Bakgrunn
Vi står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi blir flere innbyggere, gjennomsnittsalder øker, kunnskapen vokser og vi ser en enorm teknologisk utvikling. Det er en økende etterspørsel etter helsetjenester i befolkningen generelt. Det er viktig å finne en god balanse i fordeling av arbeidsoppgaver mellom primær og spesialisthelsetjenesten.
Et grunnleggende prinsipp er å tilby likeverdige helsetjenester og da er vi avhengig av kvalifisert helsepersonell. Vi er avhengig av gode IKT-løsninger som bedrer pasientforløp og samhandling. Det må samarbeides på tvers av fag og yrkesgrupper for å få til gode og sammenhengende pasientforløp av høy kvalitet. Det må legges til rette for faglig utvikling, forskning og innovasjon i alle ledd. Det vil bidra til å hindre uønsket variasjon i det medisinske tilbudet og øke kvaliteten og pasientsikkerhet.
Mange opplever økende belastning i legejobben/rollen. De siste årene har det vært en økning av pasientklager. Klagesaker og faren for å kunne bli «hengt ut» i det offentlige rom er reell og belastende.
Helse Midt-Norges strategi 2030 sier, «Et godt helsetilbud for innbyggerne i et av verdens rikeste land blir bedre hvis vi spiller på lag». Vi må ha medbestemmelse og både primær og spesialisthelsetjenesten må være involvert. Bare da kan vi sammen skape fremtidens fremragende helsetjeneste.
Hovedproblemstillinger for yrkesforeningene i Sør-Trøndelag legeforening
Norsk overlegeforening (Of):
Arbeidshverdagen for overleger preges i for stor grad av arealproblemer, økonomisk streng styring og for lav bemanning. Pandemi og uforutsette situasjoner i befolkningen har vist at vi mangler bufferkapasitet i sykehusene, og vi må legge trykk på dette framover. Det er viktig å jobbe for gode arbeidsforhold og flere legestillinger, og ekstra viktig blir dette med hensyn til Helseplattformen som skal implementeres. For å bedre innflytelsen på dette er det viktig med god tillitsvalgtopplæring, gode møtearenaer med arbeidsgiver og god lederoppfølging, og Overlegeforeningen vil kontinuerlig jobbe for å bedre dette framover. Vi må også fortsatt sette søkelyset på at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser til forskning og utdanning av LIS i arbeidshverdagen.
Yngre legers forening (Ylf):
Det er fortsatt et konfliktfylt arbeidsklima hvor innsparinger fører til at LIS står i risiko for å bli fratatt sine rettigheter og korrekt lønn. For å sikre at brudd på lover og regler oppdages må en styrke alle medlemmers kunnskap. Sentralt i dette er utdanning og styrking av de lokale tillitsvalgte hvor de også får tid i hverdagen til å yte vervet sitt. Tillitsvalgte og leger som sier fra må sikres fra sanksjoner i form av ugunstige arbeidstider, tap av prosedyrer eller lignende. Ny spesialistordning medfører høyere kvalitetskrav og tid til oppfølging og dokumentasjon innenfor rammer som blir trangere. Vi må jobbe for at det settes fokus på viktigheten av tid til god utdanning i hverdagen. Det må fortsatt arbeides for å sikre veilederes kompetanse og tid til supervisjon og veiledning av LIS, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.
Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS):
Hovedfokus for LVS er å jobbe for snu en negativ trend for rekruttering og bevaring av leger til akademiske stillinger gjennom fokus på følgende områder:
· Lønns- og arbeidsvilkår for leger i forskning og undervisning henger fortsatt etter utviklingen i andre legegrupper og utfordringer knyttet til rekruttering til akademiske stillinger er foruroligende.
· Kombinerte stillinger er positivt, men det er fortsatt betydelig nedgang i totallønnsom hindrer rekrutteringen.
