Leger i samfunnsmedisinsk arbeid

Policydokumenter

Policynotat om samfunnsmedisinerens rolle

Hvordan kan vi som forening jobbe for samfunnsmedisinerens rolle og funksjon i kommunene? Les våre elleve forslag for en bedre kommuneoverlegeordning.

1. Kommuneoverlegens plassering i den kommunale organisasjon kan ha betydning for nytteverdien av stillingen

Det er viktig at kommuneoverlegen i det daglige og ved planarbeid er plassert i linje eller stab nær rådmannen. Manglende grunnlag for dialog og kontakt kan hemme muligheten for godt beredskapsarbeid ved kriser og akutte hendelser. Det er også slik at samfunnsmedisinsk rådgiving vil være relevant i forhold til både økonomiske rammer og politisk virkelighet. Kommuneoverlegen bør ha en sentral funksjon når kommunen utarbeider sine strategiske planer, sine budsjetter og sine årsplaner. Her vil kommuneoverlegens brede samfunnsmedisinske kompetanse være uvurderlig når tjenester skal planlegges.

Etter LSA sitt syn må derfor kommuneoverlegen ha en sentral rolle i dette planarbeidet. LSA vil arbeide for at kommuneoverlegenes deltakelse i slikt planarbeid blir høyt prioritert i kommunene. Det er viktig at ressurser utnyttes effektivt og at det utvikles strukturer for samarbeid.

2. Kommuneoverlegen bør ha en sentral rolle i forhold til legetjenestene i kommunen, og en viktig utfordring er å sikre en god fastlegeordning med tilstrekkelig kapasitet og mulighet for samarbeid og samordning med andre kommunale helse- og sosialtjenester

Kommuneoverlegen bør ha en synlig rolle og funksjon å forhold til andre ansatte leger og fastleger, og særlig bør kommuneoverlegene sørge for at samarbeidsutvalget for fastlegeordningen fungerer. En god fastlegeordning som er integrert i kommunehelsetjenesten og inngår i det tverrfaglige arbeidet som foregår i kommunene, gir en god helsetjeneste. Det er viktig at denne ordningen styres av ledere med innsikt i hvordan helsetjenesten fungerer og kan organiseres. Det er i dag ikke akseptabelt med den lave aktiviteten i mange av samarbeidsutvalgene, og kommuneoverlegen har her et ansvar og en viktig forbedringsoppgave. LSA vil arbeide for at dette området styrkes, og søke å bidra til økt forståelse og aksept blant kommuneoverlegene for kommunens spilleregler. Det er imidlertid en forutsetning at kommuneoverlegene arbeider for å komme i posisjon. LSA vil bistå kommuneoverlegene med å få kompetanse, som er en av forutsetningene for slik posisjonering.

 
3. Det må sikres tilgang til kommuneoverlegens samfunnsmedisinske kunnskaper utover vanlig arbeidstid gjennom en etablert beredskapsordning

Kommuneoverlegen har en nøkkelrolle i utviklingen av beredskapsplaner. Mange steder utføres både ROS-analyser og beredskapsplanlegging uten at kommuneoverlegen er delaktig, men "når det smeller", så henter man kommuneoverlegen. Dels synes det sentrale planverket her å være litt for demokratisk der alt er overlatt til den enkelte kommune, og dels synes her å kunne være unnfallenhet fra kommuneoverlegene. Beredskapsplaner og beredskapsarbeid uten deltagelse fra kommuneoverlegene kan bli dårlig når de skal settes på prøve ved øvelser og aktuelle hendelser.
 
Kommuneoverlegen er pålagt særlige plikter 24 timer i døgnet i smittevernarbeidet og psykisk helsevern. I dette lovverket fremkommer tydelig at man har krav på tilgjengelighet til denne typen tjenester.
 
En vaktordning for kommunal samfunnsmedisin er nødvendig for å ivareta oppgavene innen smittevern, beredskap, psykisk helsevern og til dels ledelse av strukturer som skal yte tjenester 24 timer i døgnet. LSA vil prioritere å få dette på plass som en del av utviklingen av interkommunale legevakter.


 4. Det må sikres rom for kommuneoverlegens medisinsk faglige rådgiving i hele den kommunale organisasjonen slik at det skapes muligheter for samordning og samarbeid


Det er nødvendig med en eller flere kommuneoverleger som arbeider tverrfaglig i organisasjonen og prioriterer intern medisinsk faglig rådgiving for å sikre at annet fagpersonell i kommunehelsetjenesten (sykepleiere, fysioterapeuter, psykiatrisk sykepleier, ergoterapeuter, jordmødre) opplever kommunene som attraktive arbeidsplasser. I tillegg kommer medisinsk faglig rådgiving overfor politiske myndigheter, administrasjon og befolkningen. Særlig viktig er medisinsk faglig rådgiving, tilsyn og tverrfaglig innsats i forhold til pleie- og omsorgssektoren, som har vokst betydelig og skal vokse ytterligere de kommende årene.
 
