Epikrise på engelsk?

Vi har lagt bak oss en sommer som ble annerledes enn de foregående. I motsetning til tidligere år har cruiseskip-havna i Breivika i Tromsø stort sett stått tom.
Lillian Haugen, Foretakstillitsvalgt YLF UNN

Utenlandske turister i Nord-Norge har vært sterkt redusert i år siden pandemien var et faktum. Dette forplantet seg til akuttmottakene, som så langt færre tysk- eller mandarintalende pasienter enn tidligere. Dermed har det også vært færre epikriser å skrive på engelsk.

Praksisen med å lage engelsk epikrise er utbredt. Det er enkelt å velge «Epikrise engelsk» i DIPS-menyen, og diktere eller skrive på engelsk. Men; er det lov? Nei, det er det faktisk ikke, og det er i «Forskrift om pasientjournal» (pasientjournalforskriften) det står. Nærmere bestemt §10 som lyder:
Krav til journalføringen
Pasientjournalen skal som hovedregel skrives på norsk. Dansk og svensk kan likevel benyttes i den utstrekning det er forsvarlig. I særlige tilfeller kan Statens helsetilsyn gi tillatelse til å benytte annet språk.

Det er altså ikke lov, i henhold til forskrift, å skrive epikrisen på engelsk. Men, hvis pasienten skal videre til sykehus eller annen behandlingsinstitusjon i utlandet, da? Og kanskje er intubert og sedert, eller på annen måte ute av stand til å redegjøre for sin egen sykehistorie. Da må det vel være lov?

I utgangspunktet ikke ifølge Helse- og omsorgsdepartementet, som skriver følgende til meg i sitt svar på min henvendelse til dem i 2019 hvor jeg spør mer detaljer om adgangen til å skrive journal på engelsk:

En epikrise er en del av pasientens journal. Språkkravet i pasientjournalforskriften gjelder også ved helsehjelp til utenlandske pasienter. Felles språkkrav er helt nødvendig for kommunikasjon og samhandling helsepersonell imellom, ved ytelse av helsehjelp, og for kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell og pasient.

Ja vel. Men hva gjør vi med den etablerte praksisen det er å skrive epikrisen på engelsk, for å sikre at mottakende helsepersonell forstår hva vi har gjort i Norge?

Departementet svarer at det ikke er noe formelt til hinder for at epikrise også skrives på engelsk eller annet språk dersom personell/sykehus selv synes det er OK i denne type saker. Departementet mener det er positivt, og mener det vil øke mulighetene for forsvarlig behandling i pasientens hjemland når det også skrives epikrise på mottakerlandets språk.

Men de skriver også videre: Kravet om norsk språk er imidlertid ikke absolutt i den forstand at det aldri vil være adgang til å skrive epikrise på et annet språk enn norsk. For eksempel vil det være adgang til å benytte et annet språk som engelsk, fransk, spansk etc. eller å benytte språket i pasientens hjemland i situasjoner hvor pasienten overflyttes til et sykehus i hjemlandet. Det avgjørende da må være at epikrisen gir en samlet, klar og tydelig fremstilling av pasientens helsetilstand, og ev. vurderinger av videre behov for oppfølging, slik at den korrekt og enkelt kan forstås i hjemlandet, ev. kan oversettes til hjemlandets språk.

Akkurat, det er altså i utgangspunktet ikke lov å kun skrive/diktere epikrise på engelsk eller annet språk, men man kan lage en oversettelse som kan sendes med pasienten, når dette synes hensiktsmessig. I noen tilfeller, altså der pasienten skal overflyttes til sykehus i sitt hjemland, kan man lage epikrisen på engelsk eller annet språk. Betyr dette at arbeidsgiver kan pålegge den epikriseskrivende legen å lage epikrisen på engelsk eller annet språk?

Nei. Departementet legger til grunn at helsepersonell ikke er pliktig til å benytte et annet språk enn norsk i epikrisen.

Som foretakstillitsvalgt har jeg fått noen spørsmål fra leger som av sin overordnede er bedt om å lage engelsk epikrise eller oversette allerede skrevet epikrise fra norsk til engelsk. I disse tilfellene har pasientene blitt utskrevet «til hjemmet», altså ikke overflyttet til annen behandlingsinstitusjon. Det har vært behov for epikrise på engelsk fordi pasientens forsikringsselskap har krevd dette for å utbetale sykehusets utlegg med behandlingen.

Ett slikt tilfelle ble vurdert av en av foretaksjuristene i UNN. Konklusjonen herfra var at i slike tilfeller vil det ikke være adgang til å skrive epikrisen på engelsk eller annet språk, som følge av språkkravet i pasientjournalforskriften. Helsepersonell kan heller ikke, som Helse- og omsorgsdepartementet påpeker, pålegges å skrive epikrisen på annet språk enn norsk (eventuelt svensk eller dansk). I de tilfellene hvor epikrisen er avgjørende for at foretaket får refundert sine utlegg, må oversettelse av epikrisen bekostes av pasienten eller hans/hennes forsikringsselskap.

Oppsummert:
Epikriser skal skrives på norsk (eventuelt svensk eller dansk).

I tilfeller der pasienten skal overflyttes til annen helseinstitusjon utenfor Norge, kan epikrise skrives på engelsk eller annet språk så lenge den utformes slik at den korrekt og enkelt kan forstås i hjemlandet.

Helsepersonell kan ikke pålegges å skrive epikrise på annen språk enn norsk (eller svensk eller dansk), og kan heller ikke pålegges å oversette en norsk epikrise til annet språk.

Lillan Haugen
Foretakstillitsvalgt YLF UNN