· Revisjon av spesialistutdanningen innebærer utydelig uttelling for forskning, og det er manglende læringsmål som stimulerer til forskning i spesialistutdanningen. LVS er bekymret for at dette vil svekke rekrutteringen av leger til medisinsk forskning.
Praktiserende spesialisters landsforening (PSL):
Det er for få avtalespesialister i Sør-Trøndelag, spesielt i Orkdalsregionen, og flere hjemler ønskes. En styrkning av avtalespesialisttilbudet vil bidra til å avlaste sykehus og spesielt DPS i området. En felles forståelse av at avtalespesialistene er en del av, og ikke en konkurrent til spesialisthelsetjenesten i sykehus, må styrkes.
Det er et ønske om å styrke samarbeidet med helseforetakene og primærhelsetjenesten. Vi har nå på plass samarbeidsavtaler med St. Olav og vi tror at videre utvikling av disse vil bedre samarbeid. Vi er i hovedsak positive til innføring av et felles journalsystem som også vil gi grunnlag for bedre samhandling. Vi tror at et godt journalsystem for alle krever at alle, også avtalespesialistene, får anledning til å delta i utviklingsarbeidet fra før systemet skal implementeres, og ser positivt på det arbeidet som nå gjøres i regionen. Det vil være en forutsetning for innføring av Helseplattformen i avtalepraksis at den ikke bare tilbyr en teknisk god løsning sammenlignet med dagens alternativ, men at den også er konkurransedyktig på pris og support.
Vi ser med bekymring at økende press på fastlegene forplanter seg oppover i systemet, og ønsker å jobbe aktivt med å styrke samarbeidet med de deler av legegruppen som i hverdag og arbeidsform ligger nærmest opp til oss selv
Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA):
Gjennomgått pandemi har vist alle viktigheten av oppegående samfunnsmedisinere. Mange kommuner har øket opp kommuneoverlegestillingen, usikkert hva som skjer videre. Det er viktig å rydde opp i stillingsstørrelser, vaktordninger, se på og vurdere samarbeid over kommunegrenser. Det er i avtalen med KS lagt opp til at stillingene bør være på minst 50%, dette er svært viktig idet man ellers ikke får tellende tjeneste i hht spesialistreglene.
Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf):
Namf er foreningen for leger som jobber med arbeidsmedisin.
Den nye spesialistordningen i arbeidsmedisin og implementeringen av den vil være et av to hovedfokusområder fremover.
Det andre vil være utfallet av og prosessen omkring høringsnotatet fra Det kongelige arbeids- og sosialdepartementet hvor forslag om tiltak for en forenklet og mer målrettet bedriftshelsetjeneste har høringsfrist 1. november 2021.
Norsk medisinerstudentforening (Nmf):
Arbeide for rettferdig lønning av medisinstudenter, herunder opprettelse av lønns- og kompetansestige for medisinstudenter uten lisens. Basert på tall fra Arbeidslivsundersøkelsen og henvendelser fra studentene til lokale arbeidslivsansvarlige, erfarer Norsk medisinstudentforening at det er stor variasjon i lønn for medisinstudenter uten lisens ansatt i samme stillingstype og som utfører samme type arbeid ved helseforetakene.
I mange tilfeller avlønnes medisinstudenter som ufaglærte assistenter frem til oppnådd studentlisens 5. studieår, til tross for at medisinstudentene ofte tildeles mer avanserte arbeidsoppgaver enn ufaglærte. Arbeidslivsundersøkelsen fra 2019 viser at 80% av medisinstudentene uten lisens utfører arbeidsoppgaver utover det ufaglærte assistenter gjør. Til tross for dette svarer 90% at de ikke lønnes ekstra for disse oppgavene. Hvor avanserte oppgaver medisinstudenter tildeles, følger ofte antall fullførte studieår og dermed oppnådd kompetanse på medisinstudiet. Dette må reflekteres i lønnen. Norsk medisinstudentforening sitt forslag er innføring av en lønnsstige som følger antall fullførte studieår på medisinstudiet.