Dette fordrer at kommuneoverlegen har en plassering i organisasjonen som gjør dette mulig, men også at det er satt av tilstrekkelig med tid til denne typen oppgaver.


 5. Ledelse av legevaktsystemet med høy faglighet og god tilgjengelighet bør være en viktig del av kommuneoverlegens oppgaver i kommunen

Skal legevaktene lokalt og interkommunalt kunne driftes over tid med kvalitet, kvalitetssikring og tilfredsstillende internkontrollsystemer, er det viktig at kommuneoverlegen tar denne lederoppgaven alvorlig. I tillegg er det slik at alle helsetjenester bør preges av helhetstenkning, og det bør være en felles ledelse for forebygging og behandling hele døgnet.


 6. Kommuneoverlegestillingen bør ikke være mindre enn 19 timer, og i kommuner med mer enn 10000 innbyggere, bør det være full stilling. Det er behov for å styrke kompetanse og timetall for kommuneoverlegefunksjonene.


 I de fleste kommunene er det mindre enn en kommuneoverlege til å fylle kommuneoverlegens krevende, varierte og omfattende funksjoner. Det er kun i noen få kommuner at kommuneoverlegen har medarbeidere som bistår ham/henne i utførelsen av disse funksjonene. Det er på samme tid både ambisiøst og sårbart når flere lovpålagte funksjoner skal ivaretas av en (ofte i deltidsstilling) person. Etter LSA sin oppfatning er det  et betydelig misforhold mellom de oppgaver som er tillagt kommuneoverlegen og de ressurser som er stilt til rådighet for disse oppgaver. Dette kan være både et rekrutteringsspørsmål og et økonomisk spørsmål. Arbeidsoppgavene til kommuneoverlegene varierer fra kommune til kommune, men omfatter blant annet smittevern, miljørettet helsevern, administrasjon, saksbehandling, budsjettstyring, ledelse av personell, oppfølging av avtaler for næringsdrivende personell, ledelse av legevakt, epidemiologisk overvåking, kvalitetssikring av helsetjenester, utvikling av internkontrollsystemer , medisinsk faglig rådgiving, foreslå ressursfordeling og prioritering, osv.
 
Skal man ha mulighet til å gjennomføre dette, bør det i kommuner med mer enn 10000 innbyggere være full kommuneoverlegestilling. I mindre kommuner kan det aksepteres forholdsmessig lavere stillingsstørrelse, men minimum 19 timer. Man bør i denne sammenheng arbeide for at praksiskompensasjon også må gjelde for stillinger større enn 14 timer.


7. De som tilsettes i kommuneoverlegestillinger, må ha eller skaffe seg spesialitet i samfunnsmedisin.


Arbeidsoppgavene er kompliserte og krever at man har kompetanse innen samfunnsmedisin. Det fordrer at man ved tilsetting i kommuneoverlegestilling stiller krav om spesialitet i samfunnsmedisin eller at kommunen legger til rette for at de som ikke har slik spesialitet, får mulighet til å gjennomføre utdanningsforløpet. Kommunen må også legge til rette for at kommuneoverlegene får anledning til løpende oppdatering og fornying av kunnskaper.


 8. Samfunnsmedisinske oppgaver er viktig legearbeid, og både medisinerutdanningen og etterutdanning for flere legegrupper må i større grad prioritere samfunnsmedisin som et kunnskapsfelt flere bør ta del i

Etter LSA sitt syn er dekningen av kommuneoverleger altfor lav i landets kommuner. En viktig forklaring er manglende rekruttering og det blir derfor en hovedmålsetting for LSA å bedre rekrutteringen.  Medisinerutdanningen er nesten utelukkende individorientert og den nyutdannede lege er i liten grad skikket til å påta seg kommuneoverlegenes grupperettede oppgaver som preger samfunnsmedisinen. Det må være en hovedoppgave å bidra til å gjøre medisinerutdanningen mer rettet mot samfunnsmedisin og at den nyutdannede lege har kompetanse til å prøve seg i en utdanningsstilling for samfunnsmedisin med veiledning og støtte fra en eller flere mer erfarne kommuneoverleger i et nettverk.


 9. LSA vil arbeide for at kommuneoverleger får den nødvendige bistand til å fylle kommuneoverlegefunksjonene og at det etableres tilfredsstillende merkantile støttefunksjoner
LSA vil også arbeide for at uerfarne kommuneoverleger får veiledning

Det er erkjent at kommunelegedekningen er altfor lav i landets kommuner, men med god bistand både faglig og administrativt kan kommuneoverlegens tid frigjøres til de rendyrkede kommunelegeoppgaver. På den ene siden er det i mange kommuner viktig å forbedre de merkantile støttefunksjonene for kommuneoverlegene. På den andre siden må man styrke det faglige støtteapparat rundt mindre erfarne kommuneoverleger.


