Problemstillingen har vært særlig aktuell i debatten om hvilken adgang fastleger skal ha til å reservere seg mot å henvise til abort. Denne
debatten var bakgrunnen for at det såkalte Samvittighetsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon i mars 2015.
Med samvittighetsfrihet menes frihet til å handle i samsvar med ens
samvittighet. Spørsmål knyttet til samvittighetsfrihet er ikke begrenset
til helsesektoren, og utvalget skulle se på mulige konflikter også på andre områder innenfor arbeidslivet.
Samvittighetsutvalget publiserte en NOU (NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet) i september 2016, som nå er sendt på høring. I denne artikkelen gjengir vi deler av utvalgets hovedbudskap.
Gjeldende rett
Utgangspunktet er at en arbeidstaker har plikt til å utføre de arbeidsoppgavene som følger av arbeidsavtalen. Å nekte å utføre en slik arbeidsoppgave, er et avtalebrudd. Unntak krever et særskilt rettsgrunnlag. Spørsmålet er i hvilke tilfeller samvittighetsfrihet kan utgjøre et slikt grunnlag. Samvittighetskonflikter i arbeidslivet kan typisk ha form av at man nekter å utføre handlinger fordi man mener de er moralsk uakseptable. Når en arbeidstaker ønsker å reservere seg mot å gjøre en oppgave, oppstår spørsmålet om arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for dette ved å frita arbeidstakeren fra oppgaven.
Samvittighetsutvalget viser til at de internasjonale og nasjonale reguleringene som har betydning for samvittighetsfrihet i arbeidslivet er omfattende og komplekse. Problemstillingen berører mange rettsområder. Samvittighetsfriheten er omtalt både i Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 og i FNs konvensjon om
sivile og politiske rettigheter artikkel 18. Det følger av Menneskerettsloven § 2 at disse konvensjonene er gjort til norsk lov. Diskrimineringsvernet har også betydning. I norsk rett er ikke samvittighetsfrihet regulert generelt, men enkelte situasjoner er omfattet av særregulering. I helsesektoren er det lovfestet adgang til, eller mulighet for, reservasjon ved abort, omskjæring og forskning på fostervev.
Samvittighetsutvalgets anbefalinger
Er det behov for mer lovgivning om reservasjonsadgang? Nei, mener utvalget. Unntak er dersom det i et konkret spørsmål er helt spesielle forhold som taler for lovregulering. På ett område mener imidlertid et samlet utvalg at det er behov for ny lovgivning. Det er dersom aktiv dødshjelp blir vedtatt som en pasientrettighet. Utvalget viser til at for en del helsepersonell vil aktiv dødshjelp oppleves som både galt i seg selv og i strid med helsefagenes profesjonsetikk. Derfor mener utvalget at helsepersonell bør få reservasjonsrett mot å utføre og delta ved aktiv dødshjelp dersom aktiv dødshjelp skulle bli vedtatt som en pasientrettighet. Generelt mener utvalget at samvittighetsspørsmål som involverer «liv og død» - spørsmål påkaller spesiell beskyttelse.
Utvalget anbefaler at lovreguleringen beholdes som i dag for abortinngrep. Det bør etter utvalgets syn kunne legges til rette for fritak for forskning på fostervev uten at dette er lovfestet. Ved revisjon av bioteknologiloven bør den aktuelle lovbestemmelsen vurderes. Lovbestemmelsen om omskjæring av gutter er ifølge utvalget så vag og skjønnsmessig at en fremtidig evaluering av loven bør innebære å vurdere om bestemmelsen bør presiseres gjennom forskrift eller oppheves til fordel for bruk av lokalt skjønn hvis noen ønsker å reservere seg.
Utvalget argumenterer for at ny lovgivning ikke nødvendigvis er den
beste løsningen på dilemmaer ved reservasjon. En del av argumentasjonen er at lovregulering kan føre til at problemer som kunne ha blitt løst i praksis ved arbeidsplassen, blir gjort om til en rettslig problemstilling, og det kan medføre manglende fleksibilitet ved løsning av konflikten. Anbefalingen er at samvittighetskonflikter løses mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Utvalget anbefaler generelt at arbeidsgivere er fleksible og tilrettelegger for at arbeidstakere kan unngå oppgaver som er i strid med deres samvittighet. Det forutsettes imidlertid at dette ikke i vesentlig grad går utover andre viktige hensyn.
Tre hovedkriterier
Utvalget foreslår at tre grunnleggende kriterier bør stå sentralt i vurderingen av samvittighetsbasert fritak i arbeidslivet. Disse tre hovedkriteriene gir veiledning når den enkelte arbeidsgiver skal ta stilling til en forespørsel om samvittighetsfritak. I dette ligger krav til gjensidig vilje til å forstå og finne løsninger som er til minst mulig ulempe for de berørte partene:
1. Bygger arbeidstakerens ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?
Utvalget legger til grunn at dette kriteriet alltid må være oppfylt hvis reservasjon skal være aktuelt. Det stilles med dette noen krav til den enkeltes samvittighet for at den skal kunne gi grunnlag for å nekte å utføre arbeidsoppgaver. Det må i tillegg gjøres forståelig for andre at den aktuelle arbeidsoppgaven fører til en samvittighetskonflikt. Kravet til forståelighet vil være avhengig av situasjonen, og det kan ikke oppstilles entydige kriterier.
2. Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart? Utvalget viser til at hvilke og hvilken grad av byrder som tredjepart bør kunne tåle, vil være et omstridt spørsmål. For eksempel skal det etter lov om rituell omskjæring av gutter tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep, men bare så lenge dette ikke hindrer et forsvarlig tilbud. Redusert tilgang til et tilbud eller en tjeneste er en potensiell negativ konsekvens som kan gjøre reservasjon uakseptabelt.
3. Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for
arbeidsgiver og kollegaer? Spørsmålet her er hvor store ulemper arbeidsgiver og kollegaer skal måtte tåle. Utvalget viser som eksempel til at for å opprettholde ønsket tjenestetilbud, kan det hende arbeidsgiver må endre turnuser og arbeidsplaner. Dersom slik tilrettelegging er kostbar eller på annen måte er spesielt krevende for arbeidsgiver, vil det tale mot at reservasjon innvilges. Kravet om reservasjon står sterkere dersom flere kriterier er oppfylt. Som nevnt, forutsetter utvalget at det første kriteriet må være oppfylt. Dersom alle de tre kriteriene er oppfylt, mener utvalget at samvittighetsfritak normalt bør kunne skje, og at det må anføres tungtveiende hensyn for å konkludere motsatt.
Mer informasjon på regjeringen.no.