Allmennlegeforeningen

Artikler om oppstartshåndbok i ALIS

Hvordan tjener man penger som fastlege?

De fleste fastleger i Norge er selvstendig næringsdrivende, og innholdet i dette kapitlet er i hovedsak rettet mot dere.

Dersom du er ansatt i en kommune og har fastlønn er det likevel viktig å kjenne disse prinsippene, fordi kommunens inntekt er avhengig av hvordan du bruker
takstsystemet.

Du finner mer omfattende informasjon om næringsdrift i Legeforeningens håndbok, Veileder for næringsdrivende leger.

Inntekten til fastlegen kommer i hovedsak fra tre kilder, pasientens egenandeler, trygderefusjon og basistilskudd. I tillegg kommer blant annet honorarer fra attestarbeid, legeerklæringer, vaksinering og lønn eller honorar for kommunal deltidsstilling og legevakt.

Egenandeler og refusjon Pasienter må betale egenandel for konsultasjonen og for forbruksmateriell og medisiner. Fastlegen er pålagt å ha priser for dette slått opp på veggen på legekontoret. I tillegg betaler HELFO refusjon for en rekke av de tjenestene vi utfører. Fastleger og fastlegevikarer kan ikke selv bestemme hvor mye pasienten skal betale for konsultasjon hos legen. Prisene for legetjenester er regulert av normaltariffen.  Normaltariffen er en forskrift som inneholder takster som forhandles årlig av Legeforeningen og staten. Legeforeningen har også laget en kommentarutgave som forklarer nærmere hva de enkelte takstene brukes til og hvordan de, ifølge Legeforeningen, skal tolkes. Det er viktig å kunne takstene og bruke dem riktig! Det er nemlig ikke rom for personlige varianter her. Det er vel brukt tid å lese gjennom både takstheftet og kommentarutgaven noen ganger og du bør be om en innføring i takster og takstbruk av legene på kontoret før oppstart i praksis. Er du i tvil om bruken av en takst, spør en kollega eller avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen! Det er ikke alt fastlegearbeid det finnes egne takster for. For eksempel er skriving av dødsattest og fjerning av sting inkludert i konsultasjonstaksten eller sykebesøkstaksten.

For hver konsultasjon, eller annen pasientkontakt, genereres et regningskort. Dette er en oversikt over hva pasienten skal betale til legen og hva legen får i refusjon for arbeidet som er gjort. Regningskortene skal sendes inn til HELFO minst hver 14.dag for utbetaling av refusjon. Hvordan dette gjøres i ditt EPJ-program må du be en kollega om å vise deg.

Legeerklæringer, førerkortattester og andre attester
Attester dekkes ikke av HELFO. Prisen er heller ikke regulert i normaltariffen, men settes fritt av legen. Legeforeningen anbefaler at man tar utgangspunkt i salærforskriften. Salærsatsen fastsettes årlig av staten og per 2020 er denne på 1060 kr/time. Attestarbeid prissettes ut fra medgått tid. Det er den som ber om legeattest eller –erklæring som skal betale for denne. I mange tilfeller er det pasienten, men dersom for eksempel barnevernet ber om opplysninger, er det barnevernet som skal betale. Vi anbefaler at du avklarer betalingen før du skriver og leverer fra deg en erklæring.

Det er egne veiledende avtaler for forsikringsattester – en med forsikringsselskapene og en
med Statens pensjonskasse. Disse er tatt inn i normaltariffheftet.

Attester til NAV/dialog- og samarbeidsmøter
For attester til NAV finnes et eget takstsystem – L-takstene. Disse står i en egen tabell i normaltariffheftet. Tallet bak «L» er ment å gi en pekepinn på hvor mange minutter det tar å fylle ut aktuelle skjema. Den vanligste L-taksten er L1 – som du får for å fylle ut en sykmelding. De aller fleste NAV-skjema som krever legeerklæring har en tilhørende L-takst. Du kan kun bruke L-takstene for de skjemaene/erklæringen som er nevnt i listen. For dialogmøter med arbeidsgiver og NAV benyttes taksten L36 (L35a for avlyste møter.) Andre samarbeidsmøter dekkes av takst 14.

Basistilskudd
Dersom du har en fastlegeavtale med kommunen, har du rett på basistilskudd (regulert av statsavtalen). Basistilskuddet er et tilskudd fastlegen får fra kommunen for å drive praksis. Størrelsen på tilskuddet er avhengig av listestørrelsen. Basistilskuddet omtales ofte som «per capita» tilskuddet, og gir deg en tilskudd per pasient du har på listen. Per capita tilskuddet er per 1 januar 2021 på 499 kroner. Fra 1. mai 2020 ble «knekkpunktstillegg» innført. Dette tillegget er er på 78 kroner per pasient for de 1000 første pasientene på lista. I kommuner med under 5000 innbyggere gis det i tillegg et utjamningstilskudd til fastlegene dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn 1200.

Med handlingsplanen ble det også innført et grunntilskudd fastleger – «Det innføres et grunntilskudd tidsbegrenset til 2 år. Grunntilskuddet innføres fra og med 1. mai 2020 og skal tilsvare basistilskuddet ved 500 innbyggere på listen. Fastleger med en listelengde på under 500 vil ha krav på dette grunntilskuddet i inntil to år dersom de har et listetak på 500 innbyggere eller flere.»

Selskapsform – Aksjeselskap – Regnskap

De fleste fastleger er selvstendig næringsdrivende. Skatteregler, regler for inntektsføring, fradrag av utgifter etc. endres stadig og er for komplisert til å skrive om i denne håndboken. Vi kan bare anbefale at du så raskt som mulig – gjerne før du begynner i praksis – tar kontakt med en regnskapsfører som kan hjelpe deg med dette. Regnskapsføreren kan veilede deg i valg av selskapsform (enkeltmannsforetak eller AS), regnskapsføring og selvangivelse. Du kan også finne mer om næringsdrift i tidligere nevnte Veileder for næringsdrivende leger.

 Dersom du har fastlønn, og din eneste næringsinntekt kommer fra legevakt, er det ikke sikkert du trenger egen regnskapsfører. Du er likevel pliktig å føre ditt eget regnskap fortløpende, og du må sette av penger til skatt, som blir innkrevd i etterkant. Dersom du ligger an til å tjene mer enn kr 50000/år som næringsdrivende bør du likevel sterkt vurdere å ha regnskapsfører fordi du da må levere næringsoppgave sammen med selvangivelsen.