I mai 2015 ble utvalget for Allmennleger i spesialisering (ALIS) etablert som en del av AFs faste organisasjon. Deres arbeidsoppgaver er ikke minst å arbeide for bedre ivaretakelse av nystartede allmennleger, og de har nylig laget en oppstartbok for allmennleger. Dette er bra – men fortsatt bare en start. Utfordringene for allmennleger preger nå en hel generasjon, og særlig dem som er autorisert etter 1993. Stønadsordningene ved sykdom, uførhet og pensjon kommer spesielt dårlig ut. Mens sykehusleger får dekket 6G fra NAV og resterende full lønn etter tjenesteplan utbetalt fra arbeidsgiver fra første dags sykdom, er fastlegene i selvstendig næringsdrift avspist med basistilskuddet sitt på f.eks 421 000 kr (for 1 000 pas på lista), 6G fra NAV og en begrenset inntektskompensasjon fra SOP. Dette skal dekke fastlegens utgifter i sin praksis, samt egen lønn og forpliktelser. Kompensasjon for legevaktsarbeid blir ikke gitt.
En fastlege har løpende utgifter til lønn av ansatte (inkludert deres feriepenger og sykepenger (noe allmennlegene ikke har selv)), leie av lokaler, utstyr/data osv tilsvarende ca 2 x basistilskuddet/år. Disse utgiftene løper selvsagt også hvis legen er syk eller er i foreldrepermisjon. Ved fastlegeordningens oppstart dekket det kommunalt overførte basistilskuddet i sin tid stort sett legens praksisutgifter. I dag dekker de typisk halvparten. En gravid allmennlege kan vente seg om lag 40 % lønnsnedgang under foreldrepermisjonen.
I tillegg har ordningen med kjøp og salg av privat praksis satt seg godt. En normal allmennpraksis med 4 dagers drift i eller rundt byene våre, koster nå typisk mellom 1 – 1,4 mill kr, som kjøper betaler til avtroppende lege. I tillegg vil gjerne ny lege investere litt i personlig utstyr osv. Til praksisoverdragelse gir Dnlf førstegangslån på inntil 0,8 mill kr, for tiden med rente 4,05%.
Sykehuslegene er automatisk innmeldt i KLP, som vel kort fortalt gir rimelig god pensjon og gode vilkår ved uførhet. I tillegg har også muligheten til å jobbe litt ekstra ved siden av egen pensjon for dem som har restkapasitet, blitt gode.
De fleste av dere er sykehusleger, og noen er kanskje ikke klar over hvor godt der er å være nettopp det hvis sykdom eller ulykke skulle inntreffe for deg eller dine barn.
For privatpraktiserende leger stiller det seg ganske annerledes, og vi inviterte derfor styreleder Hans Kristian Bakke fra Syke- og pensjonsfondet for leger (SOP) til Tromsø den 31. mars i år.
Tema engasjerte tydeligvis for salen var stort sett full av privatpraktiserende, og av noen som vurderte å bli det.
Det vil drive det for langt å gjennomgå kvelden i sin helhet, men jeg vil oppsummere med noen punkter:
- Overføringene til SOP er betydelig redusert fra 1992/93, mens man har stadig flere rettighetshavere og økte utbetalinger, særlig for sykehjelp og pensjon. Frem til 1993 ble penger overført fra Normaltarifforhandlingene mellom KS og Legeforeningen, men deretter la partene seg på en profil hvor oppgjøret heller skulle fordeles direkte som relativt økt lønn i takstheftet.
- Leger autorisert etter 1.1.93 har mistet retten til alderpensjon og ektefellepensjon, og har lavere sykehjelpsytelser. Sykehjelpssatsene opprettholdes på høy sats (45%) hvis medlemmet kan dokumentere at man har en sykdom som har ført til reservasjon eller avslag i privat forsikringsselskap.
- La oss tenke oss at en 35 år gammel fastlege med pasientliste på 1 000 pas og brutto omsetning på 1,4 mill (ikke iberegnet legevakt) og med en normal kommunal bistilling blir 100% sykmeldt i ett år. Vi kunne da få høre at hun ville få et tap på ca 460 000 kr/år i inntekt per år. Tegner hun derimot en sykeavbruddsforsikring i Tryg til kr 8 260/år (fradragsberettighet) og med 16 dagers karenstid, reduseres tapet til rundt 150 000 kr.
