Samhandlingskonferansen 2026 samlet før sommeren et bredt fagmiljø og satte søkelys på to sentrale tema: beredskap og kloke valg. Deltakelsen var høy, med representanter fra de fleste yrkesforeninger. Konferansen ble arrangert i av Sør-Trøndelag legeforening og St. Olavs hospital.
Kommunal helseberedskap og mental motstandskraft i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet
En studie presentert av kommuneoverlege Cecilie Hatlenes (Heim kommune), viser mangelfull beredskapsforberedelse i kommunene, med svake planverk, lite lagret materiell og begrenset oversikt over personellressurser. Samtidig er forventningene høye: Kommunene skal opprettholde kritiske tjenester selv ved bortfall av infrastruktur og samtidig støtte militære operasjoner. Manglende samordning, uklar rollefordeling og lite sivil-tært samarbeid forsterker utfordringene.
Flere foredragsholdere pekte på fravær av en tydelig «sense of urgency». Norge har i lang tid hatt stabile forhold, noe som kan ha svekket både mental og strukturell beredskap.
Mental motstandskraft ble trukket frem som en nøkkelfaktor. Psykolog og førsteamanuensis Line Rønning (Luftkrigsskolen), fremhevet at realistisk forberedelse og trening i mestringsstrategier kan styrke befolkningens evne til å håndtere kriser. Resiliens kan trenes, og det utvikles nå systematiske opplæringsprogrammer både i Forsvaret (operativ resilienstrening, ORT) og for sivilbefolkningen i regi av NKVTS. Et sentralt budskap er at ivaretakelse av personell er avgjørende for operativ evne: «Ta vare på folk – løs oppdraget.»
Totalforsvaret under press
Spesialrådgiver Anne-Margrete Bollmann (Viljr) beskrev utviklingen av totalforsvaret fra et desentralisert system til dagens mer risikobaserte og internasjonalt orienterte modell. Den sikkerhetspolitiske situasjonen stiller nå økte krav til nasjonal beredskap. Det er en risiko for å overvurdere hvor mye støtte som vil være tilgjengelig fra sentralt hold i en krise. Kommuner og virksomheter må samtidig i større grad være forberedt på å håndtere hendelser med mindre personell og ressurser.
Behovet for økt beredskapsbevissthet ble tydelig understreket: egenberedskap, klare planer og tydelig rolleforståelse er avgjørende – både for enkeltpersoner og organisasjoner. Samtidig ble det pekt på behovet for bedre oversikt over tilgjengelige personellressurser i samfunnet, og for å øke utdanningskapasiteten, særlig innen helsepersonell.
Helsevesenet i krig
Oberst og sjefslege Bent Åge Rolandsen (Forsvaret) pekte på at dagens helsevesen i begrenset grad er dimensjonert for krig. Krig gir et helt annet skadebilde enn fredstid, med flere skudd- og eksplosjonsskader og komplekse traumer.
Dagens sentraliserte struktur vil være sårbar i en krigssituasjon. Det vil være behov for mer desentralisert behandling, blant annet av hodeskader, brannskader og alvorlige ekstremitetsskader. Rehabilitering fremstår som en særlig flaskehals, gitt mange pasienter med langvarige behandlingsbehov.
Videre er kapasiteten på sykehussenger lav sett opp mot et mulig behov på flere tusen pasienter. Dette vil kunne kreve økt bruk av kommunale helsetjenester. Andre sentrale utfordringer er mangel på helsepersonell, behov for tilpasninger i regelverk for bruk av utenlandsk personell, og svakheter i medisinsk logistikk.
Oppsummering beredskap
Et gjennomgående tema vedrørende beredskap var fraværet av en opplevd alvorlighet i dagens beredskapsarbeid. Forventningen om at hjelp automatisk vil komme fra sentralt hold må erstattes av en tydeligere vekt på egenberedskap og lokal handlekraft.
Hovedkonklusjonen er klar: Arbeidet med å styrke beredskapen er i gang, men tempo og omfang er foreløpig ikke tilpasset et mer alvorlig og krevende trusselbilde.
Kloke valg
Den andre delen av konferansen var viet temaet kloke valg. Direktør Anita Tunold (Aleris) beskrev hvordan virksomheten arbeider systematisk for å sikre god pasientbehandling og høy kvalitet, også med oppmerksomhet på variasjon i klinisk praksis – et tema som er forankret både i fagmiljøene og i ledelsen.
Professor og psykiater i avtalepraksis Solveig Klæbo Reitan (NTNU) understreket betydningen av at spesialister i større grad får bruke sin kjernekompetanse, særlig innen psykisk helsevern.
Overlege Andreas Westin (St. Olavs hospital) trakk fram at HP link gir muligheter til å få laboratorie- og røntgenhistorikk langt tilbake i tid for hver pasient og dermed bedrer individuell pasientbehandling og – utredning. Samtidig kan HP- link gi veiledning til valg av laboratorieundersøkelser og også forbedre muligheten til å etterbestille laboratorieprøver. Dette kan gi færre generelle prøver og flere målrettede prøver.
Fastlege Nina Hagen og overlege Margrethe Almås Sørhøy løftet frem perspektiver fra henholdsvis primær- og spesialisthelsetjenesten.
Oppsummering og konklusjon kloke valg
Felles for innleggene var at arbeidet med kloke valg er ønsket og viktig, men at det fortsatt er potensial for å redusere unødvendig variasjon og styrke prioriteringene i helsetjenesten.