert på dette ved studentene i de tre siste årene er fordelt på de fire campusene og forhåpentligvis i større vil bli dere de har vært de tre siste årene av studietiden og forhåpentligvis også begynner i sitt spesialiseringsløp.
Hva er det mest motiverende med at dette nå kommer til Haugesund – for fagmiljøet, sykehuset og regionen?
Der får en sikkert ulike svar etter hvem man spør. Det overordnete ønske med Vestlandslegen er å gi helsetjenesten i regionen et faglig og akademisk løft og bedre rekrutteringen av leger. For meg er det en unik sjanse som man ikke kan la gå. Vi er i regional, nasjonal og internasjonal konkurranse når det gjelder helsepersonell generelt. Nå vi får muligheten til et slikt prosjekt, må en gi alt for at det lykkes. At vår "Campus Haugesund" gir en utdanning som er klinisk relevant, for fremtidige kunnskapsrike, selvstendige leger, som lever i og bidrar til arbeidsmiljøet.
For fagmiljøene, som per nå ikke eller kun i liten grad er involvert i utdanningen av medisinstudenter vil dette være en utfordring, men igjen, også en unik sjanse. Vi kan aktivt bidra til å utdanne fremtidens leger, og vi vet at vi vil ha direkte nytte av det etter hvert, når de blir våre kollegaer, enten på egen avdeling, på sykehuset, i helseforetaket eller i kommunen. Vi kan også snu det rundt: om vi ikke ville gjort det, hvordan ville da fremtiden av vår region se ut?
Kan du fortelle litt om studieløpet; Hvordan er det lagt opp, og vil det være annerledes her enn i Bergen og Stavanger eller Førde?
Studentene som har søkt på kombinasjonen Bergen-Haugesund begynner å studere i Bergen i høstsemester 2026. De første tre semestrene dannet et grunnlag med medisinske basalfag, men også en del klinisk undervisning. Deretter flytter de til Haugesund etter tre år og studerer de siste tre årene i Haugesund. Her er det de kliniske fagene som undervises. Det vil være en felles studieplan og felles læringsmål for alle studentene som studerer i Vestlandslegen ved de fire campusene, men campusene har en del frihet i hvordan de utformer det lokalt. For min del bør Haugesund utmerke seg med en klinikknær utdanning, der erfarne klinikere formidler faget. Det bør være mye pasientkontakt, slik at studentene ser umiddelbart nytteverdien av utdanningen, kan øve på legerollen, og går godt forberedt inn mot LIS1. Arkitektonisk støtter vi dette grunnleggende med å plassere UiB området midt i sykehusets hjerte, der tidligere intensivavdeling var plassert.
Hva lærte dere av oppstarten ved SUS og i Førde som direkte påvirker designet i Haugesund?
Helt ærlig, ikke så mye enda. Stavanger skal ha 70 studenter hvor pilotkullet er ferdig nå til sommeren og hvor man ikke har etter tre år har skalert opp til mer enn 40 per år, og til våren er avgangskullet kun på syv studenter Førde og ikke kommet til Førde enda. Ift. planleggingen har vi et godt samarbeid med UiB, Stavanger og spesielt Førde, slik at vi diskutere sammen og prøver å finne gode løsninger i lag. Jeg tror Helse Fonna er godt rustet og ligger bra i løypa tidsmessig. Vi har en Fonna-intern prosjektgruppe og et godt og tett samarbeid med UiB.
Kan du beskrive en typisk “god dag” for en student i Vestlandslegen: hva gjør de, hvem jobber de med, og hva lærer de?
Rammene for medisinutdanningen er jo ganske fastlagt. En må ha et visst antall undervisningstimer, gruppearbeidstimer, og praksisuker. Med det sagt, kan vi lokalt sette opp en plan som vi mener er mest hensiktsmessig. Med kun 20 studenter vil vi ha mulighet til å se den enkelte studenten, vi vil bli godt kjent med hverandre, og jeg tro det i seg selv vil være veldig bra for læringen. En god dag her, som jeg håper skal være typisk, det vil si normalen, inneholder god, aktiviserende undervisning, som er praktisk relevant og det som studenten trenger. Det må være pasientkontakt, og tid til å jobbe aktivt med det lærte. Vi er i gang med en storskala utdanning innen medisinsk pedagogikk, slik at alle undervisere er kjent med og kan anvende undervisningsmetoder som har vist å ha effekt på læring.
Hvordan organiseres veiledning i en travel klinisk hverdag: antall veiledere per student, forventet tidsbruk, og hvordan veiledere frikjøpes eller kompenseres?
