Bakgrunn
Vi star overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi blir flere innbyggere, gjennomsnittsalder øker, kunnskapen vokser og vi ser en enorm teknologisk utvikling.
Det er en økende etterspørsel etter helsetjenester i befolkningen generelt og etter spesialisthelsetjenester spesielt, men pasienter skal i større grad utredes og behandles i kommunehelsetjenesten.
Et grunnleggende prinsipp er å tilby likeverdige helsetjenester og da er vi avhengig av tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell. Vi er avhengig av gode IKT løsninger som bedrer pasientforløp og samhandling. Det må samarbeides på tvers av fag og yrkesgrupper for å få til gode og sammenhengende pasientforløp av høy kvalitet. Det må legges til rette for faglig utvikling, forskning og innovasjon i alle ledd. Det vil bidra til å hindre uønsket variasjon og øke kvaliteten og pasientsikkerhet.
Mange opplever økende belastning i legejobben/rollen. Pasientene er mer sine rettigheter bevisst og har klare forventninger til helsetjenesten. Det er riktig og viktig i pasientens helsetjeneste. De siste årene har vi opplevd vi en økning av pasientklager. Klagesaker og faren for å kunne bli «hengt ut» i media, kan føre til utfordringer med hensyn til å ivareta helse, miljø og sikkerhetsperspektivet.
Økt tilgang til medisiner og nye behandlingsmetoder gir oss flere muligheter for hva som kan behandles. Stadige krav om økt effektivitet samtidig med begrensede ressurser fører oss inn i ulike dilemma og prioriteringer. Helse Midt-Norges strategi 2030 sier, «Et godt helsetilbud for innbyggerne i et av verdens rikeste land blir bedre hvis vi spiller på lag». Vi må ha medbestemmelse og både primær og spesialisthelsetjenesten må være involvert. Bare da kan vi sammen skape fremtidens fremragende helsetjeneste.
Hovedproblemstillinger for yrkesforeningene i Sør-Trøndelag legeforening
Norsk overlegeforening (Of):
Det er krevende med kontinuerlig effektivisering, slik det har vært det siste 10 året i sykehusene. Langtidsbudsjettene er ambisiøse, men stramme og det må spares for å kunne investere. Det utfordrer både pasientsikkerhet og ansattes arbeidsforhold. Det er betydelig press på spesialisthelsetjenesten med økende antall henvisninger og til tider fullt belegg på sengeavdelinger.
Pasientnære lederne opplever at de ikke har tilstrekkelig handlingsrom og ressursene for å utvikle pasientbehandlingen, samtidig som vi ser at stadig større makt konsentreres langt vekk fra der behandlingen skjer.
Det er krevende å legge til rette for forskning, fagutvikling og kontinuerlig kompetanseheving, samt innovasjon i en travel hverdag hvor det er stort fokus på drift.
Yngre legers forening (Ylf):
Det oppleves et mer konfliktfylt arbeidsklima hvor innsparinger fører til at LiS står i risiko for å bli fratatt sine rettigheter. For å sikre at lover og regler følges må en styrke alle medlemmers kunnskap for å kunne oppdage regelbrudd og hindre omlegginger i strid med bestemmelsene. Sentralt i dette er utdanning og styrking av de lokale tillitsvalgte hvor de også får tid i hverdagen til å yte vervet sitt. Samtidig må sikre at en ikke får sanksjoner i form av ugunstige arbeidstider og miste prosedyrer osv. av å fremme krav som f.eks. tilrettelegging under graviditet, fast stilling etter 3 års regel eller lignende. Ny spesialistordning medfører høyere kvalitetskrav og tid til oppfølging og dokumentasjon innenfor rammer som blir trangere. Det må arbeides for å sikre veilederes kompetanse og tid til supervisjon og utdanning av LiS, både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.
Allmennlegeforeningen (AF):
Oppgavetilfanget til fastlegene har blitt for stort i forhold til antall fastleger, noe som igjen har resultert i rekrutteringssvikt og flukt av erfarne fastleger. I tillegg får ikke fastleger som har oppnådd pensjonsalder, solgt praksisene sine, og derved en dårlig pensjon.
Vi må prøve å ta vare på fastlegenes helse, og arbeide for at det skal tilføres flere fastleger og flere ressurser til fastlegeordningen. Vi ønsker ikke en fragmentert fastlegeordning der arbeidet vårt med pasienter, blir fordelt på andre yrkesgrupper. Vi ønsker tid til pasientene! Forskning viser at en erfaren fastlege medføre helsegevinst for pasienten og økonomisk gevinst for samfunnet. Vi behandler 90% av pasientene for under 4% av helseutgiftene. Vi har en portnerrolle. En erfaren fastlege legger inn færre pasienter på sykehus.
De neste to årene vil kanskje være avgjørende for om fastlegeordningen vil bestå. Vi vil bidra til at vi fortsatt skal ha et helsevesen med lik rett til behandling for alle, og der de som trenger mest, får mest, uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Og vi ønsker tid og økonomiske rammer til samarbeid med andre dele av helsevesenet.
