Norsk overlegeforening

Jus for leger

Fire ukjente rettigheter (muligens)

Både tariffavtalene og lovverket gir legene mange rettigheter. Her presenteres fire rettigheter som du muligens ikke var klar over, men som kan være veldig nyttig for deg å vite om, dersom situasjonen skulle oppstå.
Innlegget er skrevet av advokatfullmektig Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen
29. april 2021

1. Du er forsikret på reise mellom hjem og arbeid

Leger i sykehusene har en utvidet rett på yrkesskadeforsikring ved reise til arbeidsstedet.

Etter lov om yrkesskadeforsikring er enhver arbeidsgiver forpliktet til å tegne en yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Denne forsikringen dekker skader og sykdommer som en arbeidstaker påføres «i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden».

Det vil mange ganger være vanskelig å avgjøre om skaden faller innenfor lovens grunnvilkår, men det er i forarbeidene slått fast at daglig transport mellom arbeidsstedet og hjemmet faller utenfor yrkesskadeforsikringen, med mindre den skjer i regi av arbeidsgiveren eller er av slik art at den medfører vesentlig økt risiko for skade.

Det følger imidlertid av Legeforeningens overenskomster både med helseforetakene (Spekter) og de private sykehusene (Virke) at sykehusene er forpliktet til å tegne en yrkesskadeforsikring som dekker de hendelsene hvor arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte ordinær reise mellom hjem og arbeidssted. Det samme gjelder ved tjenestereiser.

Yrkesskadeforsikringen gjelder også når arbeidstaker blir skadet som følge av vold og/eller trusler fra pasient eller bruker på fritiden, på grunn av forhold som har tilknytning til arbeidet, og som medfører hel eller delvis arbeidsuførhet eller dødsfall.

Leger ansatt i helseforetakene som er utsatt for en yrkesskade vil også ha rett på at arbeidsgiver dekker kostnader til sykebehandling, helbredelse samt andre nødvendige utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. I tillegg dekkes vesentlige saksomkostninger som har vært avgjørende for å få endret et vedtak i NAV  til gunst for arbeidstaker. Rettighetene til å få dekket disse kostnadene gjelder imidlertid ikke for leger ansatt i private sykehus i Virke-området.

2. Permisjon ved oppdrag i utlandet

Mange leger ønsker i perioder å jobbe med humanitære prosjekter i utlandet. Hvis du jobber på et sykehus, gir tariffavtalen sterke føringer på at du bør få permisjon til slike oppdrag. Du kan også få basislønn i inntil en måned per kalenderår.

Den aktuelle bestemmelsen i Legeforeningens overenskomst med Spekter (helseforetakene) del A2 i § 8.2 slår i første ledd fast at leger «bør gis permisjon uten lønn for å arbeide i internasjonale organisasjoner, Forsvarets internasjonale operasjoner og i norske hjelpetiltak i utviklingsland». En tilsvarende bestemmelse gjelder også i Virke-området (private sykehus).

Når bestemmelsen bruker ordet «bør» gir det en sterk og klar føring fra tariffpartene på at sykehuset forventes å tilrettelegge for at legen får permisjon. Tidligere var dette en «kan-bestemmelse», men ble for en del år siden endret til å være en «bør-bestemmelse». Dette betyr at arbeidsgiver har en klar forpliktelse til å innvilge permisjon, med mindre de har gode grunner for å si nei til en slik forespørsel om permisjon.

I andre ledd framgår det at leger som er knyttet til hjelpeorganisasjoner «kan gis permisjon i inntil 1 måned med basislønn per kalenderår i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstillede». Når bestemmelsen nevner basislønn, innebærer det blant annet at vaktlønn og tillegg for utvidet arbeidstid (UTA) faller utenfor.

