En av øvelsene var å kjøpe julepresanger til en ukjent liten gutt og en jente som ikke har det like godt som oss, for så å legge det under Kirkens bymisjons juletre her på Jekta. Far var ikke så reint lite beveget mens gutten måtte instrueres både to og tre ganger før storguttlegoen og rosarangla kom trygt inn under treet.
Det er nok begrenset hva vi kan kreve av en treåring.
Men hva hva kan vi kreve av hverandre?
Selv om ulykker, sykdommer, samlivs- og oppdragelsesproblemer kan ramme oss alle, må vi nok sies å være en meget priviligert gruppe.
Nordmenn utgjør snaut 1 promille av verdens befolkning. Vi legene utgjør 6 promille av Norges befolkning. Dere forstår poenget; vi sitter på den grønne gren, og der sitter vi trygt og godt.
I år kåret vi Christine Hesla til årets Tromsdoktor. I fjor høst satte hun i gang aksjonen ”Et dagsverk for flyktninger,” som samlet inn 3,2 mill kroner til Flyktningehjelpens arbeid overfor de syriske flyktningene.
Som noen av dere sikkert har fått med dere, har hun polert den flisa i år. Hvordan kan vi få frem menneskene bak flyktningestatusen i Norge, spurte hun seg. Hvordan kan flytningene hjelpe oss, ved å hjelpe seg selv? Tidsklemma ble utpekt til å være en av nordmenns største utfordringer. Hun er nå (i tillegg til å være fastlege på Langnes legesenter) leder for prosjektet ”Syria hjelper deg ut av tidsklemma,” der målet er å servere god og sunn take-away mat fra såkalte food-trucks utenfor store bedrifter eller knutepunkt. Folk tar med seg middag til familien, ferdig til å sette på bordet når man kommer hjem. Flyktningene får et lavterskel arbeidstilbud, og de hjelper oss med det kanskje eneste (viktige) vi har for lite av – nemlig tid.
Spisestedet Hildr står for veiledning og kjøkken, noe som lover godt, bokstavelig talt.
Dette er beundringsverdig, Christine!
Vi i Legeforeningen engasjerer oss sterkt for et godt helsetilbud i Norge, trygge arbeidsforhold, sosiale rettigheter, god ledelse og hjelp til våre leger som kommer i vanskeligheter. Heldigvis har vi også noe internasjonalt og humanitært engasjement, selv om det nok ikke er det det høres mest om.
Krig, kriser og terror raser over verden og fjernssynsbildene nå som tidligere, slik det har gjort år etter år. De store forskjellene mellom fattig og rik i verden er den største drivkraften. Mange blir motløse og klarer ikke å engasjere seg. Det blir rett og slett for mye – problemet er for stort.
Mer enn kanskje noen annen har vel vår egen Mads Gilbert vist hva en mann kan få til. Konflikten i Gaza er ikke løst, men om den noen gang blir det – har den mannens innsats vært viktig for å få det til.
Hva kan vi andre gjøre?
Noen få av dere har tatt steget ut med Leger uten grenser, Røde kors eller andre humanitære organisasjoner. UNN legger til rette for leger som ønsker å bidra. Etter A2-avtalen har sykehusleger som er tilknyttet en humanitær organisasjon anledning til å reise ut 1 mnd per kalenderår med lønn i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstilte. A2 finner du her. Kanskje dette er noe vi kunne gjort oftere?
Et tryggere alternativ er å kjøpe en geit. Selv har vår familie flere.
God jul og godt nytt år!
Jo-Endre Midtbu
Leder
Avmakt og overflod
Jeg prøver å få min sønn (3,5 år) til å forstå hvor priviligert han er. Det er ikke enkelt.