Vi ønsker også å være med og utvikle Helseplattformen slik at den kan bli best mulig for samhandling og for fastlegene og pasientene.
Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS):
Lønns- og arbeidsvilkår for leger i forskning og undervisning henger fortsatt etter utviklingen i andre legegrupper. Kombinerte stillinger er positivt, men nedgang i totallønn vil hindre rekrutteringen. Manglende uttelling for forskning og manglende læringsmål som stimulerer til forskning i spesialistutdanningen vil kunne svekke rekrutteringen av leger til medisinsk forskning.
Praktiserende spesialisters landsforening (PSL):
Det er for få avtalespesialister i Sør-Trøndelag, spesielt i Orkdalsregionen. Det er et ønske om å styrke samarbeidet med helseforetakene og primærhelsetjenesten, og vi er positive til innføring av et felles journalsystem som vil kunne bedre dette. Vi tror at et godt journalsystem for alle krever at alle, også avtalespesialistene, får anledning til å delta i utviklingsarbeidet fra før systemet skal implementeres.
Vi ser med bekymring at økende press på fastlegene forplanter seg oppover i systemet, og ønsker å jobbe aktivt med å styrke samarbeidet med de deler av legegruppen som i hverdag og arbeidsform ligger nærmest opp til oss selv.
Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA):
Nye lovkrav utløser behov for samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, som ikke kan møtes med dagens små deltidsstillinger. Kommuneoverlegestillinger oppleves som lite attraktive, noe som fører til lav rekruttering i mange kommuner. Dette skyldes manglende samsvar mellom stillingsstørrelse og arbeidsoppgaver, samt økonomisk kompensasjon for tidsbruk.
Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf):
Arbeidsmedisin handler om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og helse. Spesialister i arbeidsmedisin jobber i hovedsak i bedriftshelsetjenesten og på de arbeidsmedisinske avdelingene, i Arbeidstilsynet og i NAV. Det er behov for å en mer helhetlig tankegang i faget, både med hensyn til sammenhengen mellom eksponering i arbeidslivet og utredning av mulige arbeidsrelaterte sykdommer så vel som relevant forskning. Arbeidsmedisinsk kompetanse ved tilsyn fra myndighetene kan styrkes, likeså arbeidsmedisinerens rolle i vurdering av funksjonsevne for arbeidstakere fra ulike arbeidsmiljø.
Bedriftshelsetjenestens eksistensgrunnlag er basert på risikoforholdene i virksomheten (ref AML 3-3). Bedriftshelsetjenesten skal med sin fagkompetanse bla bistå arbeidsgivere i å oppfylle sine forpliktelser til å ha kontroll på eksponeringsfaktorer i arbeidsmiljøet. Det betyr at bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver med å gjøre vurderinger av helserisiko ved utførelse av ulike arbeidsoppgaver.
Bedriftshelsetjenesten skal uttale seg om hvorvidt arbeidsgiver har kontroll på eksponeringsfaktorer i forhold til utvikling av arbeidsrelatert sykdom. Dette tverrfaglige arbeidet er hovedoppgaven for bedriftshelsetjenesten. Bedriftslegen har ansvar for å konkludere i denne vurderingen.
På nyåret i 2017 besluttet Arbeids- og sosialministeren å sette ned en ekspertgruppe for å gjennomgå og vurdere bedriftshelsetjenesten i Norge. Resultatet ble rapporten “Hva bør skje med BHT? En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver” som forelå i mai 2018. Hovedkonklusjon i rapporten er at det foreligger et betydelig forbedrings- og effektiviseringspotensial, først og fremst knyttet til innretning på tjenestene med fokus på kjerneoppgaver innenfor arbeidsmiljøet (som beskrevet over), og virksomhetens bestillerkompetanse på BHT tjenester. Videre ble det konkludert med at myndighetene bør være tydelige på BHT-ordningens intensjon, innhold og nytteverdi. For å etterleve krav i lov og forskrift, og gapet mellom disse og dagens praksis (beskrevet i nevnte rapport) er det behov for å styrke den arbeidsmedisinske kompetansen i bedriftshelsetjenestene, samt styrke arbeidsmedisinerens rolle, ansvar og myndighet generelt. Antall stillinger og stillingsandeler må økes for at bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå arbeidsgiver ihht krav.
Det kollegiale nettverket blant arbeidsmedisinere i Sør-Trøndelag ivaretas pt i hovedsak med Midt-Norsk Forum for arbeidsmedisinere (2 fagdager per år), på temadager og frokostseminar i regi av arbeidsmedisinsk avdeling, og i veiledningsgrupper i forbindelse med spesialistutdanningen. Dette er egnede arenaer for å drøfte utfordringer nevnt over.
Norsk medisinerstudentforening (Nmf):
Arbeide for flere studieplasser og LIS1-stillinger i Norge.
