Direktoratet for e-helse
Deres ref.: E-helse 15/56
Vår ref.: 15/6444
Dato: 10.02.2016
Høring - Teknisk standard for kritisk informasjon
Direktoratet for e-helse har sendt på høring teknisk standard for kritisk informasjon. Høringen omhandler ikke diskusjon av innholdet, men datamodellen for kritisk informasjon tenkt brukt til integrering av systemer og overføring av informasjon mellom dem.
Det ønskes at høringsinstansene spesielt gir tilbakemelding på følgende områder:
• Det ønskes derfor tilbakemelding på om det ønskes en mer generisk informasjonsmodell som lettere kan gjenbrukes i eget EPJ -/fagsystem og på hvilke områder (eller for hvilke informasjonskategorier/-elementer) dette gjelder.
• Er det ønskelig (slik det er skissert) at informasjon om ATC-kode, virkestoff og virkestoff-id følger med når informasjon om en legemiddelmerkevarereaksjon leses fra Kjernejournal?
• Er det ønskelig med et grensesnitt på HL7 FHIR og hvilket av de to grensesnittene(nasjonalt eller HL7 FHIR) er det mest sannsynlig at en vil støtte dersom begge gjøres tilgjengelig?
Legeforeningen er av den oppfatning at for å få til ekte interoperabilitet mellom kliniske IT-systemer behøves både en lik informasjonsmodell og lik terminologi i samtlige systemer. Konsistente data er det sentrale i klinisk bruk, men også enkel og effektiv presentasjon, slik at vi unngår ulempene vi har hatt med dagens meldinger – mulighet for tolkninger av standarden som har gitt forskjellige visninger i systemene, med utfordringer i praktisk bruk for legene som konsekvens. Legeforeningen forstår at dette kan være krevende for leverandørene – hvis man skal tett integrere skriv/les informasjon på tvers av systemer mister leverandøren faktisk frihet, man bygger en felles løsning sammen.
Ved registrering av reaksjon mot legemiddel kan man registrere reaksjonen mot enten produkt, virkestoff, eller ATC i KJ. For at informasjonen skal kunne gjenbrukes av EPJ må informasjonen dermed overføres. Hvis virkestoff-ID er tilstrekkelig til å mappe tilbake for å vise ATC og virkestoff i EPJ kan dette være tilstrekkelig. Men jo mer som sendes, jo potensielt svakere ytelse og mer kompleksitet. Samtidig må man ivareta eventuelle strategiske effekter i leverandørmarkedet.
Slik Legeforeningen oppfatter informasjonsmodellen finnes mulighet til å koble flere virkestoff og separat flere VirkestoffID til en overfølsomhetsreaksjon, uten å koble sammen VirkestoffID og Virkestoff. De burde ha vært koblet. I informasjonstabellene står det: "Bruk: Virkestoff og VirkestoffID skal alltid oppgis sammen.» Men modellen gir mulighet til å registrere de separat slik vi tolker den.
Informasjonsmodellen legger legemiddel som en avledning av både legemiddelreaksjonen generelt (ATC) , LegemiddelMerkevareReaksjon (Virkestoff og/eller VirkestoffID, Merkevare el MerkevareID), hjelpestoffreaksjon (Virkestoff og/eller VirkestoffID), Virkestoff (-reaksjon?) (Virkestoff og/eller VirkestoffID) og Andre reaksjoner (allergener (som også finnes i hjelpestoffer: egg f.eks). Vi tror det vil medføre at en spørring fra en LIB må spørre inn flere steder i modellen pr. føring, isteden for kun ett sted. Vil dette påvirke ytelse? Man kunne lagt overfølsomhetsreaksjon/Annen reaksjon som en avledning av et Virkestoff/ hjelpestoff/allergen (kodet som ATC kode, Virkestoff, VirkestoffID, MerkevareID, Merkevare eller allergen), og da bare hatt ett sted LIB-spørringen må forholde seg til, og bare ett sted man registrerte Meta-data isteden for 2.
"Type registrering" har entitetene "Opprettet, Endret, Verifisert, Avkreftet» (ser ut som en teknisk entitet, ikke klinisk). Samtidig har vi "Sannsynlighet/ visshetsgrad" med entitetene «Bekreftet, Sannsynlig, Mistenkt». Fra et klinisk ståsted anser Legeforeningen at "avkreftet" passer bedre inn i "sannsynlighetsgrad" enn i "type registrering".
Legeforeningen mener det er viktig med spesiell oppmerksomhet på valg av standarder som kan gi en strategisk effekt i leverandørmarkedet. Dette kan gi positive effekter for våre norske leverandører som ønsker å etablere seg utenlands, eller utenlandske leverandører som ønsker å etablere seg i Norge. FHIR ser ut til å etablere seg raskt som en standard i bransjen, og således bør også kritisk informasjon tilby et FHIR-basert grensesnitt. En bør være forsiktig med "extensions" - avvik fra standarder skaper ofte problemer - men kan være nødvendig for å få det til å fungere. Samtidig bør man imidlertid melde inn disse til HL7, slik at man kan være med på å påvirke neste versjon.
Vi ser ikke at det foreligger noe datagrunnlag for å implementere et system for å abonnere på endringer. Legeforeningen mener at dersom man skal ha en abonnementsordning der man velger hvilke endringer man vil abonnere på, er det fordelaktig at dette inngår i informasjonsmodellen og meldingene basert på den. Alternativet ville vært at man laget en egen melding - for eksempel kalt abonnement - der man sa ifra hvilken informasjon man vil bli varslet om endringer i.
Med hilsen
Den norske legeforening
Geir Riise
Generalsekretær
Bjarne Riis Strøm
Avdelingsdirektør