Bakgrunn
Vi star overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi blir flere innbyggere, gjennomsnittsalder øker, kunnskapen vokser og vi ser en enorm teknologisk utvikling. Det er en økende etterspørsel etter helsetjenester i befolkningen generelt og etter spesialisthelsetjenester spesielt, men pasienter skal i større grad utredes og behandles i kommunehelsetjenesten.
Et grunnleggende prinsipp er å tilby likeverdige helsetjenester og da er vi avhengig av tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell. Vi er avhengig av gode IKT løsninger som bedrer pasientforløp og samhandling. Det må samarbeides på tvers av fag og yrkesgrupper for å få til gode og sammenhengende pasientforløp av høy kvalitet. Det må legges til rette for faglig utvikling, forskning og innovasjon i alle ledd. Det vil bidra til å hindre uønsket variasjon og øke kvaliteten og pasientsikkerhet.
Mange opplever økende belastning i legejobben/rollen. Pasientene er mer sine rettigheter bevisst og har klare forventninger til helsetjenesten. Det er riktig og viktig i pasientens helsetjeneste. De siste årene har vi opplevd vi en økning av pasientklager. Klagesaker og faren for å kunne bli «hengt ut» i media, kan føre til utfordringer med hensyn til å ivareta helse, miljø og sikkerhetsperspektivet.
Økt tilgang til medisiner og nye behandlingsmetoder gir oss flere muligheter for hva som kan behandles. Stadige krav om økt effektivitet samtidig med begrensede ressurser fører oss inn i ulike dilemma og prioriteringer. Helse Midt-Norges strategi 2030 sier, «Et godt helsetilbud for innbyggerne i et av verdens rikeste land blir bedre hvis vi spiller på lag». Vi må ha medbestemmelse og både primær og spesialisthelsetjenesten må være involvert. Bare da kan vi sammen skape fremtidens fremragende helsetjeneste.
Hovedproblemstillinger for yrkesforeningene i Sør-Trøndelag legeforening
Norsk overlegeforening (Of):
Det er krevende med kontinuerlig effektivisering, slik det har vært det siste 10 året i sykehusene. Langtidsbudsjettene er ambisiøse, men stramme og det må spares for å kunne investere. Det utfordrer både pasientsikkerhet og ansattes arbeidsforhold. Det er betydelig press på spesialisthelsetjenesten med økende antall henvisninger og til tider fullt belegg på sengeavdelinger.
Pasientnære lederne opplever at de ikke har tilstrekkelig handlingsrom og ressursene for å utvikle pasientbehandlingen, samtidig som vi ser at stadig større makt konsentreres langt vekk fra der behandlingen skjer.
Det er krevende å legge til rette for forskning, fagutvikling og kontinuerlig kompetanseheving, samt innovasjon i en travel hverdag hvor det er stort fokus på drift.
Yngre legers forening (Ylf):
Implementering av faste stillinger for leger i spesialisering (LIS) går sakte og er langt fra gjennomført, og leger i midlertidige stillinger ivaretas dårlig i samme prosess. Det utrykkes bekymring for forringelse av kvaliteten i ny spesialistordning sekundært til kortere utdanningstid og generelle læringsmål, og det fryktes at arbeidsgiver vil vektlegge driftshensyn over utdanning for LIS. Gravide leger behandles fortsatt ikke likeverdig med sine mannlige kolleger. Stramme økonomiske rammer og stadige effektiviseringskrav dominerer i sykehusene, og gir frykt for pasientsikkerheten.
Allmennlegeforeningen (AF):
Fastlegene mangler innflytelse på oppgave- og ansvarsfordeling mellom nivåene i helsetjenesten, da de ikke er inkludert i samhandlingsutvalg mellom helseforetak og kommuner. Oppgavetilfanget er for stort i forhold til antall fastleger som igjen resulterer i rekrutteringssvikt
Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS):
Lønns- og arbeidsvilkår for leger i forskning og undervisning henger fortsatt etter utviklingen i andre legegrupper. Kombinerte stillinger er positivt, men nedgang i totallønn vil hindre rekrutteringen. Manglende uttelling for forskning og manglende læringsmål som stimulerer til forskning i spesialistutdanningen vil kunne svekke rekrutteringen til medisinsk forskning av leger.
Praktiserende spesialisters landsforening (PSL):
Det er for få avtalespesialister i Sør-Trøndelag, spesielt i Orkdalsregionen. Det er et ønske om å styrke samarbeidet med helseforetakene og primærhelsetjenesten, og vi er positive til innføring av et felles journalsystem som vil kunne bedre dette.