10.  LSA vil arbeide for å heve den offentlige kommunale leges status for å bedre rekrutteringen og posisjonen i kommunene

Den offentlige kommunale leges status kan heves på ulike måter. Legeforeningen kan bidra til dette på sin måte ved å prioritere kommuneoverlegegruppen både når det gjelder lønns- og arbeidsforhold og ved å profilere og markedsføre funksjonen. I tillegg er det viktig at kommuneoverlegen gjør seg synlig i offentligheten og at kommunen både verdsetter og aksepterer en slik eksponering.

11. LSA vil arbeide for å synliggjøre kommuneoverlegens kompetanse innen det forebyggende og helsefremmende arbeid.

De politiske miljøene har gjentatte ganger meddelt at en ønsker å satse på forebyggende og helsefremmende arbeid. Noe av dette vil kunne skje gjennom det allmenne folkehelsearbeidet. La kommuneoverlegene sammen med helsesøstrene være blant de lokale pådriverne i denne sammenheng. Dette er et område der samfunnsmedisinerne har spesialutdanning og vi ser at de lykkes i flere kommuner. Dette vil likevel bare være en del av det forebyggende og helsefremmende tverrfaglige arbeidet som samfunnsmedisineren utfører i kommunene. Det er viktig å nytte den medisinske fagkompetanse som samfunnsmedisineren har innen forebyggende og helsefremmende medisin.
 

Bakgrunn:

Kommunene er ansvarlige for et vidt spekter av helsetjenester til sin befolkning. Kommunene skal sørge for at innbyggerne får nødvendig helsehjelp og er også ansvarlig for at tilbudene er forsvarlige. For å sikre effektive tjenester vil det være behov for samordning av helsetjenestene samt en samordning med andre kommunale tjenester. Dette gjelder både på system- og individnivå. Et viktig område er planlegging og dimensjonering av fremtidige tjenester. Kommuneoverlegen med sin samfunnsmedisinske kompetanse vil kunne spille en vesentlig rolle som premissgiver og rådgiver slik at kommunene gjøres i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter lov og forskrifter. I velfungerende kommuner vet man å benytte seg av kommuneoverleger med kompetanse og engasjement og vet at kommuneoverlegenes medvirkning er en forutsetning for å sikre kvalitativt gode helsetjenester som arbeider tverrfaglig og helhetlig. Dette er også reflektert i lovgivningen gjennom Lov om helsetjenester i kommunene som sier at kommunene skal ansette en (eller flere) kommunelege(r) til å fylle de oppgaver som er tillagt etter lov eller instruks.
 
Samfunnsmedisin er et viktig fag- og arbeidsområde innenfor det primærmedisinske området. Med jevne mellomrom ser vi kriser og hendelser som entydig viser behovet for dyktige samfunnsmedisinere i kommunene, men også i "fredstid" er det viktig med erfarne samfunnsmedisinere for å skape koordinerte tjenester. Trass i dette får LSA tilbakemeldinger om at samfunnsmedisinerne er plassert i minimale stillinger og til tider i uklar posisjon, og noen ganger forvaltes fagområdet av yrkesgrupper uten medisinsk eller samfunnsmedisinsk kompetanse.

Definisjoner og begreper:

-Kommuneoverlegen vil innbefatte stillingsbenevnelser som kommunelegen, kommunelege 1, bydelsoverlegen, smittevernlegen. Vi har bevisst valgt å bruke samlebetegnelsen "kommuneoverlegen"
 
-LSA : Leger i samfunnsmedisinsk arbeid. En av syv yrkesforeninger i Legeforeningen. Ble stiftet i 1934, og innbefattet den gange distrikts- og stadsleger. Fra 1945 ble fylkeslegene medlemmer, og den fikk da navnet Offentlige lægers landsforening (Oll) . Nå inkluderer foreningen kommuneoverleger, fylkesleger, leger i statsforvaltningen, leger i institusjoner som Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket, leger i NAV (rådgivende overleger) og forsikringsselskaper, leger i media og dels leger i vår forening. Med denne brede sammensetningen ble navnet for få år siden endret til LSA
 
-ROS-analyser: Risiko og sårbarhetsanalyser. Et analyseinstrument som brukes til å kartlegge fareområder i en kommune og hvor stor sannsynlighet det er for at en hendelse skal kunne skje. Brukes som et instrument for prioritering

Med hilsen
Ernst Horgen, 1. mars 2008.