Det er for tidlig å kunne svare skikkelig på. Vi holder på med beregninger av behov for stillinger, og hvordan det i praksis organiseres. Her er det, og må det være mange involverte, både fra Helse Vest, kommunehelsetjenesten, UiB og Helse Fonna. Det arbeides med klare avtaler for hvilke undervisningsoppgaver universitet og hvilke oppgaver helseforetakene har hovedansvar for. De siste vil i hovedsak har ansvar for den klikknære undervisningen. De som utdanner våre fremtidige kollegaer må ha gode, forutsigbare, stabile arbeidsforhold, som gir de en høy grad av autonomi og en tilfredsstillende følelse av å bidra til noe verdifullt.
Hvilke krav stilles til veiledningskompetanse, vil man få tilgang støtteverktøy for klinikere (kurs, maler, vurderingsverktøy)?
Jeg tror når det gjelder klinisk veiledningskompetanse, så ligger vi formelt ganske bra an. Fonna har for en del år siden hatt et obligatorisk veiledningskurs for alle overleger, og fortsatt jevnlig veilederkurs for leger. Det er krav i spesialistutdanningen om veilederkurs, så dette kurset er nå primært for LIS, men overleger kan selvfølgelig også delta, dersom de ikke har kurset fra før.
“Profmed” prosjektet under regi av Edvin Schei og Monika Kvernenes har nettopp fått Helse Vest sin utdanningspris. Det er et prosjekt som ble etablert på medisinsk klinikk i Haugesund, som nå har blitt brukt med stor suksess over flere år. Vi har begynt med kurs i medisinsk pedagogikk og skal fortsette med det, og etter hvert se om det er flere tiltak som må til for å få et optimalt undervisningsmiljø. Det bør kanskje nevnes også at en via sin UiB-ansettelse har tilgang til UiB kurs og det er det mange av. Enhet for Læring har etablert seg godt ved det medisinske fakultetet, og vi regner med at den blir styrket videre under utrulling av flercampusmodellen Vestlandslegen.
Hvordan kobles undervisningen til UiB (eller annen institusjon): læringsutbytter, bruk av digitale forelesninger, vurderingsformer, eksamen, og hvem eier kvalitetssystemet?
Vi jobber per nå med den nye undervisningsplanen for Vestlandslegen. En del grunnleggende arbeid er gjort, nå er det "faggruppene på tvers" som ser nærmere på det faglige innholdet i de ulike semestrene. Det er et mål ikke å bruke digitale forelesninger, men å undervise lokalt. Vurderingsformene og eksamener blir likt for alle campuser, hvor jeg kan se for meg å ha lokale vurderingsformer også, som støtter undervisningen.
Hvordan søker studentene seg til Haugesund, og hvilke forventninger stilles til dem (tilstedeværelse, ansvar, refleksjon og forskning)?
De søker i Samordna opptak kombinasjonen Bergen-Haugesund allerede helt i starten, så de vet hvor de skal etter tredje året. Forventningene er nok like for dem som skal til oss, som for alle andre også. Men de som velger å fortsette ved en mindre campus må nok være klar over at det blir en mindre gruppe studenter, og dermed en mye nærere kontakt med underviserne. Det synes jeg gir utrolige gode muligheter for læringen og dannelsen, men det er kanskje ikke noe for alle. Ift. forskning ser vi en ganske rask utvikling i Fonna med at antall forskere øker, spesielt innen somatikken.
Hvordan håndteres bolig/pendling og praktiske forhold for studenter, og hva har dere lært om hva som faktisk avgjør trivsel og læring?
Studentene skal ikke pendle, de skal flytte til Haugesund etter tredje året. Studentsamskipnaden (Sammen) er en del av prosjektorganiseringen i Helse Fonna. Håpet er at vi i Haugesund kan bygge et godt studentmiljø for alle som studerer helsefag ved UiB og ved Høgskulen på Vestlandet. Ift. “Profmed” prosjektet har vi lært mye om hva som bidrar til trivsel og læring. Det kunne man snakket om lenge. Men kanskje er et hovedpunkt det å ha gode personlige relasjoner, som begynner med å håndhilse og å kjenne hverandres navn.
Hva er de største utfordringene ved oppstart i Haugesund og hvilke tiltak er planlagt for å imøtekomme dette?
Jeg tror det viktigste nå er å sørge for gode avklarte roller og attraktive, stabile arbeidsplasser, som ikke fører til en konflikt mellom kliniske oppgaver og undervisningsoppgaver og forventninger. Og det vet jeg alle involverte er opptatt av, og det bekymrer meg derfor svært lite.