Arbeide for en rettferdig lønning av medisinstudenter.
Arbeide for rettferdige tilsetningsprosesser til LIS1 og medisinstudenter med lisens.
Styrke og tydeliggjøre Nmf sin politiske profil innen folkehelse og globalhelse.
Arbeide for et godt tilbud som sikrer medisinstudenter sin psykososiale helse.
Sør-Trøndelag legeforening vil møte utfordringene med:
- Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging
- Å øke samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten
- Å utøve helsepolitisk synlighet og innflytelse
- Å bidra til å skape gode arbeidsforhold
Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging
Medisinsk faglighet, kompetansebygging og etikk må ligge som et premiss i alle beslutninger til tross for begrensede budsjett og effektiviseringskrav.
En forutsetning for fremragende pasientbehandling er å tilrettelegge for god faglig utvikling, utdanning og forskning og innovasjon i alle deler av helsetjenesten.
Dette innebærer:
- å bidra til gode helhetlige utdanningsløp som gir trygghet og forutsigbarhet
- å bidra til styrket bevissthet om medisinsk etikk
- å bidra til god rekruttering i alle medisinske spesialiteter
- å involvere medisinstudentene i dette arbeidet
- å oppmuntre til forskning og innovasjon både i primær og spesialisthelsetjenesten
Å øke samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten
God samhandling i alle deler av helsetjenesten er en forutsetning for helhetlige pasientforløp med høy kvalitet og pasientsikkerhet.
Det innebærer:
- å skape gode møteplasser mellom leger i hele helsetjenesten
- å arrangere faglige kurs og seminarer gjennom kurskomitéen og i samarbeid med andre instanser
- å arrangere sosiale arrangement
- å sikre tilstrekkelig involvering i arbeidet med Helseplattformen og utvikling av IKT-tjenester
Å utøve helsepolitisk synlighet og innflytelse
Det er viktig å arbeide for å engasjere og dyktiggjøre medlemmene i tillitsvalgtarbeid og helsepolitisk arbeid, i forhandlinger om arbeidsforhold og i kontakt med media og helsemyndigheter.
Det er viktig at leger medvirker i beslutninger og har innflytelse på styrende organer. Dette gjøres ved å delta i utvalg, organer og styrer som har helsepolitisk innflytelse. Det er ønskelig at leger trer inn i ledende posisjoner. Dyktig ledelse er en forutsetning for drift og videreutvikling av gode tjenester i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Leger er helt sentrale i dette arbeidet enten som ledere eller som samhandlingspartnere.
Det innebærer:
- å styrke kompetansen til tillitsvalgte gjennom lokale kurs i samråd med legeforeningen sentralt
- å styrke kompetansen til nåværende og kommende ledere gjennom lokale kurs i samråd med legeforeningen sentralt
- styrke kompetansen til leger som er arbeidsgiver gjennom lokale kurs i samråd med legeforeningen sentralt
- være en støtte for leger som er arbeidsgivere
- å ha gode og informative nettsider
- å være synlig i media (f.eks. kronikker, uttalelser og leserbrev)
- å delta i Legeforeningens høringsarbeid
- å samarbeide med brukerutvalg og pasientorganisasjoner
- å gå i dialog med politiske myndigheter
Å bidra til å skape gode arbeidsforhold
Arbeide for at legehelse får økt oppmerksomhet og at det legges til rette for gode og trygge arbeidsforhold.
I en pressende arbeidshverdag er det viktig for STLF å øke oppmerksomheten rundt god psykisk og fysisk helse for leger. Gjennom forebyggende tiltak og sikre hjelp til den som trenger vil vi få leger som yter bedre, har selv bedre helse og som forskningen viser også gir bedre pasientbehandling.
Det innebærer:
- å forebygge arbeidsrelatert skade og sykdom gjennom for eksempel kurs og seminar for hver lege
- informasjon på nettsider og styrke tillitsvalgtes kunnskap om temaet
- spre fokus og kunnskap gjennom tillitsvalgte om lover og rettigheter som er der for å verne om helsen
- Risikovurdering av legers arbeidsmiljø bør gjennomføres. Det vil belyse faktorer i legers arbeidshverdag som kan gi økt helserisiko, og man kan gjennom systematisk tilnærming dokumentere behov for risikoreduserende tiltak slik at arbeidsoppgavene kan gjennomføres med lav helserisiko. Ved en slik systematisk tilnærming kan man forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade.
Bedriftshelsetjenesten kan bistå arbeidsgiver i dette arbeidet.
- å stille med lett tilgjengelig informasjon om støtteordninger:
o Støttekollegaordningen, https://beta.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbud-for-alle-leger-og-medisinstudenter/stottekollegaordningen/
o Villa Sana, https://beta.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbud-for-alle-leger-og-medisinstudenter/villa-sana/
o Trasoppklinikken, http://www.trasoppklinikken.no/