Arbeide for ryddige ansettelsesprosesser til medisinstudent med lisens-stilllinger. Arbeidsgivere må utlyse sine stillinger for medisinstudenter med lisens.
Arbeide for at universitetene skal gjennomføre målrettede rekrutteringstiltak for en jevnere kjønnsbalanse på medisinstudiet. Stadig færre menn tar legeutdanning. I 2021 var det 3772 kvinnelige søkere mot 1642 mannlige søkere til medisinstudiene i Norge. Ved NTNU er andelen kvinnelige medisinstudenter 68,4% mot 31,6% mannlige medisinstudenter (2020). Tradisjonelt har søkermassen til medisin vært dominert av menn, og det bør utredes hvorfor menn i dag er underrepresentert i søkermassen til medisinstudiene. Det bør iverksettes rekrutteringstiltak som motiverer flere menn til å velge medisin.
Arbeide for et bedre og mer tilgjengelig psykisk helsetilbud for studenter, for å ivareta deres psykososiale helse. I Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) 2021 oppgir nesten halvparten av studentene å ha det som kan karakteriseres som høyt nivå av psykiske plager. Omfanget av selvskading og selvmordstanker er høyt blant studentene. Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje og like mange at har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv. Det har vært en jevn økning i søvnproblemer siden 2010. Andelen som oppgir å føle seg ensom er også høy. Medisinstudenter er sannsynligvis intet unntak fra disse tallene. Medisinstudiet setter svært lite eller ingen fokus på hvordan studentene best mulig kan ivareta sin egen psykiske helse i en studiehverdag med stort arbeidspress og høye krav. Gjennom målrettede tiltak for å styrke medisinstudentenes psykiske helse, vil studentene være bedre rustet til å ivareta både seg selv og pasientene i studie- og legehverdagen.
Arbeide for at undervisere ved medisinstudiet i større grad gir studentene tilstrekkelig, individuell tilbakemelding og veiledning. Tall fra Studiebarometeret viser at medisinstudiet slår dårlig ut på tilbakemelding og veiledning fra de faglige ansatte. Mangel på veiledning og faglig støtte kan bidra til usikkerhet, mindre mestringsfølelse og mindre følelse av kontroll gjennom studiet. Det bør tilstrebes at studentene har en fast mentor eller kontaktperson gjennom studiet.
Allmennlegeforeningen (AF):
Oppgavene som er blitt overført til fastlegene har blitt for stort i forhold til antall fastleger, noe som igjen har resultert i rekrutteringssvikt og flukt av erfarne fastleger. Det har også vist seg svært vanskelig å rekruttere nye leger til faget, og mange innbyggere står nå uten en fastlege.
Det er derfor meget viktig å fortsatt arbeide for at det skal tilføres flere fastleger, å forhindre at flere fastleger slutter i faget, at det kanaliseres flere ressurser til fastlegeordningen samt å fortsatt ha fokus på at flere av de oppgavene som er blitt overført siste årene bør det finnes andre til å løse.
Sør-Trøndelag legeforening vil møte utfordringene med:
- Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging
- Å øke samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten
- Å utøve helsepolitisk synlighet og innflytelse
- Å bidra til å skape gode arbeidsforhold
Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging
Medisinsk faglighet, kompetansebygging og etikk må ligge som et premiss i alle beslutninger til tross for begrensede budsjett og effektiviseringskrav.
En forutsetning for fremragende pasientbehandling er å rekruttere og beholde kompetent personell. Tilrettelegging for gode utdanningsforløp, god faglig utvikling, forskning og innovasjon i alle deler av helsetjenesten er en forutsetning for dette.
