Sør-Trøndelag legeforening

Lokalforening

Sør-Trøndelag legeforenings handlingsprogram

Sør-Trøndelag legeforenings handlingsprogram for 2015–17

2. desember 2015

Bakgrunn

Høy kvalitet i fagutvikling og forskning er en forutsetning for fremragende pasientbehandling. Det må være fokus på kvalitet i alle ledd og dette krever bl.a. at det legges til rette for fagutvikling, forskning og innovasjon både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Det må legges til rette for god samhandling i alle deler av helsetjenesten, da det er en forutsetning for høy kvalitet og pasientsikkerhet, samt gode pasientforløp.

Dyktig ledelse er en forutsetning for drift og videreutvikling av gode tjenester i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Leger er helt sentrale i dette arbeidet enten som ledere eller som medvitere.

Utfordringer

  • Det er en økende etterspørsel etter helsetjenester i befolkningen generelt og etter spesialisthelsetjenester spesielt.
  • Flere pasienter skal utredes og behandles i kommunehelsetjenesten. Færre skal innlegges og henvises til sykehus. Kommunen skal videreutvikle kommunale akutte døgnopphold for å redusere innleggelser i sykehus.
  • Det er utfordrende å skape helhetlige pasientforløp. Samhandling er et sentralt tema.
  • Det er et økende behov for å styrke sykehjemsmedisin.
  • Flere yngre med psykiske lidelser. Psykisk helse og rus er et satsningsområde.
  • Økende flerkulturell befolkning, som kan ha særlige helseutfordringer.
  • Behov for gode IKT-løsninger, som er viktig for kvalitetssikring av pasientforløp og samhandling, der målet er én innbygger – én journal.

Hovedproblemstillinger for yrkesforeningene i Sør-Trøndelag legeforening

  • Norsk overlegeforening (OF): Legene i helseforetakene opplever stort press på arbeidstid og arbeidsmiljø med brudd på arbeidsmiljøloven og gjeldende avtaler. Forskning, fagutvikling og kontinuerlig kompetanseheving prioriteres ikke tilstrekkelig.
  • Yngre legers forening (YLF): Implementering av faste stillinger for leger i spesialisering (LIS) er ikke fullt ut gjennomført, og de som allerede står i midlertidige stillinger faller utenfor ordningen. Vi er bekymret for at kortere utdanningstid vil føre til dårligere kvalitet i spesialistutdanningen. Gravide leger blir ikke alltid behandlet likeverdig.
  • Allmennlegeforeningen (AF): Fastlegene mangler innflytelse på oppgave- og ansvarsfordeling mellom nivåene i helsetjenesten, da de ikke er inkludert i samhandlingsutvalg mellom helseforetak og kommuner. Oppgavetilfanget er for stort i forhold til antall fastleger.
  • Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS): Lønns- og arbeidsvilkår for leger i forskning og undervisning henger fortsatt etter utviklingen i andre legegrupper. Kombinerte stillinger er positivt, men nedgang i totallønn vil hindre rekrutteringen.
  • Praktiserende spesialisters landsforening (PSL): Det er for få avtalespesialister i Sør-Trøndelag.
  • Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA): Nye lovkrav utløser behov for samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, som ikke kan møtes med dagens små deltidsstillinger. Kommuneoverlegestillinger oppleves som lite attraktive, noe som fører til lav rekruttering. Dette skyldes manglende samsvar mellom stillingsstørrelse og arbeidsoppgaver i mange kommuner.
  • Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf): Det er for lave stillingsandeler for leger som innehar stilling i bedriftshelsetjenester (BHT), hvilket gjør det vanskelig å gjennomføre spesialisering og utøve medisinsk faglig ansvar.
  • Norsk medisinerstudentforening (NMF): Medisinerstudentene har utfordringer knyttet til innhold og utvikling av studiet og turnusordningen.

Sør-Trøndelag legeforening vil møte disse utfordringene med:

1. Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging

Medisinsk fag og kompetanse må ligge som et premiss i alle beslutninger og all ledelse. Fagutvikling og forskning må være en forutsetning for all medisinsk virksomhet. Økt fokus på innovasjon.

Det innebærer å holde faglighet og medisinsk kompetanse høyt i:

  • pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten (legehåndverk)
  • forskning og innovasjon
  • fagutvikling og kompetasebygging
  • undervisning

Dette gjelder bl.a. i utvikling og drift av helsetjenestetilbud (f.eks. pasientforløp, IKT og samhandling), i forhandlinger om arbeidsforhold og i kontakt med media og helsemyndigheter.

2. Økt samhandling

Skape gode møteplasser og kommunikasjonsmuligheter mellom leger i spesialist- og kommunehelsetjeneste.

Det innebærer:

  • å arrangere faglige kurs og seminarer for leger i primær- og spesialisthelsetjenesten gjennom kurskomitéen og i samarbeid med andre instanser
  • å arrangere sosiale arrangement

3. Helsepolitisk synlighet og innflytelse

Være der beslutninger tas og øve innflytelse på styrende organer.

Det innebærer:

  • å delta i utvalg og styrer som har helsepolitisk innflytelse
  • å være synlig i media gjennom kronikker, uttalelser og leserbrev
  • å samarbeide med brukerutvalg og pasientorganisasjoner
  • å delta i Legeforeningens høringsarbeid
  • å påvirke politiske myndigheter

4. Organisasjonsbygging

Arbeide for å engasjere og dyktiggjøre medlemmene i tillitsvalgtarbeid og helsepolitisk arbeid.

Det innebærer:

  • å styrke kompetansen til tillitsvalgte
  • å arrangere medlemsmøter om aktuelle tema
  • å styrke og holde frem kollegastøtteordningen
  • å samarbeide med Legeforeningen sentralt
  • å ha gode og informative nettsider