Medisinstudent under en pandemi

Men, pandemien har også rammet de som ennå ikke er ute i arbeidslivet, nemlig studentene. Hvordan har det vært å starte medisinstudiet digitalt?

Jeg tok en prat med Maren Østgård (over video) for å høre hvordan hun har opplevd det første semesteret som medisinstudent i Tromsø.

Maren kommer rett fra videregående skole i Oslo og har akkurat flyttet til Tromsø.

Inntrykket hennes av det første semesteret er at det jevnt over har vært godt, til tross for situasjonen. Det som generelt sett trekker ned er selvsagt lite fysisk oppmøte. Spesielt førstehjelpsuka trakk hun fram som et godt eksempel på lite læringsutbytte - i førstehjelp - over zoom. Førstehjelpsuka har vært et sort høydepunkt for tidligere kull. Det at undervisningen generelt sett er digital er heller ikke optimalt, men det er det dessverre lite man kan gjøre med. Vi får håpe fakultetet eller noen ivrige kollegaer kan gi dem hands-on-training når vi igjen åpner opp.

Det som har hjulpet henne mest på starten av studiet er et godt forhold innad i kohorten og en givende praksisperiode i allmennmedisin. Alle studenter får en kohort de skal tilhøre gjennom PROFKOM, PKU, labundervisning og caseoppgaver, altså nesten all undervisning som ikke er forelesning. Det å ha et godt forhold i sin kohort er dermed helt avgjørende for å ha bra på studiet, mener hun. Praksisperioden opplevde hun som utrolig bra, spesielt det at pasientene turte å åpne seg og stolte på henne som student, ble oppfattet som givende.

Maren kunne også fortelle at PROFKOM har vært lærerikt. Det er nok enda viktigere nå enn før, nå som man har lite fysisk undervisning ellers, og dermed kanskje mangler noen forelesere/mentorer å knytte kontakt med.

Hva med følelsen av «å være medisinstudent», når det meste foregår på zoom?
Tilhørigheten til medisinerlauget er selvsagt satt på prøve, samtidig som dette kanskje ikke utelukkende skyldes koronarestriksjonene. Fagene man har det første semesteret er mye cellebiologi og biokjemi nå som før, noe som for mange kan føles som litt distansert fra det man ser for seg som medisinstudent. Dette var en tung bolk også før, og når nå alt foregår på Zoom i egen stue, må motivasjonen preppes skikkelig. Samtidig hjelper praksisperioden på å innse hva det er man «faktisk» studerer og hva man en gang forhåpentligvis skal bli.

Og til slutt, hvordan oppleves Tromsø som studentby under pandemien?
Ensomhet har for mange vært et stikkord for studenttilværelse under koronaepidemien. Med fadderuke, dog litt nedskalert, og god kjemi innad i kohorten, har Tromsø levd opp til forventningene gjennom det første semesteret, synes Maren Østgård, som holder motet oppe!

Det ser altså ut som at UiT har fått det bra til under de rådende forholdene. Det kan høres ut som at førsteårsstudentene selv kan få mye av æren for å klare seg gjennom semesteret, og at man klarer å opprettholde et godt forhold i den lille kohorten, uten at studiemiljøet har blitt vesentlig dårligere av den grunn.

Erlend Sæther
Nmfs representant i Troms legeforening