- Hvordan kan vi ved hjelp av ultralyd få til å ta det samme snittet av hjertet hver gang? Det kan kunstig intelligens hjelpe oss med. I Trondheim ligger vi helt i front på ultralyd og kunstig intelligens, sa Thomas Langø.
Langø er sjefsforsker ved Sintef og var en av flere innledere på helsepolitisk seminar mandag denne uka.
Tema for seminaret var digitalisering, og forskeren hadde fått i oppgave å gi tilhørerne et innsyn i innovasjonen i helsesektoren. Han kom med mange eksempler. Blant annet mener han kunstig intelligens kan bidra til å løse sepsis-gåten.
- Kunstig intelligens kan hjelpe oss å lage beslutningssystemer der vi tidligere kan oppdage sepsis (blodforgiftning), før organene begynner å svikte. Kanskje kan digital patologi diagnostisere kreft på et tidligere tidspunkt, og i tillegg underkategorisere kreftformene så tidlig som mulig så vi vet hva vi snakker om, sa Langø.
Hovedutfordringen, mener forskeren, er å begynne å ta i bruk teknologien.
- Vi har allerede masse teknologi på plass, og mer er på vei inn, men vi har ennå ikke kommet dit vi ønsker.
Behov for å jobbe smartere
Først ute blant innlederne var Stig Slørdahl, administrerende direktør for Helse Midt-Norge RHF (HMN). Slørdahl snakket om digitalisering i et HMN-perspektiv, og ga tilhørerne et bakteppe for noen av de utfordringene norsk helsevesen står overfor – og hvorfor vi i fremtiden har behov for å jobbe smartere:
Aldrende befolkning og helsepersonell, økning i kroniske sykdommer, informasjonsrevolusjonen, teknologiske og medisinske fremskritt og «den nye tjenestemottakeren».
- Vår hovedutfordring er at vi ikke kan forvente at økonomi og tilgangen på personell vil stige i takt med behovet. Å fortsette som i dag er ikke et alternativ. Hvordan skal vi gjøre ting på en annen måte i fremtiden, spurte Slørdahl forsamlingen.
Etisk bruk av maskinlære
Hilde Lovett er prosjektdirektør i Teknologirådet, et uavhengig, offentlig organ som skal gi innspill om teknologi til Stortinget og øvrige myndigheter.
Tidlig i november ga Teknologirådet ut en omfattende rapport som gjennomgår hva kunstig intelligens og maskinlæring er. Rapporten beskriver mulige fallgruver og bruksområder, deriblant helse, og foreslår 14 punkter som bør være med i en ambisiøs strategi for kunstig intelligens i Norge.
Lovett fortalte om hvordan teknologien blant annet kan brukes til å diagnostisere føflekkreft, og på sikt kanskje kan oppdage Alzheimer langt tidligere enn vi gjør i dag. Samtidig var hun veldig opptatt av at vi må bygge etikken inn i algoritmene helt fra starten.
- Maskinlæring kan for eksempel brukes av Nav for å sjekke om en pasient er støtteverdig, men er det en utvikling vi ønsker oss? Innsyn i algoritmer er ekstremt viktig. Når staten kjøper inn maskinlære bør det være en hovedregel at det er innsyn i algoritmene. Skal dere ta dette i bruk, må dere vite hvordan det fungerer, sa Lovett.
Helseplattformen signerer kontrakt i mars
Før lunsj var det programdirektør Torbjørg Vanviks tur til å snakke om Helseplattformen.
- Dette er det største innovasjonsprosjektet vi har hatt knyttet til digitalisering Det vil radikalt endre måten vi arbeider på, sa Vanvik.
Hun fortalte at Helseplattformen sannsynligvis vil skrive kontrakt med leverandør i mars 2019 – og da vil få full tilgang på den løsningen vi skal ha i Midt-Norge.
- Jeg tenker at vi står foran de to viktigste årene, for nå skal vi jobbe med å implementere løsningen. St. Olavs, Trondheim kommune og to fastlegekontor skal ta systemet i bruk i 2021 – før forhåpentligvis resten av regionen følger etter, sa Vanvik.
Helseplattformen har lært mye av danske Sundhetsplatformen, som har fått mye kritikk og som benytter seg av samme leverandør, Epic.
- Vi er så heldig at vi kommer etter Sundhetsplatformen, og vi har lært mye av det som har skjedd i Danmark. En dansk lege vi snakket med sa at systemet er godt, men at det er satt opp på feil måte. Vi jobber for at mange skal delta i konfigureringsarbeidet, både tverrfaglig og i spesialistgrupper. Vi ønsker å etablere felles prosedyrer og rutiner, og å standardisere det som er egnet til standardisering, sa Vanvik.
Spørsmål om Helseplattformen
Det ble også satt av tid til diskusjon mellom innleggene. Blant annet kom det spørsmål fra salen om hvordan Helseplattformen vil ta vare på de gamle pasientopplysningene, og hvordan man kan ta ut helsegevinstene fra det nye systemet.
- Vi har kommet langt med datamigrasjon. Vi er lovpålagt å ta vare på disse dataene, og en plikt til å levere dette til et nasjonalt arkiv. Samtidig vil pasientene selv kunne bestemme hvem som skal ha tilgang til hvilken informasjon. Ansatte på sykehus vil ikke ha tilgang til legens del av journalen, forsikret Vanvik.
- Plattformen tilbyr muligheten til å sette opp en superenkel løsning for fastlegene, med den informasjonen legen trenger til enhver tid. Dere er selve krumtappen i systemet. Sykehusene er veldig opptatte av å henge sammen med dere, sa hun.
Etter lunsj var det innlegg fra Espen Remme, administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal HF som snakket om digitalisering i sykehus. Videre var det innlegg fra rådmann i Kristiansund Arne Ingebrigtsen, høyskolelektor ved BI Frode Solberg og Marit Hermansen, president i Den norske legeforening – før leder i Sør-Trøndelag legeforening Lindy Jarosch-von Schweder og Stig Slørdahl oppsummerte dagen.