Troms legeforening

Lokalforening

2016

CITIUS, ALTIUS, FORTIUS

Under de Olympiske Leker i Rio de Janeiro i 2016 har deler av det Russiske lag blitt utelukket grunnet et massivt hemmelig program der det ble gitt steroider til Russiske atleter under de Olympiske Leker i Sochi i 2014.
26. september 2016
bs-athlete-102533615-700
Kreftene kommer ikke av seg selv ...

Men det at individuelle atleter har brukt prestasjonsfremmende midler for å nå det Olympiske ideal: Citius, Altius, Fortius: Raskere, Høyere, Sterkere – er gammelt nytt.

Prestasjonsfremming i oldtiden
I 3. århundre før Kristus brukte Greske olympiere vin, hallusogene sopper eller sesamfrø for å øke prestasjonen. Romerske gladiatorer tok stimulantia for å overvinne tretthet. Forskjellige organ fra dyr ble spist for å øke styrke, vitalitet og mot. Mens juks ble hardt straffet (en straff var å bli gjort slave) i de første Olympiader, var det å øke prestasjonene ved å innta midler ikke betraktet som juks.

Doping og moderne medisin
Samtidig med utviklingen av moderne medisin i det 19. århundre ble det å ta stimulantia for å bedre energibruk og restitusjon stadig mer populært. De første eksperiment med anabole steroider ble utført. Charles-Edouard Brown-Sequards «Livseliksir» med navnet Sequarine ble den første prestasjonfremmende droge. Brygget inneholdt testosteron ekstrahert fra testikler fra hunder, harer, sauer og andre dyr.

Spesielle «Dopoppskrifter»
I det sene 19. og tidlige 20. århundre begynte svømmere, langdistanseløpere, sprintere og syklister å bruke droger for å oppnå konkurransefordeler. Datidens boksere tok stryknintabletter og blandinger av brandy og kokain. Under Olympiaden 1904 i St Louis fikk maratonløperen Thomas Hicks to injeksjoner av strykningsulfat samt noen store glass brandy. Han vant gull, men mistet nesten livet. Blandinger av stryknin, heroin, cocain og coffein ble brukt til 20 tallet. Dette var ikke betraktet som juks, men oppskriftene var godt bevarte hemmeligheter.

Doping blir demokratisert
Bruk av stimulantia økte jevnt fra det 19. til midten av det 20. århundre. Under 2. verdenskrig brukte soldatene amfetamin. Charles E. Yesalis III, DSc, MPH, professor emeritus innen «helse og menneskelig utvikling» ved Pennsylvania State University og forfatter av «Anabolic Steroids in Sport and Excercise» og konsulent ved US Office of National Drug Control Policy og USAs Olympiske komité sier: «Alle brukte amfetamin»! Under krigen brukte US soldater under fotballkamper i armeen eller boksekamper i marinen amfetamin og fant ut at det hjalp. Når soldatene kom hjem ble amfetamin raskt integrert i mange sportsarter.

Doping under den kalde krigen
Etter 1950 eksperimenterte Sovjetunionen med testosterontilskudd for å øke styrke og kraft. Fra 1974 var det i Øst-Tyskland (DDR) en statspolitikk å tilby alle atleter anabole steroider, angivelig til og med så unge som 10 år (!). I 1978 fikk angivelig Øst-Tyske atleter i alle sportsarter unntatt seiling anabole steroider (Ref.: Sullivan R, Song S. Are drugs winning the games? Time. September 11, 2000. http://content.time.com/time/world/article/0,8599,2056238,00.html ). I sommerlekene 1976 og 1980 vant DDR atleter 216 medaljer, hvorav 87 gullmedaljer, men ingen ble tatt for doping.

