Resirkulasjon
Første april trådte de «nye» lederne i UNN inn. Poenget er billig – men jeg tar det likevel: Analogien til de tøylesløse vårfestene i det gamle Roma, har vært nevnt.
David Johansen har ønsket seg et bedre UNN, og jeg har tro på hans intensjoner. Det er tatt noen spennende grep i forhold til klinikkstrukturene, med større og mer robuste senheter og ikke minst egne klinikker i Harstad og Narvik. Viktigere enn strukturen er imidlertid tillit og egnethet – også i lederskap.
Derfor må det i dette forum være lov å bringe videre noe av den skuffelsen jeg har fått høre i kollegiet etter at de nye Nivå-2-lederne ble presentert.
Kultur bygges i hodene til folk. Ansatte og ledelse! Når man får muligheten til å lufte litt i topplokket - så kunne dette vært en gedigen mulighet for nykulturbygging.
Jeg ønsker ikke å bli for direkte, men flere enn meg er overrasket og en smule nedslått over en del av de vurderingene som David Johansen har gjort. Direktøren har på sin side vært tydelig på at han mener han hadde plikt til å tilby de avgående lederne nye stillinger på samme nivå, og at det derfor måtte bli et større gjenbruk av lederne fra gammel organisering. Jeg er uenig. Jeg er derimot helt enig i at de aktuelle lederne som alternativt ville blitt «arbeidsledige» i denne omorganiseringsprosessen, hadde rettigheter som videre ansatt i UNN, og at de for alt jeg vet hadde gode avtaler som sikret de samme gode lønnsbetingelsene også, selv om de av ulike grunner måtte tre ut av stilling. Men dette er altså ikke det samme som at de måtte settes inn i nye topplederposisjoner på Nivå 2 i Nye UNN. Det mener altså jeg. Så kan kanskje direktøren si – jammen det må da være veldig dumt på ikke utnytte den ressursen disse lederne innehar når de likevel har rett til videre ansettelser og lønn?
Tja, akkurat det vurderer vi nok ganske ulikt, ville jeg sagt da – hvis noen lurte.
Ja, for vi var mange som faktisk drømte om eksterne utlysninger og ryddige ansettelsesprosesser der kompetanse og personlig egnethet ble tillagt vekt.
Nå må vi bare krysse fingere og tær på vegne av alle ansatte og brukere av sykehusene – lukke øynene, telle til ti og håpe at vi tar feil.
Mer om omstillingene i UNN skriver Marthe Nissen om her.
KI i medisinen – festina lente!
KI er kommet for å bli, og har potensiale til å øke effektiviteten og styrke beslutningene våre som fagfolk. Men implementeringen av KI i medisinen er ikke ukomplisert. Eller for å si det som sant er; det er veldig komplisert. Det er utfordringer med pasientsikkerhet, personvern, bekymringsfulle begrensninger i KI-generatorens datatilgang, manglende nasjonal og kulturell kontekst og nærmest perfekt hallusinering og konfabulering – for å nevne noe. Ukritisk bruk av KI kan også gjøre det vanskelig å opparbeide faglig integritet og kunnskap – spesielt for leger i spesialisering. Overdreven tillit til KI i medisinen, må ikke utfordre tilliten vi har hos våre pasienter. Myndighetene må prioritere det regulatoriske arbeidet og vi som fagfolk må våkne opp og være bevisste våre valg. Troms legeforening arrangerte temakveld om dette 10. januar i år. Et lite referat fra det kan dere lese HER. Norsk forening for allmennmedisin tar saken til debatt på sitt årsmøte i mai i år. Troms legeforening har foreslått at Kunstig Intelligens blir et eget tema i arbeidsprogrammet for Legeforeningens sentralstyre for kommende periode.
Vi skal møte KI med nysgjerrighet og interesse, men også med en nødvendig dose akademisk skepsis. Den «vill vest-tilstanden» som til dels utspiller seg nå, kan ikke fortsette.
