Legeforeningen har bedt alle organisasjonsledd om innspill på to særskilte forhold:
I. Etter autorisasjon, dvs cand.med, innføres krav om minst halvannet års praksis som lege for å kunne delta i legevaktsordning og for å inneha stilling som fastlege under veiledning. Legeforeningen ber om høringsinstansenes syn på dette.
Etter omlegging av turnustjenesten fra 2013 foreslår departementet at søker til LIS-stilling i utgangspunktet må ha gjennomført norsk turnustjeneste for å kunne bli tilsatt.
Formålet med kravet er å likestille kompetansekravene for å bli tilsatt som fastlege eller legevaktslege med kompetansekravene for å bli tilsatt i LIS-stilling.
Siste ledd betyr at man ikke kan søke en fastlegestilling/vikariat før man har avviklet turnustjeneste. Det synes rimelig for å sikre seg at alle gjennomførerturnustjeneste. Skal man praktisere alene som fastlege bør man ha gjennomført praktisk tjeneste for at det skal være forsvarlig å arbeide alene. Man blir som allmennlege i hovedsak alene med pasienten og alene ansvarlig for utrednings- og behandlingsavgjørelser.
Sør-Trøndelag lægeforening støtter dette kravet.
Første ledd er litt mer problematisk. Betyr det at man ikke kan delta på legevakt overhodet som turnuskandidat - dvs selv om man har en erfaren bakvakt/veileder?
Eller betyr det at man ikke selvstendig kan delta i en ordinær legevaktsordning? Dersom turnuslegene ikke kan delta i vaktarbeidet vil dette kunne falle svært uhensiktsmessig ut for småkommuner og strøk av landet med legemangel.
Sør-Trøndelag lægeforening mener turnuslegene bør delta i legevakt da dette er en viktig læringsarena. Turnuslegene må sikres erfaren bakvakt eller veileder ved deltakelse i legevakt.
Sør-Trøndelag lægeforening støtter ikke forslaget om at turnuslegene ikke kan delta i vaktarbeid.
II. Sentral utlysning av stillingene forskriftsfestes - H-dir vil få ansvar for frister og søknadsordninger. Det legges opp til blokkutlysninger - dvs at turnusstilling i sykehus og kommunehelsetjeneste utlyses samlet. Legeforeningen ber om høringsinstansenes syn på om det bør være blokkutlysninger, eller enkeltstående stillinger.
Argumentene for en blokkutlysning er at tjenestestedene får mer forutsigbarhet. Dette gjelder vel i hovedsak kommunene som et år i forveien kjenner til hvilken kandidat som skal komme.
Et annet argument kan være at kan få mulighet for å koble et «populært» tjenestested med et mindre «populært». På den måten kan «byrdene» fordeles mer jevnt på flere kandidater.
Kobling kan også gjøre det mulig å koble kommuner til sykehus som de sogner til. Det kan fra et læringssynspunkt være gunstig.
Argumentene mot blokkutlysning kan være at en kobling vanskeliggjør søknadsprosessen. Skal sykehuset eller kommunen eller begge i felleskap innstille søkere og eventuelt intervjue dem? Hvem bestemmer hvem som skal få stillingen?
Sør-Trøndelag lægeforening mener det er mange argumenter som taler for en blokkutlysning og vil støtte dette forslaget.
III. Andre kommentarer til forskriftsforslagene
De som ikke får tjenesten godkjent (utsettelse eller avbrudd) har ikke lenger krav på resttjeneste ved samme sykehusavdeling men får mulighet itl å søke kortvarige vikariater på «restetorget» i Webportalen.
Sør-Trøndelag lægeforening mener at det her tas hensyn til årsak til avbrudd. Dersom årsak til avbrudd er sykdom, svangerskapspermisjon eller omsorgspermisjon bør man kunne ha krav på resttjeneste ved samme sykehusavdeling.