Dette er også en kan-bestemmelse, og den er dermed ikke utformet slik at den gir direkte rettigheter for legene, men etter det Legeforeningen erfarer er det vanlig at legen innvilges lønn i slike tilfeller. Dersom legen får lønn fra annen arbeidsgiver i permisjonstiden, skal lønnen gå til fratrekk i den lønnen som utbetales fra arbeidsgiver.

Bestemmelsen regulerer ikke hvor lang tid i forveien du må søke for å få innvilget permisjon, men dersom dette skal være aktuelt, vil det være lurt å ta kontakt med arbeidsgiver så tidlig som mulig.

3. Rett til å beholde fast årslønn ved omplassering

Leger ansatt i sykehusene og som blir omplassert har - under visse vilkår - rett til å beholde sin faste årslønn.

Rettigheten gjelder ved omplassering innen samme sykehus. Hovedvilkåret er at omplasseringen har sin bakgrunn i situasjoner «som ikke skyldes arbeidstakerens forhold». Konkret nevnes tilfeller som sykdom, yrkesskade og rasjonalisering. Omplassering begrunnet i legens generelle utøvelse av arbeidet vil dermed ikke være omfattet.

For leger ansatt i private sykehus gjelder det en begrensing om at arbeidstakeren må ha vært ansatt i minst 1 år. Denne tidsbegrensingen gjelder ikke i helseforetakene.

Ved omplasseringer som faller innenfor disse vilkårene, har legen rett til å beholde sin «faste årslønn» på overgangstidspunktet. Begrepet fast årslønn benyttes ikke i Legeforeningens tariffavtaler i sykehusene. De begrepene som her brukes er blant annet basislønn, minimumslønn, individuelle tillegg, vaktlønn og tillegg for utvidet arbeidstid (UTA).

Det kan derfor ikke legges til grunn at «fast årslønn» skal forstås på samme måte som «full lønn etter oppsatt tjenesteplan», som legene er sikret ved fravær grunnet blant annet i sykdom og fødselspermisjon. Grunnen til den ulike begrepsbruken er at «fast årslønn» er hentet fra et annet tariffområde (Kommunenes Sentralforbund). Det er derfor rettslig noe uklart om UTA og vaktlønn inngår i begrepet.

Legeforeningen har hatt få saker hvor bestemmelsen er brukt. I de få tilfellene har sykehusene praktisert bestemmelsen uten at UTA og vaktlønn inngår, men partene har funnet andre løsninger for å sikre legens lønns- og arbeidsvilkår etter omplassering.

4. Du kan si nei til den sjette ferieuken

Hovedregelen er at arbeidstakere er pliktig til å avvikle ferie. Dette gjelder ikke den sjette ferieuken for arbeidstakere over 60 år.

Noen vil kanskje protestere på at det framstilles som et gode at man kan si nei til en ekstra ferieuke, men grunnen er at de fleste leger vil tape penger på å avvikle den sjette ferieuken.

Ferieloven sikrer alle arbeidstakere over 60 år rett til en ekstra ferieuke. For denne ferieuken har også arbeidstakeren en ensidig rett til å bestemme når den skal avvikles, så fremt arbeidsgiver blir varslet to uker før ferien starter.

Når det gjelder den ekstra ferieuken, gir imidlertid ikke ferieloven rett til feriepenger utover den delen av lønnen som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp, den såkalte G-begrensingen. Seks G tilsvarer i dag drøye 600 000 kroner, som dermed innebærer at alle overleger i sykehusene vil tape penger, dersom de avvikler den sjette ferieuken.

En arbeidstaker vil i utgangspunktet ikke kunne velge å arbeide i ferien. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har en plikt til å sørge for at ferien avvikles. Det finnes noen unntak fra denne regelen. Dette følger av ferieloven, hvor det i § 5 (5) heter at «arbeidstakere gis rett til å motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet».

I forarbeidene til loven går det uttrykkelig fram at denne bestemmelsen også omfatter de situasjoner hvor feriepenger ikke dekker lønnsbortfallet under ferieavviklingen av den sjette ferieuken.

jan.eikeland@legeforeningen.no