Vi ser med bekymring at økende press på fastlegene forplanter seg oppover i systemet (f.eks. i form av mindre smidighet med hensyn til å finne gode løsninger for enkeltpasienter omkring prøvetakning eller andre kontroller som tidligere har blitt utført hos fastlegen).
Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA):
Nye lovkrav utløser behov for samfunnsmedisinsk kompetanse i kommunene, som ikke kan møtes med dagens små deltidsstillinger. Kommuneoverlegestillinger oppleves som lite attraktive, noe som fører til lav rekruttering i mange kommuner. Dette skyldes manglende samsvar mellom stillingsstørrelse og arbeidsoppgaver, samt økonomisk kompensasjon for tidsbruk.
Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf):
Stillingsstørrelse på minst 50 % i BHT. Det er for lave stillingsandeler for leger som innehar stilling i bedriftshelsetjenester (BHT). Det arbeides for at stillingsstørrelse skal være minst 50 %, for å sikre seg tellende tjeneste til spesialiteten og for å bli en god del av arbeidsmiljøet i BHT. Fokus på BHT-legens rolle med hensyn til fag, oppgaver og ansvar. Fokus på å styrke kollegialt nettverk blant arbeids-medisinere i Sør-Trøndelag.
Norsk medisinerstudentforening (Nmf):
Medisinstudiets synkende andel mannlige søkere ses på med bekymring og tiltak må settes inn. Medisinstudenters psykiske helse bør løftes frem og fokuseres på i studietidenMangel på LIS1 stillinger er en flaskehals som er svært uheldig.
Sør-Trøndelag legeforening vil møte utfordringene med:
- Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging
- Å øke samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten
- Å utøve helsepolitisk synlighet og innflytelse
- Å bidra til å skape gode arbeidsforhold
Å ivareta medisinsk faglighet og kompetansebygging
Medisinsk faglighet, kompetansebygging og etikk må ligge som et premiss i alle beslutninger til tross for begrensede budsjett og effektiviseringskrav.
En forutsetning for fremragende pasientbehandling er å tilrettelegge for god faglig utvikling, forskning og innovasjon i alle deler av helsetjenesten.
Dette innebærer:
- å oppmuntre til forskning og innovasjon både i primær og spesialisthelsetjenesten
- å dele kunnskap gjennom kurs og seminar
- bidra til å styrke bevissthet rundt medisinsk etikk
Å øke samhandling mellom ulike ledd i helsetjenesten
God samhandling i alle deler av helsetjenesten er en forutsetning for helhetlige pasientforløp med høy kvalitet og pasientsikkerhet.
Det innebærer:
- å skape gode møteplasser mellom leger i hele helsetjenesten
- å arrangere faglige kurs og seminarer gjennom kurskomitéen og i samarbeid med andre instanser
- å arrangere sosiale arrangement
- bidra til god rekruttering i alle deler av de medisinske spesialitetene og i dialog med medisinstudentene
Å utøve helsepolitisk synlighet og innflytelse
Det er viktig å arbeide for å engasjere og dyktiggjøre medlemmene i tillitsvalgtarbeid og helsepolitisk arbeid, i forhandlinger om arbeidsforhold og i kontakt med media og helsemyndigheter.
Det er viktig at leger medvirker i beslutninger og har innflytelse på styrende organer. Dette gjøres ved å delta i utvalg og styrer som har helsepolitisk innflytelse. Det er ønskelig at leger trer inn i ledende posisjoner. Dyktig ledelse er en forutsetning for drift og videreutvikling av gode tjenester i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Leger er helt sentrale i dette arbeidet enten som ledere eller som samhandlingspartnere.
Det innebærer:
- å styrke kompetansen til tillitsvalgte gjennom lokale kurs i samråd med legeforeningen sentralt
- være en støtte for leger i lederstillinger
- å ha gode og informative nettsider
- å være synlig i media (f.eks. kronikker, uttalelser og leserbrev)
- å delta i Legeforeningens høringsarbeid
- å samarbeide med brukerutvalg og pasientorganisasjoner
- å gå i dialog med politiske myndigheter
Å bidra til å skape gode arbeidsforhold
Arbeide for at legehelse får økt oppmerksomhet og at det legges til rette for gode og trygge arbeidsforhold.
Det innebærer:
- å forebygge arbeidsrelatert skade og sykdom gjennom for eksempel kurs og seminar, informasjon på nettsider og styrke tillitsvalgtes kunnskap om temaet
- å sikre medlemmene et godt tilbud av helsetjenester gjennom å styrke og holde fram
o Støttekollegaordningen
o Villa Sana