Vi blir eldre, men ingen gjør noe med det ....

Den tyske kanzler Kondrad Adenauer (1876-1967) tilkalte i en alder av 90 år sin lege fordi han hadde lungebetennelse. Legen sa: «Jeg kan ikke gjøre Dem yngre.», hvorpå Adenauer repliserte: «Jeg vet det, jeg vil bare bli eldre!»
To eldre personer på en benk

Susan Jacoby, forfatteren av «Never Say Die: The Myth and Marketing of the New Old Age”, hadde 231219 i New York Times en tankevekkende artikkel om at det at USAs befolkning blir stadig eldre krever at vi tenker igjennom hvordan vi lever nå og kommer til å leve i fremtiden.

En av paradoksene ved USAs presidentkampanjer er at, mens flere av kandidatene er i 80 årene, vies nåværende og fremtidige konsekvenser av en aldrende befolkning lite oppmerksomhet fra samfunnet, pressen eller også politikerne selv.

Som klimakrisen, krever aldringen av en befolkning at vi tenker på hvordan vi lever og kommer til å leve i fremtiden. Når vi konfronterer dette tema med sine mange implikasjoner, fra Medicares manglende evne til å dekke pleiekostnader til de etiske problemstillinger rundt legeassistert død (som på Tysk kalles fridød –«Freitod»), krever det noe av det vanskeligste -å tenke på fremtiden.

I november 2019 rapporterte «National Center for Health Statistics” at fødselsraten blant fødende kvinner var rekordlav -en utvikling som begynte med den finansielle krisen i 2008. På samme tid beskrev JAMA en økt dødsrate i aldersgrupper 25 til 64 år, der hovedårsaken ligger i opoidoverdosering, alkoholisme og suicid.

Dette betyr at om denne trenden fortsetter og om koronaen ikke forstyrrer regnestykket alt for meget, at det blir stadig færre unge og middelaldrende personer til å ta seg av de svakeste gamle. Populasjonen av mulige pleiere i aldersgruppen 45 til 64 år i USA bare forventes å øke med 1% fram til 2030, men populasjonen over 80 år forventes øke med 79%.

Vår ambivalens mot å dette å bli eldre uttrykkes i vår taushet om problemet eller til og med ønsketenkning som: «70 år er de nye 50 år!» -en rosemaling som overser alle seriøse studier som viser hvordan alvorlige sykdommer og funksjonsnedsettelser øker med årene.

For personer over 85 er risikoen for å utvikle Alzheimer 14 ganger større enn de mellom 65 til 69 år. I motsetningen til oppfatningen av USA som et egoistisk samfunn viser det seg ifølge «The Alzheimer Association» at 83% av de eldre får hjelp av familiemedlemmer, venner eller ubetalte frivillige.

Ifølge «The National Institute on Retirement Security” er oppsparte midler gjennomsnittlig $15.000.-. Sosialhjelp pluss disse 15.000.- er lite å leve av de 20 år en Amerikaner gjennomsnittlig er i pensjon.

Det er aldri for sent å gi opp….

Ekstrahert fra Susan Jacoby, forfatteren av «Never Say Die: The Myth and Marketing of the New Old Age”, 231219, New York Times av:

Dag Malm
Tromsø Indremedisinske Spesialistsenter www.tis.no