Norsk overlegeforening

Arbeidsliv

Rett til redusert arbeidstid - arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven setter som krav at arbeidstidsordninger skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, herunder stress og tidspress.
Signe Gerd Blindheim

Det skal tas hensyn til den enkeltes selvbestemmelse og faglige ansvar. Arbeidet skal gi mulighet for variasjon og arbeidstakeren skal ikke utsettes for trakassering osv. 

Rett til redusert arbeidstid

Arbeidstakere har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstaker har fylt 62 år eller arbeidstaker av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for dette. Dette fremgår av arbeidsmiljøloven § 10-2, 4 ledd.

Merk at rett til redusert arbeidstid etter denne bestemmelsen ikke innebærer at arbeidstakeren går over til redusert stilling. Det er kun arbeidstiden innenfor den samme stillingsprosent som reduseres. Bestemmelsen gir ikke rett til økonomisk kompensasjon. Lønnen vil bli redusert tilsvarende arbeidstidsreduksjonen. 

Bestemmelsen tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser og eldre eller syke arbeidstakere. Retten er ikke begrenset til dette, men gjelder alle som kan dokumentere helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Helsemessige grunner refererer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakers familie eller nærmeste omgivelser, mens velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær opptil helsemessige eller sosiale grunner, men har en videre karakter. Alternativet tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Foreldre med barn under 10 år og aleneforeldre anses å ha vektig grunn.

Arbeidstidsreduksjonen kan tas ut som kortere dager, hele fridager eller sammenhengende perioder, f.eks i forbindelse med skoleferier.

En forutsetning for denne type arbeidstidsreduksjon, er at den kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiveren. Det vil måtte bero på en konkret vurdering av hvilke følger reduksjonen får i forhold til hvilke ulemper som kan påberopes. Det skal imidlertid mye til for at arbeidsgiver skal kunne nekte en slik arbeidstidsreduksjon med bakgrunn i at det er en vesentlig ulempe.

Det er fastsatt at det skal inngås avtale om en bestemt periode med redusert arbeidstid. Dette innebærer at arbeidstaker ikke kan frasi seg retten til redusert arbeidstid etter eget ønske for så å kreve sin ordinære arbeidstid tilbake før avtaleperioden er over. Arbeidstaker har imidlertid på visse vilkår fortrinnsrett til ledig stilling som vil innebære økning av arbeidstiden.

Redusert arbeidstid – lokalt avtalte seniorpolitisk tiltak

På en del arbeidsplasser har partene lokalt inngått avtaler om ulike typer seniortiltak. Her kan man også finne eksempler på avtaler om redusert arbeidstid ved en viss alder. En modell som er benyttet, blant annet i en del kommuner, er at arbeidsbelastningen reduseres til 80 prosent ved 62 år med bibehold av 100 prosent stilling. Det som er viktig i denne type avtaler er at også stillingsstørrelsen opprettholdes i 100 prosent, slik at man ikke blir gående i en deltidsstilling på 80 prosent de siste yrkesaktive årene. Full pensjon ved oppnådd pensjonsalder krever 30 år i 100 prosent stilling. For langtidsutdannede som leger er det særlig viktig å være oppmerksomme på dette dersom man ikke har full opptjeningstid når man avtaler en seniorordning.

Reduksjon i stilling etter denne type avtaler skjer i praksis på ulike måter. Det kan være reduksjon av daglig arbeidstid, en ukedag fri eller lengre fri i tilknytning til ferier.