Kommunale e-leger
Man kan si mye om Helseminister Jan Christian Vestre, men forsøket på å starte opp med såkalte kommunale e-leger, kommer ikke til å bli stående som en klok vurdering. Planen hans var altså å starte et pilotprosjekt i utvalgte kommuner (deriblant Tromsø) der man skulle opprette «kommunale e-leger» der befolkningen skulle kunne sende inn store og små medisinske forespørsler på e-konsultasjon til en offentlig ansatt e-lege i stedet for til fastlegen selv. Målet skal ha vært å gi bedre tilgjengelighet og demme opp for de helprivate alternativene. Disse legene, som typisk ikke var allmennleger eller i utdanning til det, skulle svare ut etter beste skjønn frem til kl 22, men uten kjennskap til pasienten, og uten å ha tilgang til pasientens journal.
Dette har de to glimrende fastlegene og tillitsvalgte Lise Figenschau og Vanja Poppe Skibenes skrevet kraftfullt om i Nordlys de siste ukene. Første innlegget fikk Nordlys politiske redaktør Maja Sojtaric til å se rødt. Det fikk våre kollegaer til å se blodrødt. Kronikkene er åpne på nordnorskdebatt.no på linkene over, og lesverdige for alle. De belyser en viktig sak på en god måte. Men også fordi de tar et nødvendig oppgjør med en politisk drevet lokalavis. Anbefales lest!
Det er bekymringsfullt hvor langt det var mulig å drive den politiske prosessen i departementet (og Helsedirektoratet?) uten at involverte fagfolk der klarte (eller turte?) å sette foten ned. Det er ikke bra for tilliten til forvaltningen.
Innspill til eksempler på dummere medisinske prosjekt i moderne tid, mottas med takk.
Vestre-klinikken
Det er ingen nyhet at det er et stort og ubrukt arbeidskraftspotensiale i vårt kollegium. Det ser vi på legevakten der noen sykehusleger deltar vesentlig, det ser vi ved ambuleringen, og det ser vi på diverse private sykehus der våre leger bidrar; om det nå f.eks er i Tromsø, Oslo eller Bodø. Grunnene til at folk tar annet arbeid er selvsagt mange og i blant personlige; mer dirkete pasientkontakt, mindre plunder og heft, fravær og vanskelig ledelse, inspirerende team som drar i samme retning, konkrete problemstillinger der man fort ser effekten av det man gjør, og ikke minst; fleksibel arbeidstid og god lønn. Når diskusjonen om de såkalte Vestre-klinikkene kom opp, var det viktig for Legeforeningen å fokusere på at vi trenger robuste løsninger som oppmuntrer til økt aktivitet på lang sikt. Vestre har også vært tydelig på at sykehusene må lære av prosjektet mtp varige effekter.
I beste fall kan vi si at ledelsen har fått erfaring med hvordan ting kan gjøres for å hente ut ekstraressurser i vårt kollegium. Kanskje kan man også lære noe om hvordan deler av virksomheten kan organisere seg smartere; det vil være nyttig i møte med fremtidens personellunderskudd. Noe av løsningene for fremtiden tror jeg vil handle om å tilpasse arbeidssituasjonen mer til den enkelte. Leger lever så forskjellige liv, i forskjellige faser. Det kan arbeidsgiver gjøre nytte av! Noen vil i deler av livet fortsette å jobbe i sykehuset hvis de kan få en dag fri per uke. Noen vil gjøre det samme hvis de får jobbe en dag ekstra. Det må lønne seg å stå på ekstra, og være mulig å jobbe mindre. Dagens UTA-tillegg bidrar ikke til den fleksibiliteten sykehusene og arbeidstakerne trenger.
Først og fremst vil det være fruktbart å øke tilleggene for utvidet arbeidstid og kveld/nattarbeid – slik at de harde vaktordningene får rekruttert og beholdt. Vestre-klinikkene viser oss at mange er villige til å jobbe ut over vanlige tjenesteplaner i perioder hvis betalingen er meget god. Slike tiltak kan også være en del av løsningen for framtiden. Viktig blir det likevel å kjempe for faste ordninger inn i overenskomsten som gir forutsigbarhet for begge parter og en lønn som er bærekraftig og god nok, for alle.
18/12 500
Norske myndigheter må hente flere alvorlig syke og skadede barn fra Gaza! Les mer om vårt initiativ HER.
Vel overstått påske!
Jo-Endre Midtbu
Leder