Det forhandles om overenskomstens del A2 og uenigheten som har ført til brudd er først og fremst knyttet til arbeidstid og vaktfritak for gravide sykehusleger i tredje trimester.
Arbeidstid
Vi står ovenfor et stadig større press fra arbeidsgiver når det gjelder styringsrett over legenes arbeidstid. Gjennom arbeid med Aktivitetsbasert Bemanningsplanlegging (ABP) har vi blitt kjent med UNN-ledelsens uttalte ønske om å innføre såkalte kalenderplaner for leger. Dette innebærer at man frigjør seg fra den tradisjonelle rullerende tjenesteplanen som er lik for alle legene i samme vaktsjikt og som repeteres etter et gitt antall uker, typisk like mange uker som det er leger i vaktsjiktet. Ordningen er spesielt viktig for leger med harde vaktperioder og tilstedevakter, fordi usikkerhet i vaktbelastningen vil ha størst konsekvens for dem. Det har også vært viktig for sykehuslegene å legge inn såkalte kompensatoriske hvileperioder (kjært barn har mange navn: friuker/avspaseringsuker/nulltimersuker) for å ta høyde for vaktintensive perioder.
Den rullerende planen skal alltid være drøftet med tillitsvalgte i avdelingen, som blant annet passer på at ikke vernebestemmelsene brytes.
Vernebestemmelsene for sykehusleger innebærer vide unntak fra Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, blant annet kan leger jobbe inntil 60 timer per uke, mens andre arbeidstakere kan jobbe 40 timer. Vi mener at forutsetningen for at Legeforeningen har gått med på slike vide unntak, ligger i tradisjonen og rammene som følger av de tradisjonelle rullerende planene. Disse planene skaper jevn fordeling av arbeidet mellom legene på avdelingen, forutsigbarhet for alle parter, og vern mot overbelastning.
Vi har mange ulike rullerende tjenesteplaner for leger i UNN. I utarbeidelsen av planene fordeles arbeidsbelastningen slik at man unngår at flere høyintense arbeidsuker legges etter hverandre. Man forsøker også å sørge for at legene ikke får helgevakter flere uker på rad. Dette er selvsagt for å ivareta legenes arbeidsmiljø, men også for å ivareta forsvarligheten i pasientbehandlingen - en sliten lege er en farlig lege!
I kalenderplanene som Spekter nå ønsker innført, plasseres de individuelle legenes arbeidstid og vakter ulikt. Arbeidstiden gjennomsnittberegnes over et helt år i stedet for over en rulleringsperiode. Man er ikke sikret en rettferdig vaktfordeling, og usaklige forskjeller kan oppstå. I perioder med fravær (kurs, møter, ferie), plasseres vaktene før eller etter fraværet. Mange i UNN har fått en smakebit av dette allerede, ved at sommerplanene bruker det samme prinsippet; de vaktene legen blir borte fra pga. ferie, må han eller hun ta tilbake før eller etter egen ferie.
Får arbeidsgiver anledning til å implementere denne tankegangen for hele året blir legene sine egne vikarer; uten å få betalt ekstra for det – og viktigst; uten å få anledning til å takke ja eller nei til ekstra vaktbelastning. En av styrkene i det rullerende systemet der vakter som står ledige pga. fravær dekkes ved frivillighet av en kollega, er nemlig at den eller de som har anledning og overskudd til det, kan påta seg ekstravaktene for andre. Dette passer noen, men ikke alle. I beste fall leier arbeidsgiver inn en vikar som tar støyten. Dette skal det nå bli slutt på. Spekter vil si at dette nettopp er rettferdig. Vi vil si at for enkelte, gitt deres totalsituasjon, vil belastningen bli for høy. Leger har allerede mange stressorer i arbeidet og lang arbeidstid. Prinsippet om at vi skal bli våre egne vikarleger er et stort skritt i gal retning. Resultatet for leger og pasienter kan bli at vi krysser grensen for det forsvarlige.
Dette må vi sette foten ned for, og er den viktigste grunnen til at det er brudd i forhandlingene.
Les mer om arbeidstid:
www.bt.no/meninger/kronikk/En-farlig-plan
https://yngreleger.no/artikkel/forhandlinger-2016-kampen-om-tiden
Vaktfritak for gravide
Det andre hovedpunktet som har ført til brudd i forhandlingene, er vaktfritaket for gravide sykehusleger i siste trimester. Legeforeningen tapte en arbeidsrettssak i desember 2015 der paragrafen i overenskomstens del A2 med tittelen ”Fritak for vakt” var temaet. I paragrafen står det: Gravide som er i de tre siste måneder av svangerskapet og kvinner som ammer, gis mulighet til å ha en daglig arbeidstid som ikke overstiger 9 timer. 
Legeforeningen har alltid ment at det ligger i bestemmelsen at gravide leger på slutten av svangerskapet skal slippe belastningen vaktarbeid innebærer og altså få mulighet til ”fritak for vakt”. Slik har det også blitt praktisert både i UNN og ved andre sykehus. Helt frem til Spekter ga beskjed om at sykehusene skulle begynne å utfordre dette.
Dessverre slår arbeidsretten fast at arbeidsgiver kan sette den gravide i vaktarbeid også i slutten av svangerskapet, så lenge arbeidstiden ikke overstiger 9 timer. Arbeidsretten mener også at disse 9 timene kan være plassert når som helst på døgnet og inneholde alle elementer av vaktarbeid for alle typer leger, for eksempel resuscitering ved hjertestans, lange operasjoner, deltagelse i traumeteam eller på operasjonsstua med gjennomlysning, oppgaver som er krevende selv uten stor mage.
Det er viktig å huske på at alle gravide, i likhet med andre arbeidstakere, har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at arbeidsgiver plikter å tilrettelegge arbeidet. Vi mener klart at mange typer oppgaver knyttet til vaktarbeid uansett tid på døgnet ikke er forsvarlig for gravide. I tillegg er det veldokumentert at nattarbeid kan være negativt i svangerskapet. Når arbeidet ikke er forsvarlig, skal den gravide ha rett på svangerskapspenger uten å gå ned i lønn. Som LIS mister man imidlertid tellede tjeneste til spesialiteten hvis man ikke går vakter, dette er endret fra tidligere, da vaktfritak i siste trimester ikke ga fratrekk i tellende tjeneste. Flere opplever å bli skviset av arbeidsgiver - ”husk at dersom du ikke orker å gå vaktene dine, tar det lengre tid til du blir spesialist”. Dette er noe vi mener gravide bør spares for. Det faktum at det store flertallet av LISer er ansatt i vikariater eller i midlertidige stillinger, gjør det ikke lettere for disse legene å be om vaktfritak. Legeforeningene ønsker å rydde opp i dagens praksis, og har dermed brakt gravides rettigheter til vaktfritak i tredje trimester inn på forhandlingsbordet.
Les mer om vaktfritak for gravide:
www.nrk.no/ytring/et-slag-mot-gravides-rettigheter
yngreleger.no/artikkel/legeforeningen-vil-sikre-gravide-leger-vaktfritak
Skal vi vinne dette – må alle leger stå sammen!
Meklingen starter 5. september. Vi forbereder oss på en alternativ høst.
Ulla Dorte Mathisen, FTV for Overlegeforeningen
Elisabeth Olstad, FTV for Yngre legers forening