Reformasjonstid

Overlegeforeningen holdt landsrådsmøte 11. februar i år. Tema for møte var offentlig og privat helsetjeneste i Norge. Legeforeningen er enig med private aktører om at den offentlige helsetjenesten i Norge skal være sterk og være et førstevalg for både pasienter og overleger. Dernest skal det private helsetjenestetilbudet være et supplement til det offentlige. Det offentlige helsevesen er samtidig avhengig av anbudsavtaler med de private helsetjeneste aktørene for å kunne innfri tidsfrister knyttet til pasientbehandling og således holde venteliste-tiden på et akseptabelt nivå. En av de største valgkampsakene inn mot årets stortingsvalg er offentlig versus privat helsetjeneste og todelt helsevesen. Det er et særdeles viktige tema fordi det berører hele Norges befolkning men og fordi det er mange vidt forskjellige problemstillinger knyttet til offentlig og privat helsetjeneste. En av utfordringene er hvorvidt spesialister som jobber som overleger ved norske sykehus samtidig kan inneha et bierverv ved privat sykehus. Ved norske sykehus har det erfaringsmessig vært praktisert veldig strengt regelverk overfor spesialister og overleger som jobber på offentlige sykehus og som samtidig ønsker å ha et bierverv i det private. Spørsmålet er om arbeidsgivers styringsrett i sykehusene har gått for langt i et forsøk på å sørge for at all tilgjengelig kompetanse og ressurser overleger har, skal være tilgjengelig kun for hovedarbeidsgiver? Ved “første øyekast” tenker man kanskje at det handler om en overleges mulighet til å ha en biinntekt. Det er imidlertid viktig å løfte blikket og se på det i et samfunnsperspektiv; innen enkelte fagområder har det nærmest vært spesialist-flukt ut av sykehusene for å jobbe helprivat. En av hovedårsakene til det er at det har vært at hovedarbeidsgiver i sykehusene har vanskeliggjort mulighetene for overleger å ha delte stillinger mellom det offentlige og private helsevesen eller å ha full offentlig stilling med bierverv i privat helsetjeneste.

Offentlige versus privat helsetjeneste
Skal man inn i framtiden se på private helsetjeneste aktører som en konkurrent eller et supplement til den offentlige helsetjenesten i Norge? Kan det norske offentlige helsevesen utvikle et enda bedre samarbeid med private helsetjeneste aktører slik at man kan dra veksler mellom erfaringer som gjøres i pasientbehandling på de ulike arenaer og hvordan man løser daglige oppgaver og utfordringer? Kan det offentlige lære noe av det private? Har vi plass til dem begge? Skal man lage et tydeligere langsiktig og forutsigbart samarbeid mellom det offentlige helsevesen og private helsetjeneste aktører? Er det mulighet for at begge kan tjene på det?

Hvem skal kunne jobbe på privatsykehus?
Innen noen fagområder er det grunnlag for å jobbe «helprivat» og noen spesialister velger å gjøre nettopp det. Langt de fleste ønsker imidlertid å jobbe som overleger på offentlige sykehus. Det skal vi være glade for. Overleger innehar spesialistkompetanse, erfaring og arbeidskraft som blir brukt til daglig i pasientbehandling, undervisning, opplæring og kvalitetsarbeid på offentlige sykehus. Noen overleger er i en livssituasjon og har en arbeidskapasitet som gjør at de kan jobbe full stilling på offentlig sykehus og i tillegg ha et bierverv på et privat sykehus, som kanskje har avtale med det regionale helseforetaket om samme type inngrep/utredning som man utfører på sykehusene. Er det imidlertid tillatt?

UTA frivillighet
Det er frivillig om den enkelte overlege ønsker å jobbe overtidsarbeid ved sykehusene i form av planlagt utvidet arbeidstid (UTA). Ingen er pålagt å jobbe ut over full stilling som er hhv 38/40 timer. Det reguleres i hovedavtalens A2. Det er derfor ikke mangel på lojalitet om man velger å ikke selge inn sin fritid (UTA) til sykehusene. Det kan dessuten være at man jobber mer enn full stilling ved sykehuset (altså i tillegg jobber UTA) – og har kapasitet til å jobbe mer. Overleger er jo forskjellige og i forskjellige livsfaser. I noen fag er f.eks. operasjonskapasiteten for liten, slik at man ikke har mulighet til å dekke det eksisterende behovet – selv om legene gjerne kunne ha jobbet mer.

Ventelister
I nærmest alle fag eksisterer det ventelister på ulike typer inngrep eller utredning og behandling. Ventelistene varierer i omfang gjennom året og gjennom årenes løp. Kort fortalt har flere avdelinger i UNN ikke kapasitet til å ta unna for behovet jfr. fristbrudd-utfordringer. Barn, kreft og psykiatri prioriteres naturlig nok - og pandemien har ikke akkurat bidratt i positiv retning. Årsaken til at det blir ventelister er sammensatte men det dreier seg overordnet om kapasitet, logistikk og prioriteringer på ledelsesnivå. Det kan være mangel på personalressurser, tilgjengelige polikliniske rom eller andre «flaskehalser» for behandling av pasienter. Alt i alt fører det til at man i de fleste fag periodevis eller regelmessig nærmer seg fristbrudd for oppstart av helsehjelp av pasienter. Sykehus som ikke klarer å gi et behandlingstilbud til pasienter innen behandlingsfristen skal varsle Helfo. Pasientene vil da måtte få et helsetjenestetilbud fra Helfo. Ikke sjeldent innebærer det at pasientene da får et behandlingstilbud i det private helsevesen. Det vil derfor være et antall pasienter som ikke har vært vurdert inne på sykehuset. Det er et ledelsesansvar å sørge for tilstrekkelig med ressurser for å kunne ta seg av utredning, diagnostikk og behandling av pasienter.

Bierverv
Problematikken rundt bierverv for ansatte i sykehus er et stadig tilbakevendende tema fordi det gjelder mange og fordi det rører ved prinsippet om at den ansatte disponerer fritiden etter eget ønske. Arbeidsgiver har sitt syn på saken om bierverv, mens Legeforeningen har et annet. Og vi er som oftest ikke helt enige i alle vurderinger. Da er det viktig at eventuelle retningslinjer baserer seg på godt forankrede retningslinjer for bierverv for ansatte og ikke blir justert avhengig av ledelsens holdning og oppfatning ved det enkelte sykehus. Konserntillitsvalgt og konserverneombud i Helse Nord har deltatt i drøftingsmøter med ledelsen i Helse Nord angående en regional veileder om bierverv for ansatte og ledere i foretaket. Det er et viktig langsgående innspill og drøfingsarbeid KTV Øien Jenssen har utført for å få frem syn og hensyntagen for den ansatte. Veilederen skal opp i Helse Nord sitt styremøte i april. Det er med forventning at sykehus ledere fremtidig syn på overleger og bierverv i større grad er fokusert på de positive sidene et bierverv kan ha får både den ansatte og arbeidsplassen.

Fremover
Jeg håper arbeidsgiver fremover kan løfte blikket og ha et mer nyansert syn på overleger som jobber i sykehus og som innehar bistilling i det private. Vi jobber for at pasientene skal få et godt tilbud, og kanskje kan det offentlige dra veksler på erfaringene fra private aktører og bruke det til noe positivt i egen organisasjon.

Solveig Nergård
FTV of UNN