Troms legeforening

Lokalforening

2016

Pasientsikkerhetskonferansen 2016

Den nasjonale Pasientsikkerhetskonferansen 2016 ble nylig avholdt på Clarion hotell The Edge i Tromsø. Der var det samlet over 400 delegater fra alle deler av landet.
29. september 2016
UllaDorte700x770

Det var deltakere både fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, det var politikere, erfaringskonsulenter og brukere. I år var temaet: En ny pasientrolle - betydning for pasientsikkerheten. Konferansen er en årlig begivenhet som primært retter seg mot ledere og andre ansatte i helsetjenesten, men pårørende og brukere er velkomne. Målet er det samme for alle: Hva kan vi gjøre for å få en enda bedre og tryggere helsetjeneste til alle.

Konferansen gikk over to dager med flere felles sesjoner og to parallelle sesjoner hvor man kunne velge mellom svært forskjellige temaer som f.eks ressursbruk eller alternativ medisin, språk og kommunikasjon eller samhandling. Den røde tråden i løpet av dagene var at «Pasientenes helsetjeneste» også er viktig for pasientsikkerhetsarbeidet.

Direktør i Helse Nord RHF, Lars Vorland, startet foredragsrekken. Han innledet med å si at fokus på pasientsikkerhet er forholdsvis nytt. Tidligere ble uheldige hendelser sett på som tilfeldigheter i et ellers perfekt system. Han vektla at variasjon i forbruk av helsetjenester er et bevis på at vi har et stykke igjen før vi har nådd målet om gode og trygge helsetjenester. Noe variasjon er ønsket, men mye er uønsket og uten rasjonale i behandlingsretningslinjer eller forskning. Vi har allerede fått norske behandlingsatlas for noen tilstander som dokumenterer store forskjeller. F.eks opererer noen helseforetak mange flere vonde skuldre i forhold til innbyggertall enn andre. Det sier ikke noe om hva som er riktig og det kan være de som opererer mest som gjør det rette, men her er det i viktig at man kommer frem til nasjonale standarder som bygger på det vi har av evidens for gi et likeverdig tilbud til alle. Flere slike behandlingsatlas er på vei, de understøtter at medisinske avgjørelser ikke er så rasjonelle som vi liker å tro.

Forbedringsfabrikken kom etter Lars Vorland. Forbedringsfabrikken er ungdommer og unge voksne som av ulike årsaker har erfaring med psykisk helsevern. De ga mange av oss en tankevekker. Hvordan ønsker barn og unge og bli møtt i helsetjenesten? Hovedbudskapet fra dem var at barn ville høres dersom opplysninger om dem skulle videreformidles til andre. Det er uavhengig av om det var behandlere eller foreldre som fikk disse opplysningene. Det aller viktigste i behandlerrelasjonen er tillit og hvordan kan man få tillit dersom man ikke vet om det som fortelles i fortrolighet bringes videre uten at man har samtykket? De var svært klare på at et informert samtykke om videreformidling måtte gjelde også for barn under 12 år. I dag kan foreldre med loven i hånd forlange å få disse opplysningene.

Helga Arianson, fylkeslege i Hordaland og lederen av Arianson-utvalget var også invitert foredragsholder. Hun skulle snakke om tiden etter at de leverte NOU`en: Med åpne kort. Hun valgte i stedet for å vektlegge hvor viktig kommunikasjon med pasientene er for å kunne tilby gode helsetjenester. Hun hadde kontaktet Forbedringsfabrikken for å få råd i en konkret sak med en ungdom i en vanskelig livssituasjon. Rådet hun fikk var; bli venn med henne på Facebook. Det hadde vært skummelt for dr. Arianson og hun hadde vegret seg, men det hadde åpnet øynene hennes for at vi må være villige til å ta i bruk nye kommunikasjonsformer dersom vi skal møte de unges krav til helsetjenestene.

Samvalg er i tiden og ble behørig omtalt. I UNN og OUS er man i gang med å utvikle samvalgsverktøy for noen tilstander. Foreløpig er det utviklet for 5 tilstander ved UNN. Det er meningen at klinikeren skal bruke dette verktøyet sammen med pasienten for å komme fram til det riktige valget for den enkelte. Man bør alltid spørre pasientene: Hva er viktig for deg i ditt liv? Mange ganger vil man få seg en overraskelse og det er ikke alltid slik at pasienter ønsker mest og dyrest behandling. Samtidig ble det understreket at ikke alle ønsker å være med i avgjørelsene. Noen ønsker at en fagperson skal komme med klare råd om behandling, men i møtet med pasientene er det viktig at fagpersonen tar seg tid til å avklare dette og å lytte til hva pasientene har å si.

Det viktigste budskapet fra konferansen var at man må være villig til å lytte til pasienten og at det må gjøres med et åpent sinn. Man må aldri glemme å tilrettelegge for en god dialog. Forbedringsarbeid foregår i den kliniske hverdagen hvor behandlere og pasienter møtes. Dette er ikke skrivebordsarbeid som kan overlates til ledelsen, men ledelsen er ansvarlig for tilretteleggingen. Dersom vi overfører dette til lokale forhold er sivilombudsmannen tilsynsrapport etter besøket på Åsgård et eksempel på at manglende lydhørhet kan få svært alvorlige følger. I rapporten beskriver Sivilombudsmannen at sykehuset mangler rutiner når det gjelder bruk av tvangsmidler. Man har i enkelte enheter utviklet en ukultur som har medført at noen pasienter har blitt utsatt for uverdig og dårlig behandling. I en artikkel i Nordlys den 14. august i år sier fungerende klinikksjef Siren Hoven at man ikke har vært klart over alvorlige enkelthendelser som kommer fram i rapporten, men at det har vært kjent at man har utfordringer når det gjelder tvangsbruk og at man har arbeidet med tiltak for å redusere denne tvangsbruken. Ansatte rapporterer om manglende tillit til ledelsen og en ledelse som ikke er lydhør for de problemer og utfordringer som eksisterer. Dette er et viktig budskap for hele UNN og dreier seg om det faktisk er en vilje til å lytte til kritikk med et åpent sinn, og ta vare på dem som fremmer den...

Ulla Dorte Mathisen
Foretakstillitsvalgt Overlegeforeningen UNN