Legeforeningens formål er på best mulig måte å legge til rette for at leger kan få gjort jobben sin. Dette innebærer også å sikre at legens rettigheter, trygghet og sikkerhet blir ivaretatt. Disse oppgavene blir særskilt viktige i krisesituasjoner som en alvorlig pandemi. Situasjonen har stilt krav til at vi omstiller oss for å yte bistand av minst like god kvalitet på nye måter og på nye flater. Både bistand til den enkelte lege, påvirkningsarbeid og forhandlingsarbeid måtte fortsette, med økt styrke.
Drøftingsmøter på nett
Tilfanget av covid-relaterte henvendelser fra medlemmene var formidabelt. Om lag 560 slike saker kom inn i perioden fra mars til juni. Dette kom i stor grad på toppen av normalt sakstilfang som er om lag 5000 saker årlig. Sekretariatet var heldigvis i front når det gjaldt digitale investeringer i forkant av pandemien, noe som gjorde at vi var bedre rustet enn mange andre virksomheter til rask overgang til heldigital sakshåndtering. På kort tid ble rutinene lagt om til stor grad av klientmøter på skjerm. Til og med drøftingsmøter med arbeidsgiver i oppsigelsessaker og bistand i forbindelse med avhør i straffesaker ble gjennomført på nett – noe som var ganske utenkelig bare noen uker tidligere.
Digitale møter blir ikke alltid en fullgod erstatning for fysiske møter. Men tid spart på reising innebærer mulighet for å kunne stille raskere og mer fleksibelt i mange situasjoner.
Påvirkningsarbeid
Pandemien utløste et skred av lov- og forskriftsendringer i mars og april. De fleste kom på høring, men flere med frister på en til to dager. Legeforeningen etablerte et apparat for å kunne vurdere og gi innspill til disse regelverksendringene til tross for svært knappe frister. Et team på tvers av sekretariatet med både kommunikasjonsfolk, leger, jurister og statsvitere – i tett samarbeid med både tillitsvalgtapparat og fagakse - bidro til å få på plass hensiktsmessige ordninger og legge press på områder der ting ikke fungerte, for eksempel mangelen på smittevernutstyr og uhensiktsmessige begrensninger i utreise for helsepersonell. En egen nettside ble satt opp – og denne ble raskt en "primærkilde" for ikke bare medlemmer og tillitsvalgte, men også media og myndigheter for å skaffe oversikt over aktuelle covidsaker i en kaotisk tid.
Ny måte å drive forhandlinger på
En av de første utfordringene vi møtte på var behov og ønsker fra arbeidsgiversiden om egne arbeidstidsbestemmelser tilpasset den akutte situasjonen. Flere avtaler ble inngått på kort tid uten særlige forhandlinger – i KS , Oslo kommune og Staten – felles for alle arbeidstakere. Da det kom ønsker både fra foretakstillitsvalgte og ledelsen i sykehus og RHF om en sentral "covid- avtale", så vi imidlertid behov for en avtale spesielt tilpasset sykehuslegenes arbeidssituasjon. Denne måtte forhandles helt digitalt, gjennom utallige videomøter tidlig og sent. I forhandlinger er relasjonen til motparten viktig. Det ligger mye informasjon i fysiske møter – blikkontakt, kroppsspråk, "atmosfæren" i rommet og subtile signaler som vanskeligere fanges på skjerm. Fysisk tilstedeværelse gjør det også enklere å sette sammen ulike møtearenaer – møter blir svært ulike om det er kun forhandlingsledelsen eller hele delegasjonen som møtes. Nedsettelse av ad hoc arbeidsgrupper er en annen møteform som ofte brukes i tradisjonelle forhandlinger. Variasjonene mellom disse arbeidsformene er ikke umulig, men blir ikke like naturlig eller effektivt på digitale flater. Tross disse utfordringene gjennomførte Legeforeningen og Spekter konstruktive forhandlinger om covid-avtale, med enighet.
Det var uansett en lettelse at forhandlingene i hovedoppgjøret i høst kunne skje "hybrid", det vil si med små delegasjoner som møttes fysisk og resten av forhandlingsdelegasjonen tilgjengelig på teams.
Tillitsvalgtopplæring
Sekretariatet driver til enhver tid omfattende tillitsvalgtopplæring. Dette er også løftet av sentralstyret, som har tillitsvalgte som ett av sine satsingsområder. Også denne opplæringsvirksomheten måtte brått omstilles fra mars. Det ble vanskeligere for leger å møtes fysisk – på grunn av både nasjonale, lokale, arbeidsgiverpålagte og egenpålagte reiserestriksjoner. Legeforeningen har gjennomført mange digitale forelesninger og kurs det siste halve året.
Verdien av å møtes fysisk har vært sterkt understreket av Legeforeningens politiske og administrative ledelse. Det har derfor vært gjort mange forsøk på tilrettelegging for dette, særlig hybride modeller med noen tilstedeværende og resten på skjerm. I skrivende stund er vi tilbake til rent digitale arrangement på grunn av smittesituasjonen.
Nye muligheter for effektiv informasjon til og fra tillitsvalgte
Bruken av Teams har også ført til nye muligheter for å holde tillitsvalgte tettere informert. Tilsvarende gir det også Legeforeningen helt avgjørende informasjon for forhandlings- og påvirkningsarbeid sentralt. På flere områder har det vært langt hyppigere og tettere kontakt med foretakstillitsvalgte. Et eksempel var kontakten med foretakstillitsvalgte som opplevde utfordringer med krevende lokale prosesser forut for den sentrale covidavtalen. Dette var en stressende situasjon med press fra arbeidsgiver og omgivelser som gjorde tillitsvalgtrollen krevende. Løpende rådgivning ble gitt i samarbeid mellom lederne fra Of og Ylf, samt sekretariatet. Da den sentrale avtalen var på plass kunne det raskt og effektivt samles til møter for å gi lik informasjon landet rundt.
Veien fremover
Vi håper alle på en normalisering av våre muligheter til å møtes ansikt til ansikt igjen. Denne krisen viser verdien av nettopp dette. Samtidig vil Legeforeningen, medlemmer og tillitsvalgte nyte godt av den innovasjon og effektivisering denne massive digitaliseringen har medført. Brukt klokt i kombinasjon med fortsatt møter mellom mennesker vil vi som organisasjon komme styrket ut på den andre siden.