Stortingspolitikere fra Trøndelag, samt medlemmer i Helse- og omsorgskomiteen
Henvendelse angående Helseplattformen
Vi tillater oss å sende dere alle en henvendelse angående Helseplattformen. Vi ser nå konsekvensene av hvordan innføringen av dette systemet har satt hele helsetjenesten under press i Trøndelag det siste 1-1,5 år. Det viser seg klart etter innføring, at systemet er noe annet enn forespeilet før innføring. Helsetilsynet har konkludert med at innføring av systemet utgjør en risiko for pasientsikkerheten, og rapporter fra arbeidsgiver, kombinert med tilbakemeldinger fra våre medlemmer, tilsier at det har ført til en voldsom belastning for helsepersonell som arbeider i tjenestene.
Vi får stadig flere tilbakemeldinger fra ansatte og ledere i helsetjenesten om at journalsystemet som er valgt, og innført, utfordrer effektivitet, kvalitet, arbeidsforhold og motivasjon. Vår felles bekymring er selvsagt først og fremst rettet mot pasientsikkerhetsrisikoen, men arbeidsforholdene for våre medlemmer er også en stor del av dette. Slitne, frustrerte og overarbeidede ansatte yter ikke helsetjeneste av god kvalitet. Enkelthistorier tilsier at det har vært tilfeller der erfaring og kompetanse er det som har hindret at systemet har ledet ansatte inn i å gjøre feil.
Det er utfordrende å finne nøyaktige tall på merkostnad, merarbeid og overtid som følge av innføringen, da disse er blandet sammen med parametre som ikke nødvendigvis er resultat av innføring. Vi ser allikevel tydelige tegn til at både St. Olavs hospital og kommuner som har innført Helseplattformen har hatt overforbruk av penger etter innføring. Det signaliseres nå at man må kutte i budsjetter for å ta inn overforbruket. Som eksempel har St. Olavs hospital utsatt senter for psykisk helse bl.a. grunnet kostnadene til Helseplattformen (styresak 35/23 St. Olav). Vi opplever at hele helsevesenet i utgangspunktet er svært stramt finansiert, og vil på det sterkeste advare mot at disse organisasjonene også skal måtte kutte for å hente inn merforbruket, skapt av innføring og drift av Helseplattformen.
Vi tar på vegne av våre medlemmer kontakt med dere for å be om økonomisk støtte for å håndtere kostnadene Helseplattformen fører med seg. Vi registrerer at Helse Midt-Norge RHF, sammen med de andre regionene, ber om økt basisfinansiering i innspill til statsbudsjett for 2025 (styresak 105/23, Helse Midt-Norge). Det er en klar oppfatning at sykehusene er underfinansiert med hensyn til kravene som stilles.
Innføringen av Helseplattformen i kommuner og sykehus har gitt en betydelig merkostnad. Alene ved St. Olav er det estimert en merkostnad på 113 millioner hittil i 2023 (styresak 58/23 St. Olav). Trondheim kommune vil alene styre mot en budsjettsprekk på 270 millioner i 2023. Alt dette skyldes ikke merforbruk som følge av Helseplattformen, men det er rimelig å anta at en del gjør det. Siden det ikke er mulig i kommunens økonomisystem å «merke» utgifter tilknyttet Helseplattformen, er det heller ikke mulig å finne et konkret tall på hvor mye av denne sprekken som faktisk er konsekvens av systemet.
Regjeringer utgått av omtrent alle partier, og Storting med vekslende flertall, har signalisert at denne regionen er utprøvingsarena for «en innbygger – en journal», og har gitt støtte til prosjektet både muntlig og ved finansiering. Det kan ikke være slik at organisasjoner som har handlet på bakgrunn av en tydelig ønsket politikk, sitter igjen med hele regninga alene. En slik måte å håndtere dette på vil sette helsetjenestene i regionen under et press som ikke kan tåles. Det hindrer nødvendige investeringer i nøkkelkompetanse og andre systemer, utstyr og bygg som både er nødvendig og etterlengtet. Dette vil, som dere forstår, ha ødeleggende effekt på både kort og lang sikt.
For ytterligere informasjon som viser alvoret i situasjonen viser vi til offentlige styrepapirer fra St. Olavs hospital til styremøte planlagt 19. oktober 2023, oppslag i Adresseavisen om at kommunale ledere i Trondheim slår alarm, samt intervju med adm.dir. i Helse Midt-Norge, Stig Slørdahl, der han uttrykker bekymring for hvordan sykehusøkonomien påvirkes på sikt dersom Helseplattformen-problemene fortsetter. Det er ikke lenger noen tvil om at det på kort sikt er en merkostnad å drive med Helseplattformen som system. Denne merkostnaden påvirker allerede ansattes arbeidsforhold, pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene negativt. Dersom det ikke sikres friske midler fra Stortinget slik at man kan bøte på dette, vil den langsiktige effekten for helsetjenestene i regionen være svært alvorlig.
Det offentlige helsetilbudet i Helse Midt-Norge står i fare for å bli varig svekket, som følge av de enorme driftsutfordringer, og kostnader regionen påføres, grunnet Helseplattformen. Både kommuner og sykehus i Helse Midt-Norge vil, med innføringen av Helseplattformen, trenge årlige tilleggsbevilgninger i lang tid. Vi er oppriktig bekymret for om vi evner å ivareta vår felles helsetjeneste på en fremtidsrettet og bærekraftig måte, ettersom problemene med Helseplattformen synes å ville vedvare på ubestemt tid.
Trondheim 14.10.2023
Kenneth Sandmo Grip
Fylkesleder, Norsk Sykepleierforbund Trøndelag
Lindy Jarosch-von Schweder
Leder, Sør-Trøndelag legeforening