I artikkelen ”Medicine´s Ethical Responsibility for Health Care Reform – The Top Five List” utfordret Brody de ulike fagmedisinske foreningene i USA til å identifisere fem tester og behandlinger i deres fag som ble overforbrukt uten klar nytte. Etter kort tid piloterte The National Physicians Alliance en trestegsprosedyre til bruk for indermedisinere, allmennpraktikere og pediatere. Målet var å få til en mer effektiv bruk av helsevesenets ressurser.
Choosing Wisely
I 2012 så Choosing Wisely-kampanjen dagens lys, dannet av The American Board of Internal Medicine. Choosing wisely henvender seg ikke bare til fagmedisinske miljøer, men også til pasienter. Kampanjens mål er å bidra til økt allment fokus på å unngå unødvendige medisinske tester og behandling med store kostnader, liten eller ingen nytte, og sågar ulemper. Dr Brody var inspirator til kampanjen.
Internasjonal og nasjonal kampanje
Fra USA spredte kampanjen seg til Canada i 2014 og deretter videre til flere andre land. Nå deltar mer enn 15 land, og for drøyt ett år siden rullet Legeforeningen ut sin norske versjon: Gjør kloke valg. Legeforeningen utfordrer nå de fagmedisinske foreningene til å velge ut fem tester, prosedyrer eller behandlinger som ofte blir brukt men som kan skade mer enn å hjelpe pasientene.
Hva er nytt?
Helsetjenesteforskning som ser på nytteverdien av ulike helsetjenester til befolkningen, er imidlertid ikke noe nytt i Norge. Men når funnene av helsetjenesteforskningen ut til klinkere og pasientene, og endrer dette vår praksis? Hvilke krefter virker i vår medisinske virkelighet, som danner grunnlaget for valg av utredning, diagnose og behandling?
Kampanje betyr felttog. Engelskemennene forklarer i følge the Cambridge Dictionary verb-formen slik: ”to organize a series of activities to try to achieve something.” Kanskje kan dette lede oss inn på hva som må til for å endre holdningene til bruk av helsetjenester i befolkningen og hos helsearbeiderne. Choosing wisely henvender seg konkret til klinikere og pasienter ved å informere pasienter og leger om overforbruk av helsetjenestene til befolkningen. Klinikere og pasienten får imidlertid ikke til endringer alene. Klinkerne blir møtt med store forventninger og krav fra pasienten om spesifikke utredninger og behandlinger. Media bidrar med et helsefokus og søken etter det perfekte liv, som også er en stor utfordring til tider. Det er naturlig nok uklart hvilke grenser som skal gå mellom privat og offentlig helsetilbud, i verdens kanskje rikeste land. Helsetilsynet, NPE og pasientorgnisasjoner stiller ofte høye krav til oss. Samtidig er fokuset i styringsverktøyet New Public Management (NPM) høy produksjon. Den innsatsstyrte finansieringen honorerer høy aktivitet og gir i alle fall ikke inntekter hvis man vurderer å behandle, men avstår fra dette.
I ”gamle dager” hadde vi på Plastikkirurgisk avdeling ved UNN Tromsø et møte kl 15:00 hver dag. På dette møtet samlet klinikere seg på et undersøkelsesrom hvor en og en pasient som skulle opereres dagen etter ble tatt inn for vurdering av indikasjon for operasjon og hvilken operativ teknikk som var den beste for pasienten. Oppmøte var godt, kun kirurger som stod på operasjon hadde godkjent fravær. Dette var en god læringsara for både yngre leger, og erfaringsutveksling mellom overlegene. Her kunne vi ikke minst adressere hensiktmessigheten av våre inngrep. I dag er det kun på morgenmøtet kl 07.30 at fagmiljøet er samlet i løpet av en arbeidsdag. Da er det stort tidspress for å gjennomgå pasienter og administrativ info før legene går til sine arbeidsstasjoner. Følgene av dette er blant annet at kvaliteten på arbeidet vårt er under press. Kvalitet hos oss vil være å sikre at utredningen og den planlagte behandlingen både er godt forankret i lokalt og nasjonalt fagmiljø men og undersøke i medisinske databaser om det foreligger evidensbasert utredning og behandling. Sånt tar tid, og det honorerer ikke i dagens system. Tiden er overmoden for å dreie fokuset fra kvantitet til økt kvalitet. Det vil ikke minst gjøre det enklere å se det vi ikke skal gjøre.
Nasjonal dialog
Legeforeningen vedtok på sitt Landsstyremøte nå i slutten av mai at det skal opprette en tydeligere fagmedisinsk akse. Det betyr økt satsing og styrking av det fagmedisinske arbeidet i Legeforeningen. Dette vil ganske sikkert plukke opp ”Gjør kloke valg” – med full styrke.
High Five sentralt
Kampanjen utfordrer de fagmedisinske foreningene til å komme med fem anbefalinger i sitt fagfelt som skal bidra til å forhindre overforbruk. På sikt er intensjonen at pasient og lege vil undersøke og diskutere anbefalingene i disse listene. Dette går hånd i hånd med Helse- og omsorgsminister Bent Høies prosjekt om ”Pasientens helsevesen.” President Marit Hermansen skrev 6. mars 2017 en artikkel om variasjon og kloke valg. Her skriver presidenten godt om vår ”Gjør kloke valg-kampanjen” og trekker ikke minst frem at vi klinikere ikke må glemme gruppen av pasienter som får for lite utredning og behandling. 21. Januar i år holdt Legeforeningens visepresident Christer Mjåset en TED X talk hvor tittel er: Why your doctor needs your help to battle over-treatment. Dette anbefales – og link finner du HER.
High five lokalt?
Dere som leser dette utfordres til å skrive om dette til neste nummer av Skapellen! Vennligst ta kontakt! solveignergaard@icloud.com
Solveig Nergård
styremedlem
Choosing wisely – High five!
Howard Brody, allmennpraktiker og professor i familiemedisin ved Universitetet i Texas publiserte i 2010 en artikkel i New England Journal of Medicine, der han fokuserte på økt forbruk og økte kostnader i medisinsk utredning og behandling.
