Troms legeforening

Lokalforening

2021

Intervju med Ellen Riksvold - Tromsøpakkens mor

Ellen Riksvold ledet kommunen planarbeid frem mot det enstemmige kommunestyrevedtaket i mai i år om den såkalte «Tromsøpakken for fastlegeordningen» som over 4 år bevilger 100 mill kr.
Lise Figenschou
5. november 2021
Ellen Riksvold og rådhuset

Pengene skal benyttes til å rekruttere og stabilisere fastleger i Tromsø kommune ved å stimulere til reduserte pasientlister og få flere fastleger inn i ordningen. Vedtaket har nasjonal interesse.

1) Fortell litt om deg selv?
Jeg er 41 år, er gift, og har 2 barn. Bodd på Slettaelva i mange år, men nylig flyttet til Strandkanten på Tromsøya.
Jeg var ferdig utdannet farmasøyt fra UiT i 2004, jobbet på Vitusapotek Svanen som tilsynsfarmasøyt i ca 11 år før jeg startet i nyopprettet stilling som kommunefarmasøyt i 2015. Jeg er spesielt interessert i forbedringsarbeid og utviklingsprosjekter innen legemiddelhåndtering (samstemming av legemiddellister, kompetanseheving til helsepersonell, samhandling mellom ulike profesjoner og instanser, e-helse) og legemiddelbehandling (legemiddelgjennomganger, avmedisinering).

Jeg samarbeider i det daglige med alle tjenestene i kommunen som utøver legemiddelhåndtering, heriblant hjemmetjenester, helsehus og sykehjem, og jeg ser hvor utfordrende det er for dem å samhandle med fastlegene om riktig legemiddelbruk for pasientene. Dette var utgangspunktet for min interesse i å delta i utredningen av fastlegeordningen i Tromsø. Jeg håper tiltakene gir fastlegene mulighet til å følge opp disse pasientgruppene tettere, og samarbeide med tjenestene om bedre legemiddelbruk. 

2) Hvordan har det seg at du som farmasøyt ble leder av arbeidsgruppa som arbeidet med redningen av FLO i Tromsø?
Det er nok flere grunner til det, med koronatiden og høyt arbeidspress på kommuneoverlegene. Men jeg tror den viktigste årsaken var mine personlige egenskaper, da spesielt god samarbeidsevne og helhetlig tilnærming til saken. Jeg lytter til alles argumenter uten å være forutinntatt, og oppfatter hvordan ting henger sammen. I denne saken var det mange slike sammenhenger – f.eks hvordan legevakta påvirkes av at fastlegene er overarbeidet, og hvordan det er vanskelig å rekruttere når vi mangler personell til å følge opp spesialiseringen. Oppgaveforskyvningen som er kommet i ly av samhandlingsreformen har påvirket hele primærhelsetjenesten svært hardt, altså både fastlegene og de kommunale tjenestene, og når man er overbelastet kan man fort miste dybdesynet. Men skal man finne frem til en god løsning så må man forstå hele utfordringsbildet, og jobbe bredt og helhetlig slik at man ivaretar alle behov.

3) Kan du beskrive arbeidsprosessen kort?
Arbeidet med å utrede fastlegeordningen i Tromsø ble startet på oppdrag fra Helse- og velferdsutvalget, med bakgrunn i flere bekymringsmeldinger, blant annet fra fastlegene. Så her ble det gjort en god jobb av de tillitsvalgte med å få satt fokus på fastlegekrisen. Videre ble det laget et mandat og nedsatt en arbeidsgruppe til å utrede fastlegeordningen. Vi ønsket god medvirkning fra fastlegene, og inviterte derfor til en workshop i kommunestyresalen, og gjennomførte en spørreundersøkelse. Internt i kommunen ble det også sett på hvilke kommunale enheter som samhandler med fastlegene, og hvordan disse påvirker hverandres arbeid og utfordringer. Til slutt ble saken sendt inn til politisk behandling, og endte – som dere vet – med et enstemmig kommunestyrevedtak.