For Sør-Trøndelag legeforening innebærer dette å jobbe for:
- gode og helhetlige utdanningsløp som gir trygghet og forutsigbarhet i lærings- og arbeidsforhold, i både grunn- og spesialistutdanning
- god rekruttering i alle medisinske spesialiteter der likestilling og mangfold ivaretas
- økt fokus på kompetansebevaring
- forskning og innovasjon i både primær- og spesialisthelsetjenesten
- styrket bevissthet om medisinsk etikk
Å øke samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten
God samhandling i alle deler av helsetjenesten er en forutsetning for helhetlige pasientforløp med høy kvalitet og pasientsikkerhet.
Det innebærer:
- å skape gode møteplasser mellom leger i hele helsetjenesten
- å arrangere faglige kurs og seminarer gjennom kurskomitéen og i samarbeid med andre instanser
- å arrangere sosiale arrangement
- å sikre tilstrekkelig involvering i arbeidet med Helseplattformen og utvikling av IKT-tjenester
Å utøve helsepolitisk synlighet og innflytelse
Det er viktig å arbeide for å engasjere og dyktiggjøre medlemmene i tillitsvalgtarbeid og helsepolitisk arbeid, i forhandlinger om arbeidsforhold og i kontakt med media og helsemyndigheter.
Det er viktig at leger medvirker i beslutninger og har innflytelse på styrende organer. Dette gjøres ved å delta i utvalg, organer og styrer som har helsepolitisk innflytelse. Det er ønskelig at leger trer inn i ledende posisjoner. Dyktig ledelse er en forutsetning for drift og videreutvikling av gode tjenester i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Leger er helt sentrale i dette arbeidet enten som ledere eller som samhandlingspartnere.
Det innebærer:
- å styrke kompetansen til tillitsvalgte gjennom lokale kurs i samråd med legeforeningen sentralt
- å styrke kompetansen til nåværende og kommende ledere gjennom lokale kurs i samråd med legeforeningen sentralt
- styrke kompetansen til leger som er arbeidsgiver gjennom lokale kurs i samråd med legeforeningen sentralt
- være en støtte for leger som er arbeidsgivere
- å ha gode og informative nettsider
- å være synlig i media (f.eks. kronikker, uttalelser og leserbrev)
- å delta i Legeforeningens høringsarbeid
- å samarbeide med brukerutvalg og pasientorganisasjoner
- å gå i dialog med politiske myndigheter
Å bidra til å skape gode arbeidsforhold
Arbeide for at legehelse får økt oppmerksomhet og at det legges til rette for gode og trygge arbeidsforhold.
I en pressende arbeidshverdag er det viktig for STLF å øke oppmerksomheten rundt god psykisk og fysisk helse for leger. Gjennom forebyggende tiltak og sikre hjelp til den som trenger vil vi få leger med bedre helse. Dette gir også bedre pasientbehandling.
Det innebærer:
- å forebygge arbeidsrelatert skade og sykdom gjennom for eksempel kurs og seminar for leger
- informasjon på nettsider og styrke leger og tillitsvalgtes kunnskap om temaet
- spre fokus og kunnskap gjennom tillitsvalgte om lover og rettigheter som er der for å verne om helsen
- Risikovurdering av legers arbeidsmiljø bør gjennomføres. Det vil belyse faktorer i legers arbeidshverdag som kan gi økt helserisiko, og man kan gjennom systematisk tilnærming dokumentere behov for risikoreduserende tiltak slik at arbeidsoppgavene kan gjennomføres med lav helserisiko. Ved en slik systematisk tilnærming kan man forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade.Bedriftshelsetjenesten kan bistå arbeidsgiver i dette arbeidet.
- å stille med lett tilgjengelig informasjon om støtteordninger:
o Støttekollegaordningen, https://beta.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbud-for-alle-leger-og-medisinstudenter/stottekollegaordningen/
o Villa Sana, https://beta.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbud-for-alle-leger-og-medisinstudenter/villa-sana/
o Trasoppklinikken, http://www.trasoppklinikken.no/