Høring - Prosedyrer for rusmiddeltesting

04. mars 2014

UTKAST 
Helsedirektoratet 
postmottak@helsedir.no


Deres ref.:                                        Vår ref.:                                  Dato: 22.4.2014

                                                           

Høringsuttalelse utkast til prosedyrer for rusmiddeltesting

Helsedirektoratet ber om høring på «Prosedyrer for rusmiddeltesting». Det etterspørres synspunt på faglig innhold og om det er andre moment som burde vært omtalt. Videre er det bedt om spesiell tilbakemelding på å skille mellom prøver tatt i medisinsk øyemed og prøver tatt for kontrollformål er hensiktsmessig, og om dagens praksis er i overensstemmelse med forslaget til prosedyrer.  

Legeforeningen mener at utkastet til prosedyrer generelt er godt. Dokumentet oppfattes som enkelt, lett lesbart og med ryddig målsetning.  

Faglig innhold og andre områder som burde være omtalt
Det savnes en beskrivelse av utfordringene og dilemmaene med observerte urinprøver, spesielt sett fra pasientens synpunkt.

  • Prøvetaking skjer i en del sammenhenger hvor rammene er uklare. Dette gjelder spesielt prøvetaking av ungdom, initiert av foreldre eller skole. Det savnes en avklaring av rammer for slik prøvetaking. Kan slike prøver rekvireres og i tilfelle av hvem? Er slik prøvetaking et fornuftig tiltak og på hvilke premisser?
  • Kliniske/praktiske eksempler kunne gjerne vært inkludert i dokumentet, gjerne for alle de ulike sakskategoriene og eksempelvis som et eget kapittel.
  • Prosedyren gir ikke noe klart svar på om prøver tatt for kontrollformål må tas av et akkreditert senter. Slik praksis ville sikret korrekt prøvetaking og sikring av hele kjeden.

Inndeling medisinske forhold og kontrollforhold
Legeforeningen mener det er hensiktsmessig å opprettholde et skille mellom prøver til medisinsk diagnostikk/oppfølging/behandling og prøver til bruk i kontrollformål, selv om skillet ikke alltid er skarpt.  Dersom et positivt prøvesvar alene skal kunne legges til grunn for sanksjoner, må prøven følge rettstoksikologiske prinsipper. Samtidig er det viktig å påpeke at et negativt prøvesvar på en medisinsk prøve kan brukes hos prøvegiver i et kontrollopplegg forutsatt at dette er i tråd med gjeldende lovverk.  

Overensstemmelse med dagens praksis
I forslaget til prosedyrer står det at prøver for kontrollformål handler om tester hvor positivt svar kan føre til sanksjoner eller tap av rettigheter – herunder førerkort, arbeid og bæretillatelse for våpen.  

Dette bryter med dagens praksis på noen områder. Eksempelvis når det gjelder førerkort, kan prøver som i utgangspunktet er tatt på medisinsk indikasjon i oppfølging av rusmisbruk være med på å danne grunnlag for melding til Fylkeslegen om at de helsemessige kravene til å inneha førerkort ikke er oppfylt. Dette er en vurdering av pasientens helsetilstand, og medisinske rusprøver må kunne inngå i helhetsvurderingen. I gjeldende retningslinjer for Fylkesmennene ved behandling av førerkortsaker (IS-2070), står følgende under kapittelet om rusmiddellidelser:

Kontrollene vil oftest basere seg på klinisk inntrykk, samt eventuelt urin-, blod- og/eller andre prøver. (…) Vurdering av dispensasjonsspørsmål er ingen strafferettslig vurdering. Det må i disse sakene foretas en skjønnsmessig vurdering av validiteten og konsekvensene av de prøvesvar som foreligger. En dispensasjonsvurdering skal ikke bygges på prøver alene, men på en kombinasjon av klinisk og laboratoriemessig verifikasjon av opphørt skadelig bruk. 

Man må unngå at prosedyren legger føringer som kan avskjære muligheten for å legge medisinske prøver til grunn i en helhetsvurdering for eksempel av om en person er skikket til å inneha førerkort eller bære våpen.  

Øvrige kommentarer:

  • Punkt 7.1: Her må det helt tydelig og entydig fremgå at hurtigtester ikke kan benyttes som grunnlag for negative sanksjoner. Slik det er skrevet nå («Av rettssikkerhetsmessige hensyn bør slike tester aldri benyttes som grunnlag for sanksjon») er det rom for å tolke dette som at det i enkelte tilfeller kan benyttes.
  • Punkt 12.1: her må man spesifisere setningen «Svar på screeninganalyser med immunologisk metode skal kun oppgis som…». Screeninganalyse kan også være en kvantitativ, spesifikk metode og dermed kan analyseresultatet oppgis som tallverdi.
  • Punkt 15: Ad siste kulepunkt vedrørende rådgivende lege. Her bør også klinisk farmakolog oppføres da dette er legespesialister med kompetanse på fortolkning av analyseresultater.
  • Under overskriften «Prøver for kontrollformål» (s.5) kunne man også nevne NAV som rekvirent i forhold til gravide som leverer urinprøver etter avtale for å vise at de ikke inntar rusmidler i svangerskap, hvilket ville kunne føre til tvangsinnleggelse etter Helse- og omsorgstjenesteloven i kommunene § 10-3.
  • Det er nylig publisert en oversikt over hvilke laboratorier som utfører rusmiddelanalyser (Westin AA, Espnes KA, Larsen RA, Bjånes TK, Berg JA, Spigset O. Rusmiddelanalyser i Norge. Bioingeniøren 2014;2; 17-22). En henvisning til denne artikkelen vil kunne være nyttig. 

Den norske legeforenings sentralstyre,
etter fullmakt

Geir Riise
generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
fagdirektør

 

Saksbehandler

Kari Schrøder Hansen | Medisinsk fagavdeling