4) Hva var mest utfordrende med arbeidet og hva er du mest fornøyd med?
Det krevdes en hel del tid og innsats for at alle involverte skulle anerkjenne hverandres utfordringer, og forstå sammenhengen mellom hvordan de ulike partenes utfordringer påvirket hverandre. Det var nok også derfor saksutredningen ble så omfattende. Samtidig var dette nødvendig for å få saksutredningen så grundig, og tiltakene godt sammensatte. Det er også det vi har fått mest gode tilbakemeldinger på i etterkant, spesielt fra politikerne. Saken var beskrevet så grundig at de forstod hvorfor det var riktig å gjennomføre tiltakene, og hvordan tiltakene hang sammen og måtte vedtas samlet. Jeg er også veldig fornøyd med engasjementet og innsatsen som er vist i denne saken – fra fastleger, kommuneoverlege, politikere og varaordfører som har skrevet gode debattinnlegg i avisene, fra fastlegene som har bidratt godt i både innsiktsarbeid, diskusjoner og skrivearbeid, fra lederne i kommunen som har etterspurt, fulgt opp og lagt til rette for saken gjennom hele prosessen, fra arbeidsgruppa som har bidratt til gode diskusjoner og skrivearbeid, og ikke minst fra kommuneoverlegen som har vært min nærmeste samarbeidspart, og som har vært helt enestående i arbeidet. Vi ville aldri klart å gjennomføre saken med så gjennomgående høy kvalitet uten hennes bidrag!

5) Har du lært noe viktig om fastlegeordningen som du ikke visste fra før?
Jeg har lært en del om finansieringen av FLO og om utdanningsforløpet/spesialiseringen som jeg ikke visste fra før. Men det jeg tenker er det viktigste – altså verdien FLO har for innbyggerne, og fastlegenes rolle i samhandlingskjeden – hadde jeg rimelig god kontroll på fra før.

6) Etter ditt intensive arbeid med FLO i Tromsø, tror du fastlegeordningen vil bestå?
Ja, det tror jeg. Det å ha en fast lege å forholde seg til er gull verdt! Jeg tror tiltakene som er vedtatt av kommunestyret vil avverge krisen på kort sikt, og når tiltakene har fått tid å virke, så vil også det kommunale systemet rundt FLO forbedres betydelig. Men på lengre sikt, er vi fortsatt avhengig av at staten kommer på banen og tar sitt ansvar.

7) Hva er det viktigste du tar med deg fra dette arbeidet?
Det må være den opplevde erfaringen med at en så kompleks og utfordrende sak kan tas ned til overkommelige puslespillbrikker, som igjen kan settes sammen på en forståelig måte som viser hele bildet. Og at dette bildet ble så godt mottatt av kommuneledelsen og politikerne at det ble enstemmig vedtatt. Jeg tar også med meg følelsen av at 100 millioner er skummelt mye penger, og at når pengene bevilges til en sak innebærer det samtidig at de må tas fra en eller flere andre viktige områder kommunen opererer innenfor.

8) Du er farmasøyt, men kunne du tenke deg å være fastlege i stedet?
Jeg må si det er hjertevarmende å se hvor glad fastlegene er i jobben sin og pasientene sine, så om jeg skulle studert på nytt så ville jeg vurdert det. Men jeg ville antakelig valgt det samme om igjen, det er farmasien som ligger mitt hjerte nærmest. Det er mange spennende jobber man kan ha som farmasøyt, og farmasi er en kompetanse det er behov for i mange sammenhenger. Feilbruk av legemidler er et omfattende problem både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som trenger større fokus og innsats for å forbedres. Dette gjelder også i kommunehelsetjenesten, hvor vi har mange pasienter med omfattende medikamentell behandling. Jeg mener farmasøyter har en viktig rolle i kommunehelsetjenesten, og dette er i startgropen for å bli utforsket. Vi er i gang med et prosjekt hvor vi har en farmasøyt i hjemmetjenesten som vi ser allerede gode resultater fra, så det blir spennende å se i årene som kommer hvordan farmasøytenes rolle i kommunehelsetjenesten utvikler seg.

9) Ser du for deg å lede nye arbeidsgrupper i fremtiden?
Ja, nå som jeg har erfaring med å lede arbeidsgrupper, og har fått mange gode tilbakemeldinger på arbeidet jeg har gjort, så ser jeg ikke bort fra det.

Lise Figenschou
1.Landsråd Af Troms