Her utfører flere spesialister legetjenester f. eks. hjerte- og lungeutredninger, mens jeg selv hovedsakelig bedriver gastroenterologi med over 1000 gastroskopier og over 1000 colonoskopier årlig.
Pasientene kommer fra hele Nord-Norge fra Hamarøy i Syd til Båtsfjord i Nord eller Vesterålen i Vest. Det meste skjer ved smittefarlig fellestransport som buss, båt eller fly.
Etter ugreie signaler 15. mars 2020 fra mine 6 ansatte assistenter om karantene, utenlandsopphold og samboere som avventet svar på Koronatest måtte jeg stenge TIS mandag 16. mars på et faglig medisinsk grunnlag. Håpet var initialt å starte opp igjen den 30. mars. Samme mandag 16. mars ble Norge i all hovedsak stengt. Det ble utført en streng prioritering av elektive pasienter, der de malignitetssuspekte ut fra henvisninger ble satt opp på time 30. mars for å unngå fristbrudd og prognosetap.
Først 180320 utkom et «ESGE/ ESGENA Position Statement for Gastrointestinal Endoscopy», mao Europeiske retningslinjer for smittebeskyttelse ved endoskopiske prosedyrer. Problemet er at smittevernutstyr ikke er å oppdrive. Mens Helse Vest har bistått sine avtalespesialister med dette, var dette ikke å oppdrive i Helse Nord. Jeg hadde inne godt med hansker og beskyttelsesfrakker, men desinfeksjonssprit måtte jeg anskaffe på en ikke nærmere navngitt kilde i Vesterålen, 20 stk ikke kirurgiske munnbind byttet jeg til meg fra en ikke nærmere navngitt ØNH lege i Tromsø ved å tilby ham desinfeksjonssprit. Beskyttelsesbrille fant jeg på et navngitt sted: Clas Ohlson.
Med dette system kunne TIS gjennomføre de nevnte øyeblikkelig hjelp skopier 30. mars ved at det i innkallingen sto eksplisitt at pasienter med sosial omgang med italienere eller østerrikere, feber, luftveissymptomer eller endret lukte/ smakssans selv måtte avbestille på angitt nummer eller mail. Søndag 29. mars ble hver og en pasient oppringt for gjennomgang av reiseanamnese og aktuell klinikk. Dette fordi TIS ikke har lokaler egnet for høyrisikoprosedyrer med mistenkt coronasmittede pasienter. I tillegg forsikret jeg meg om at assistenten var frisk og ikke hadde utsatt seg for risiko.
På undersøkelsesdagen på TIS ble pasienter scannet med pannetermometer før de slapp inn, det var ingen direkte berøring ettersom hansker ble brukt ved all pasientkontakt, og vi måtte bruke det lille smittevernsutstyr vi har. I helgen hadde min frue sydd munnbind av lerret med piperenser til å bøye over nesen (Illustrasjonsbilde med modell Vintage). Disse er til langtidsbruk og kan vaskes, sprites og kokes, men tilfredsstiller ikke kravene til ESGE. Oppskrift på hvordan sy munnbind er også å finne i New York Times den 04. april 2020. Mellom hver pasient ble utvalgte eksponerte flater, inklusive benk, skrivebord, dørhåndtak og betalingsterminal spritet før neste pasient.
Nå har som kjent regjeringens vedtak medført at gjenopptak av elektive undersøkelser ettersom smittefaren ikke er over nå tidligst kan skje 14. april. Dette medfører at driften ved TIS i fravær av godkjent smittevernsutstyr må gå på et minimumsbluss med utsettelse (ikke bortfall!) av minst 150 pasientundersøkelser.
Gjenopptagelse av drift fra 14. april kan kun skje om tilstrekkelig smittevernsutstyr skaffes til veie og her ble Helse Nord forventet å være behjelpelig slik f eks Helse Vest har vært. Driften vil da forhåpentligvis være oppgradert for å ta igjen det tapte frem til sommeren.