- Vikarer i allmennpraksis løper stor risiko ved sykdom eller fødsel tett opptil ansettelsestidspunktet. Blant annet må man han vært i arbeid i 3 mnd for å få rett til sykepenger, og i mer enn 6 mnd for å få rett til fødselsstønad. Ulike vikariater regnes først som sammenhengende hvis det er under 2 uker mellom dem. Vikarer som ikke har tilbakelagt karenstid eller som fortsetter å være syke etter vikarperioden er utløpt, får knapt ytelser utover folketrygdegrunnlaget (351 000/år kr for næringsdrivende i 2016.)
- Alderspensjon og ektefellepensjon fra SOP for privatpraktiserende leger er kun aktuelt for dem med autorisasjon før 1993, og jeg går ikke nærmere inn på det her. Disse har dessuten ofte en god posisjon i forhold til salg av egen praksis når pensjonen kommer.
- Mange privatpraktiserende leger har lang opptjeningstid i offentlige tjenestepensjonsordninger dersom de har vært ansatt i f.eks sykehus, på universitet eller hos fylkesmannen. Avslutning av karrieren i offentlig tjenestestilling kan være lønnsomt for pensjonen. De som vurderer dette, bes ta kontakt med Allmennlegeforeningen eller SOP direkte for råd.
- Uførepensjonen fra SOP for allmennleger fra for 2016 på 167 000 kr, og trer inn etter sykehjelpens opphør (etter 365 dager.) Summen økes med 46 000 kr per barn under 18 år som vedkommende har omsorg for.
- Engangsstønad ved død tilstås legers etterlatte (ektefelle/reg partner/samboer/barn<20 år) med 2G (ved full opptjeningstid, forholdsmessig forkortning ved kortere opptjeningstid) uavhengig av legevirksomhet.
- Allmennleger anbefales å tegne privat pensjonsforsikring. Legeforeningen anbefaler ”Legeforetakenes pensjonsordning.”
Take home message: - Alle privatpraktiserende leger rådes på det sterkeste til å tegne sykeavbruddsforsikring i Tryg,
- Privatpraktiserende leger, og da særlig dem med autorisasjon etter 1993 rådes til å etablere privat pensjonsforsikring, gjerne gjennom ”Legeforetakenes pensjonsforsikring.”
Nærmere informasjon om dette får du ved å gå inn her
I møtet den 31. mars spurte jeg de ca 50 legene som var tilstede om de var villig til å bedre økonomien i SOP ved å ta noe penger fra sin daglige lønn – og donere inn i SOP. Dette kan gjøres ved Normaltariffoppgjøret – slik som tidligere, ved at man tar litt penger fra takstene, og heller overfører til SOP. Dette vil gi bedret økonomi i SOP, som da igjen åpner for bedre ytelser enn i dag. Mitt tankeeksperiment var å redusere legenes inntekt med 200 kr/dag, 4 kurative dager i uka, og 45 arbeidsuker i året. Dette betyr et inntektsbortfall på 36 000 kr/år per lege. Det er drøye 6 000 allmennleger i landet, og derav 4526 privatpraktiserende, som dette vil være aktuelt for. De samlede ekstraoverføringene til SOP vil da blitt i størrelsesorden 165 mill/år. Uten at jeg kan hevde stor representativitet for undersøkelsen med håndsopprekking, var det mitt klare inntrykk at alle legene tilstede var villig til å bidra til dette. Ønsket om å bidra kollektivt fra egen lønn, for å sikre bedre økonomi til dem som kommer i uføre, var massiv og utvilsom. Jeg synes det var et sterkt og positivt signal, og noe jeg ber Sentralstyret, Allmennlegeforeningen og ALIS merke seg. Jeg tror tiden er inne for en ny debatt.
Alvorlig sykdom kan ramme deg også, og dessverre langt tidligere enn du hadde trodd.
Vær snill og gjør deg og dine nærmeste så godt forberedt som mulig.
Jo-Endre Midtbu
Leder