Troms legeforening

Lokalforening

2019

Da var vi her igjen.... LiS1!

De siste ukene har jeg blitt kontaktet av mange studenter både på 6. året og yngre år, og spørsmålet de fleste stiller er; «var det mange som fikk turnus i år?»
11. juli 2019
LouiseCarlsen2016-700

«jeg skjønner ikke, hvorfor ble jeg ikke ansatt??» «hva gjør jeg for å få turnus?» «jeg må ha blitt forbigått!?» og «uten turnus – hva gjør jeg nå?» De offisielle tallene fra Helsedirektoratet foreligger ikke enda, slik at nøyaktig hvor stor andel av søkermassen som fikk LIS1 i år, vet vi ikke. Det vi likevel kan si sikkert, er at langt de færreste av dem som ønsket turnus, fikk det. Inntrykket er også at det er færre kandidater uteksaminert ved UiT som har fått LIS1-stilling i år, enn det har vært tidligere.

Vi ved Universitetet i Tromsø har på mange måter vært i særstilling. Vi har utplassering på 5. året på sykehusene i landsdelen, og svært mange har fått turnus ved sykehusene de har vært i 5. års-praksis. Det blir interessant å se når tallene kommer for årets fordeling. Dessverre publiseres ikke kvalifikasjonsnivået til dem som fikk LIS1. Dette er selvsagt behagelig for arbeidsgiversiden, da mulighetene for å bli ettergått i sømmene da blir nærmest null. Spesielt fordi alle vet at det DUMMESTE du gjør hvis du ikke har fått stilling – er å spørre vanskelige spørsmål til ansettelsesutvalget i ettertid (eller fortid...)

For oss LIS1-søkere har ansettelseskriteriene i sykehusene i nord alltid fremstått som litt mystiske, og i år har denne mystikken økt.

Offisielt fremheves «arbeidserfaring, spesielt med lisens» som det mest avgjørende kriteriet for å få turnusplass. Vi er kjent med at det finnes cand med som nå har fått LIS1 ved landsdelens sykehus som aldri tidligere har arbeidet i helsevesenet, verken som assistenter eller med lisens. På samme sykehus fikk flere svært kvalifiserte søkere, avslag. Videre har vi i år sett at flere studenter som strøk på eksamen, fikk tildelt LIS1-stilling. Alle kan selvsagt ha en dårlig dag, men ut fra kvalifikasjonsprinsippets norm, er det overraskende at disse når helt til topp i så sterk konkurranse med hundrevis av gode søkere. Vurderingen av søkernes samiskkunnskaper (som kan gi godt med tilleggspoeng) virker også noe tilfeldig. Det er ingen tjent med.

Hva man kan gjøre for å være bedre rustet mot neste søkerrunde?

Søknadene blir så vidt vi forstår automatisk (?) screenet og gitt poeng basert på kriteriene og vektingen som hvert helseforetak setter. Man får en poengsum og når eventuelt et cut-off, og blir med i resten av ansettelsesprosessen, eller ikke. Men hvem setter kriteriene og vektingene, og er dette kriterier som justeres under veis, eller står de fast? Og beklager å måtte si det, men; hvem kvalitetssikrer at ingen bløffer? Motivasjonene kan være mange, på begge sider...

Så hva skal man nå gjøre uten en LIS1-plass? For de av oss som fulgte debatten på Legeforeningens Landsstyremøte som omhandlet «leger uten turnus » (LIS0) og deres arbeidsmuligheter, forstår man at temaet er betent. Ylf mener at en lege uten turnus ikke skal jobbe i noe annet enn vikariat for LIS1. Per i dag kan man jobbe i all verdens stillinger som arbeidsgiver velger å opprette; legene har autorisasjon som lege, men annen tjeneste enn i «LIS1-3-løpet» gir ikke godkjent utdanning.

I helsetjenesten burde man forutsette at alle legestillinger – i alle fall dem som tildeles de mest utrente av oss, følges opp med veiledning og ettersyn. Dette forsvarlighetskravet er nok ikke alltid ivaretatt, og her mener jeg faglig ansvarlige overleger – må kjenne sin besøkelsestid.

Men; - det er jo en jobb, tenker mange i vår situasjon.

Spørsmålet er om vi som legenes fagforening kan late som at disse arbeidsmulighetene faktisk ikke finnes og dermed ikke regulere dem, eller skal vi gå inn i problemstillingen og prøve å beskrive løsningene i vår tariffavtale og legge til rette for at disse yngste legene får best mulig arbeidsforhold og oppfølging? Det er ikke noe åpenbart svar på dette, men med den forskjellen som er i dag mellom antall søkere og tilgjengelige LIS1-plasser, takker ikke mine medstudenter nei til mulighetene hvis alternativet er å kjøre taxi i Kirkenes.

Jeg ønsker med dette alle mine LIS0-venner lykke til på veien til en LIS1-stilling.

Det ordner seg vel for de fleste av oss!

Mekvært.

Louise Hetty Einarson