Sollien ble Akademikerleder etter forslag fra Legeforeningen og det ville være en fordel for henne og for Legeforeningen at hun kunne ha fortsatt god kontakt med styrets virksomhet etter at hennes sentralstyreperiode er over 31. august 2017. Akademikerne er i år 20 år og det er første gang en lege innehar posisjonen som Akademikernes leder. Begrunnelsen for ønsket om å gi observatørstatus til Sollien som Akademikernes leder er at hun bør kjenne til sakene og prosessene i Legeforeningen. Å følge Sentralstyret vil gi den beste anledning til dette. Legeforeningens president har en viktig observatørplass i Akademikernes styre. Sollien er allmennlege, men intensjonen er at hun skal være observatør som Akademikerleder og dermed ikke ha rollen som interessepåvirker for allmennmedisin. Til informasjon satt
forrige Akademiker-leder Knut Aarbakke en lengre periode som sentralstyremedlem i Samfunnsviterne parallelt med vervet som Akademikernes leder.

Det er tale om et spørsmål av prinsipiell karakter da det dreier seg om en fast observatørstatus i alle saker, og med et tidsperspektiv som potensielt kan strekke seg over mange år. Det vil potensielt være en mer langvarig representasjon enn for de valgte styreposisjonene.
Sentralstyret har i avveiningen falt ned på at argumentene for å gi observatørstatus i sentralstyret til Sollien som Akademikerleder er klart større enn ulempene. Vedtaket ble fattet mot en stemme.

Sentralstyrets mandat er gjennom lovene gitt av landsstyret. Spørsmålet man må stille seg er om landsstyret ville mene at etableringen av en slik ordning er noe Sentralstyret kunne gjøre etter eget initiativ. Sentralstyrets vurdering er at en slik ordning må forelegges landsstyret for diskusjon og vedtak.