Kommersialisering av anabole steroider
John Bosley Ziegler, lege i det Amerikanske vektløfterlaget fikk under et drikkelag med sine Sovjetiske kollegaer i Wien, Østerrike i 1954 greie på at de gode Sovjetiske resultatene kom av bruk av testosteron. For at de Amerikanske atletene skulle kunne konkurrere inngikk han et samarbeidde med CIBA Pharmaceutical Company for å utvikle et anabolt steroid, methandrostenolone (Dianabol), som ble markedsført 1960. Resultatene blant Amerikanske vektløftere var så imponerende at bruken spredte seg fra vektløftere til andre. Blant annet innrømmet Arnold Schwarzenegger, tidligere Mr Olympia og Mr Universe å ha brukt steroider under et intervju i 1977.

Tidlige forsøk på dop testing
Allerede 1928 kom forsøk på å forby doping, men uten pålitelige testmetoder var dette håpløst. I 1968 innførte den Internasjonale Olympiske Komité (IOC) dop testing både under sommer og vinterolympiadene. Anabole steroider ble først forbudt 1976 etter utvikling av testmetoder. «Den største sportsskandale noensinne!!»: Etter sommerolympiaden 1988 ble den Canadiske sprinter Ben Johnson som vant 100 meter, fratatt sin medalje etter at man fant stanozol i urinen. Gullmedaljen tilfalt dermed den Amerikanske sprinter Carl Lewis. I 2003 ble det avslørt at den samme Lewis var blant mange som testet positiv for dop 1988, og som skulle vært diskvalifisert.

Skandaler i sykkelsport
Tour de France, den eldste og mest prestisjefylte sykkelritt har vært forfulgt av dop skandaler siden testing ble innført. I 1998 innrømmet alle 9 Festinaryttere å ha brukt erythropoetin (EPO). I 2006 ledet Amerikanske Floyd Landis, men ble fratatt seieren etter at han etter 17. ritt ble testet 2 ganger for forbudte anabole steroider i urinen. En annen Amerikaner, Lance Armstrong, ble nummer en 1996 etter å ha kommet seg etter behandling for testikkelkreft. Han ble 2005, etter å ha vunnet sin syvende (!) Tour de France anklaget for doping. I 2012 ble han fratatt alle Tour de France titler fra 1998. I 1999 innrømmet Armstrong å ha dopet deg i et intervju med Ophrah Winfrey.

Lanze Armstrongs hemmeligheter
Hvordan klarte Armstrong å unngå avsløring gjennom mange år? En strategi var rett og slett å stikke og gjemme seg bort når kontrollørene meldte sin ankomst. Profesjonelle sykkelryttere må opplyse dopkontrollørene hvor de til enhver tid planlegger å være, men hvor lenge de var på stedet til enhver tid var ikke så nøye. Armstrong fikk ofte advarsler om testing i forkant og endret reiseplaner eller oppholdt seg på avsteds liggende plasser på det aktuelle tidspunkt. Han brukte også dop som ikke kunne måles, f eks kunne EPO ikke måles før 1990.

Hvor vanlig er doping i dag?
Ifølge mange eksperter er ikke doping bare vanlig, men omfattende. I en rapport fra 2015, anslo en ekspert fra «The Cycling Independent Commission» at 90 % av alle sykkelryttere tok prestasjonsfremmende midler. Samme år indikerte en rapport bestilt av WADA (World Anti-Doping Agency) en kultur for juks på alle nivå i Russisk sport. 2016 innrømmet tennisstjernen Maria Sharapova at hun hadde tatt Meldonium som brukes for å behandle ischiemi, men som også kan forbedre utholdenhet.

En pessimistisk prognose
Dr. Yesalis har flere ganger vært innkalt til den Amerikanske kongressen angående kontroll av anabol steroid- og veksthormonbruk blant atleter. «Hva vi kan gjøre med dette? Ikke en forbannet ting!». «Testene er mangelfulle og det er store penger i spill. Fansen bryr seg ikke!».

Den Norske dyden
Etter avsløringene med bruk av astmamedisiner blant friske utøvere har også Norge sluttet seg til klubben. Sic transit gloria mundi!

Fra Medscape 28. Juli 2016 av Neil Chesanow.
Kommunisert av Dag Malm