Storstilt testing på Island har nylig vist at 50% av de smittede ikke har symptom på testtidspunktet. Dette betyr at ingen er trygg. Videre er mortaliteten ved fungerende helsevesen som Tyskland og foreløpig også Norge ca 1-3 %, alle alders- og pasientgrupper inkludert. Mortaliteten øker skarpt fra 65 år. Ettersom våre pasienter stort sett er eldre og TISs personell yngre, er det farligere om vi smitter pasientene enn omvendt. Hovedhensikten med TISs aktivitet er å stille tidlig diagnose for å hindre prognosetap, men om en pasient dør grunnet smitte fra TISs personell er vinningen gått opp i spinningen. Derfor er smittevernsutstyret vesentlig for folkehelsen og TIS kan ikke drive uten dette.
Om unntakstilstanden forsetter over tid uten inntekter fra HELFO og pasienter kan TIS få et likviditetsproblem ettersom utgiftene med lønn, leie, forsikringer, serviceavtaler og IT-utgifter løper som tidligere. Jeg har kommunisert med UNN og ved å sammenligne våre rutiner funnet at TIS kan drive faglig forsvarlig med tilstrekkelig smittevernsutstyr og de nye rutiner. Faktisk antas smittepresset i forhold til Korona være lavere på en spesialistpraksis i Tromsø sentrum enn på et stort sykehus med innlagte Koronapasienter. Det er viktig for pasientene å gjenoppta undersøkelser av lavrisikopasienter ved TIS ettersom det blir lavere drift på sykehusene fremover. Dette gjelder både elektive og prioriterte.
I informasjon fra Helse Nord av 13. mars står: «Vurder om det er mulig å erstatte fysisk oppmøte med telefon- eller videokonsultasjon.» For gastro- og colonoskopi er dette vanskelig gjennomførbart. Fra første øyeblikk har TIS kontaktet Helse Nord for hjelp til anskaffelse av smittevernsutstyr, om så bare 10 godkjente munnbind, men 2 uker senere har intet skjedd. Dette til tross for at både sykehus og kommunen har utstyr så det rekker og helseminister Høie forsikrer at tilstrekkelig utstyr er importert og distribuert. 6. april kl 18.04 har jeg fått meldingen fra Helse Nord: «Det er håp om leveranser på onsdag (8. april) om alt går som vi håper». Den som overlever får se!
Arbeidsoppgaven til TIS er samfunnskritisk, så improvisasjon og kompromiss er tingen. På den ene siden må vårt samfunnsmandat oppfylles, på den andre siden har vi ansvar for å beskytte pasienter og ansatte for smitte. Men om man går gjennom helvete er det bare en ting å gjøre: Fortsette å gå!
ADDENDUM: For tiden leser jeg for 2. gang «Pesten» av Albert Camus (1913-60, Fransk eksistensialist og Nobelprisvinnende forfatter: Kjent for hans beste roman «Den fremmede», «Myten om Sisyfos», «Fallet» og den posthume «Det første menneske»). Boken beskriver utviklingen av en pest lagt til Oran i Nord-Afrika. Bakgrunnen var dog pesten i Oporto i Portugal i 1898. Denne ble detaljert beskrevet i Tidsskriftet anno 1900 (som den gang var en lærinnbundet bok som inneholdt alle tidsskrift for det året). P. Aaser beskrev i sitt foredrag i «Medicinske Selskab» hvordan pesten oppsto i Fonte Taurnia. Han beskrev utviklingen i tid med nevnelse av husadresser på samme måte som John Snow beskrev utbrudd av kolera i London som kunne tilbakeføres til en vannpumpe i Broad Street i Soho i 1854. «Pesten» er ubehagelig aktuell og anbefales som lesing i disse Coronatider!
Dag Malm
TIS as, Tromsø